Sosionomstudent i samtale.

Helse- og sosialfag – meistring og myndiggjering

Mastergrad

Masterutdanninga gir deg kunnskap om korleis du som sosial- og helsearbeidar kan bidra til at brukarar kan meistre utfordringar i ulike tilstandar og livsfasar. Gjennom fokus på relasjonsorientert brukarretta kommunikasjon, samarbeid med brukarar, pårørande og andre profesjonelle lærer du kva som kan fremje utvikling, meistring og myndiggjering (empowerment). Du vil få omfattande innsikt i korleis strukturelle forhold bidreg til ulike vilkår for meistring for ulike brukargrupper. 

Studiet vil bidra til at du utviklar kunnskap, ferdigheiter, haldningar og etisk medvit, for å fremje eigen meistring og myndiggjering i din profesjonelle rolle.

 

  • Heiltid, Samlingar
  • Varigheit 4 semester (2 år)
  • 120 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav
    • Bachelorgrad i helsefag, sosialfag eller pedagogiske fag.
    • Cand.mag.-grad med relevant fagsamansetjing.
    • Annan relevant grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang.

    For dei to siste punkta er det krav om at studiet har 80 relevante studiepoeng, derav 20 studiepoeng på fordjupingsnivå.

  • Studieplan

Praksis og utveksling i utlandet

Som student ved master i Helse- og sosialfag – meistring og myndiggjering kan du etter søknad få godkjent relevante emne gjennomført ved universitet eller høgskular i utlandet.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Masterstudiet rettar seg mot både helse- og sosialsektoren. Det tverrfaglege studiemiljøet gir studentane ein annan lærings- og danningsprosess enn reine sosial- og helseutdanningar. Møte med ulike faglege perspektiv er ei viktig målsetting med studiet. Masterstudiet kan gjennomførast som heiltidsstudium over to studieår, eller som deltidsstudium, fortrinnsvis over fire studieår. Det er høve til å starte studiet både haust og vår, men dersom ein vil gjennomføre studiet som fulltidsstudent over to år, må ein starte i haustsemesteret. Alle emne med 15 studiepoeng vil gå over eit semester, medan emne med 30 studiepoeng vil gå over to semester. 

Samlingane er lagt til Høgskulen i Volda. Mellom samlingane vil samarbeidet mellom lærar og student foregå nettbasert med hjelp av e-læringsverktøy (Canvas). Emna vil bli arrangert slik at fulltidsstudentar til vanleg kan følgje to emne på 15 studiepoeng i kvart semester.

Aktuelle yrke og vidare studium

Masterprogrammet legg vekt på å gi studentane eit godt grunnlag for profesjonsrolla, undervisning og førebyggjande arbeid. Særleg er slik kompetanse etterspurt i helseføretaka. Studiet vil også gi deg grunnlag for å leie og utvikle helse- og sosialtenester med slik profil.

Fullført mastergrad gir grunnlag for å arbeide med forsking og utgreiingsarbeid (FoU), og kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudium.

Vil du bruke utdanninga i skuleverket, kan du byggje på med eittårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Tidspunkt for oppmøte og samlingar

MEI301 Meistring og myndiggjering - samhandlingsperspektivet

Samlingar haust 2021: veke 34, 39 og 43. Undervisninga er lagt til 3 vekesamlingar, med fire undervisningsdagar (måndag-torsdag) og ein studiedag (fredag) på kvar samling. Andre samling er digital. Det er krav om deltaking på 2 av 3 samlingar (eller 65% av tida på samlingane), både fysisk og digitalt frammøte gjeld.

1. undervisningsdag: måndag 23. august, kl 09:45 på Volda Campus Arena, Sosialt rom, sjå kart HER.

Volda Campus Arena er den nye idrettshallen som ligg inne på høgskuleområdet. Rommet ligg på gateplan, til høgre når ein går inn hovudinngangen.

 

RUS301 Rus som kulturelt og sosialt fenomen

Samlingar haust 2021: veke 35, 40 og 44. Undervisninga er konsentrert til tre vekesamlingar, med fire undervisningsdagar på kvar samling, tysdag-fredag. Den femte dagen (måndag) er studiedag. Det er krav om om deltaking på Artikkelseminar og gruppearbeid knytt til dette.

Første undervisningsdag: tysdag 31. august, kl 09:15 på Volda Campus Arena, Sosialt rom, sjå kart HER.

Volda Campus Arena er den nye idrettshallen som ligg inne på høgskuleområdet. Rommet ligg på gateplan, til høgre når ein går inn hovudinngangen.

 

POL301 Politikk, folkehelse og livsløp - Overordna perspektiv

Samlingar haust 2021: veke 37 (måndag-onsdag) og 45 (tysdag-torsdag). Undervisninga er konsentrert til to vekesamlinga, med tre undervisningsdagar på kvar samling. Det blir lagt opp til fleire mindre arbeidskrav (oppgåveinnleveringar) gjennom semesteret. Godkjende arbeidskrav er vilkår for å framstille seg til eksamen.

Introduksjon: videomøte fredag 20. august kl 14:00-16:00. Lenkje til videomøtet finn du i Canvas. 1. undervisningsdag: måndag 13. september, kl 09:15 på Aasen 106.

 

MEI303 Forskingsmetode og vitskapsteori og MEI304/MEI305 Masteroppgåve

Samlingar haust 2021: veke 33 og 42, og 47. (måndag-fredag). Det er integrert opplegg mellom emna. Masteroppgåva har i tillegg to korte samlingar vår 2022: veke 3 og 11 (måndag-tysdag)

1. undervisningsdag 2021: måndag 16. august, kl 11:30 på Aasen Aud.

Studieplan

Helse- og sosialfag – meistring og myndiggjering (heiltid)

Studieprogram: 
Mastergradsstudium i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering
Studienivå: 
Master
Studiepoeng: 
120
Studielengd: 
4 semester
Kull: 
2021
Studieplassar: 
20
Studietype: 
Mastergradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav
  • Bachelorgrad i helsefag, sosialfag eller pedagogiske fag.
  • Cand.mag.- grad med relevant fagsamansetjing.
  • Annan relevant grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang.

For dei to siste punkta er det krav om at studiet har 80 relevante studiepoeng, av desse 20 studiepoeng på fordjupingsnivå.

Opptak til avsluttande oppgåveemne:

Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje undervisningsopptak til dei avsluttande emna MEI303 Forskingsmetode og vitskapsteori og MEI304/305 Masteroppgåve. De obligatoriske emna, MEI301 og MEI302, må vere fullførte med karakteren C eller betre for å få opptak til dei avsluttande emna. Ved rangering tek ein utgangspunkt i karakterane på dei obligatoriske emna. Deretter blir søkjarane rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterar på alle emna søkjarane har gjennomført i mastergradsstudiet sitt. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved loddtrekning.

Om studiet

Denne mastergradsutdanninga gir deg kunnskap om korleis du som sosial- og helsearbeidar kan bidra til at brukarar kan meistre oppgåver og ansvar i ulike tilstandar og livsfasar. Gjennom studiet av brukarretta kommunikasjon og informasjonsarbeid, tverrprofesjonelt samarbeid og relasjonsorientert arbeid lærer du kva som ligg til grunn for læring, meistring og myndiggjering (empowerment). Du vil også få god innsikt i korleis strukturelle forhold bidreg til ulike vilkår for meistring. Studiet vil også gi deg grunnlag for å leie og utvikle helse- og sosialtenester med slik profil. 

Meistring og myndiggjering er kjerneomgrep i studiet. Meistring er viktig for personar i alle delar av livsløpet (barn, ungdom, eldre, funksjonshemma) når det gjeld å handtere typiske utfordringar i den livssituasjonen dei er i. Det handlar om korleis ein faktisk meistrar utfordringane i kvardagen, men også om korleis ein opplever å meistre tilværet. Omgrepet er særleg utvikla innan psykologi, og er særleg særleg retta mot personar sine reaksjonar på stress og trugande situasjonar. Det er viktig å setje seg inn i denne tradisjonen, men også i nyare sosiologiske perspektiv, som i større grad ser meistring i lys av omgrep som makt, kontroll, kontekst og sosial kapital. Myndiggjering (empowerment) er nært knytt til makt, politikk og overføring av makt, dvs. at folk kan ta ansvar sjølve og at dei som individ eller gruppe får auka kontroll over eige liv. Sett frå hjelpeapparatet sin side handlar det m.a. om å starte prosessar, framskaffe virkemiddel og stole på at individ eller grupper sjølve kan medverke til å betre eigen situasjon i dei tilfella der dette er realistisk.

Kommunikasjon er eit overordna og gjennomgåande perspektiv som vil bli tatt opp i undervisninga på ulike nivå. På makronivået vil dette gjelde tilhøva mellom sosial strukturar, system og kommunikative prosessar; t.d. når det gjeld kulturelle endringar (verdiar, haldningar, livsstil etc.), men også endringar i organisasjonane i helse- og sosialsektoren.  På mikronivået, i møtet mellom pasientar/brukarar og profesjonelle hjelparar, er kunnskap om kommunikasjon avgjerande for å realisere målsettingar om samarbeid og medverknad. Det blir her lagt vekt på korleis ein utviklar nødvendige føresetnader for at profesjonelle tenester og brukarane sine eigne meistringsressursar kan spele saman på ein problemløysande og helsefremjande måte. Munnleg og skriftleg språk er ein av dei viktigaste reiskapane i kommunikative prosessar. Studentane skal lære å analysere ulike tekstar og diskursar med utgangspunkt i teoriar om kommunikasjon, meining og kontekst.

Studiet legg vekt på Læring og pedagogikk ved at studentane lærer å analysere og forstå læring både gjennom innføring i ulike læringstradisjonar og ved å bruke omgrep frå sentrale læringsteoriar. Eit samfunn som er karakterisert ved omfattande institusjonalisering og som i aukande grad blir fleirkulturelt, gir nye analytiske utfordringar når ein skal forstå læringsprosessar. Pedagogikken gir oss omgrep og kunnskapar til å analysere både individuelle og kollektive læringsprosessar i ulike former for praksisfellesskap i barnevern, sosialt arbeid, utdanning og helsearbeid. For å kunne skilje mellom ulike læringsprosessar må vi forstå dei historisk: Resultat blir rekonstruert ved at vi identifiserer kva vilkår som låg til grunn, kvar i livsløpet deltakarane var og kva prosessar desse vilkåra verka gjennom. Samhandling, rettleiing og læring krev også analysar av både det som er og det som bør vere – dei faktiske, men og dei normative og etiske sidene ved samhandling. Myndiggjering av den enkelte som mål for læringsprosessane, krev sjølvrespekt, tillit, inkludering og gjensidig anerkjenning mellom aktørane som samhandlar.

Helse- og sosialarbeidarar må kommunisere med individ og grupper om både førebygging, behandling og rehabilitering. Då må ein ta omsyn til at helse- og sjukdomsproblematikken varierer langs mange dimensjonar: Det er skilnader etter kjønn, alder og etnisitet, men også etter geografisk lokalisering og sosial bakgrunn, det vi samla kan kalle sosiokulturelle forhold. Livsstil og levekår varierer også mellom ulike befolkningskategoriar. Det gjeld for eksempel kosthald, fysisk aktivitet og forhold til rusmiddel. Denne kunnskapen må studentane tileigne seg for at dei seinare kan formidle nøktern informasjon på ein slik måte at ansvaret for levekår og helse ikkje berre blir plassert hos individ, men også hos politiske styresmakter på ulike nivå. Helsetilstand og eksponering for sjukdom eller sosiale vanskar endrar seg stadig. Det gjeld heilt frå fosterliv – via barndom, ungdomstid og vaksenliv – til alderdom. Helseforholda og risikobiletet skiftar også frå epoke til epoke. Dermed er livsløpsperspektivet nyttig for å gi kunnskap om korleis dette endrar seg historisk og mellom generasjonar. Dette er kunnskap som i lag med innsikt i relasjonar, kontekstar og strukturar er viktig for å medverke til å meistre og førebygge sjukdom og sosiale problem.

Ved å legge vekt på Vitskapsteori og kunnskapssyn skal studiet medverke til at studentane skal kunne reflektere kritisk både over korleis kunnskap vert skapt og teken i bruk, og vise at vitskapsteori er eit relevant grunnlag for både forsking og yrkesutøving. Det vil særleg bli lagt vekt på kunnskapsteoretiske problemstillingar som gjeld tilhøvet mellom ulike kunnskapssyn og kunnskapstradisjonar i helse- og sosialsektoren, og praksisutøving som høvesvis har instrumentelle eller kommunikative føremål. Vitskapsteori og kunnskapssyn vil såleis vere tema i alle dei tre obligatoriske fagemna: Meistring og myndiggjering – samhandlingsperspektivet, Meistring og myndiggjering – strukturperspektivet og Forskingsmetode og vitskapsteori.

Nært knytt til ulike kunnskapssyn er også etiske utfordringar. Studiet skal gi kunnskap om, og utvikle forståing for, etiske utfordringar og dilemma i relasjonen mellom hjelpar og hjelpetrengande i helse- og sosialsektoren. Det handlar om rammevilkår for system, men også etiske utfordringar i meir avgrensa sosiale relasjonar. Eit særleg fokus vert retta mot utfordringar som arbeidet med pasientar/klientar og pårørande medfører. 

Fagansvarlege for masterstudiet er:

  • Professor Jan Inge Sørbø, HVO
  • Professor Finn Ove Båtevik, HVO
  • Førsteamanuensis Bente Hasle, HVO
Læringsutbytte

I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:

Kunnskapar

Studenten skal ha

  • inngåande kunnskap om kva som påverkar brukarane si meistring av oppgåver og ansvar i ulike tilstandar og ulike livsfasar, og korleis meistring kan oppnåast
  • omfattande innsikt i korleis ulike kunnskapssyn har relevans for relasjonen mellom helse- og sosialarbeidar og pasient/klient og korleis desse kan legge grunnlaget for god omsorg, veiledning og nødvendig hjelp
  • inngåande kunnskap om korleis det etiske grunnlaget for relasjonen mellom helse-/sosialarbeidar og pasient/klient må utviklast
  • kunnskap om korleis språk, informasjon og kommunikasjon kan påverke identitetar, posisjonar og relasjonar
  • ha god innsikt i det politiske og forvaltningsmessige grunnlaget for medverknad i helse- og sosialsektoren
Ferdigheiter

Studenten skal 

  • i høg grad kunne hente og nytte kunnskap om viktige samanhengar mellom sosiokulturelle forhold, livsstil og helse-/sosialproblem i førebyggjande og kurativt arbeid
  • kunne initiere FOU-arbeid som kan fremje god praksis på dei nemnde områda
Generell kompetanse

Studenten skal

  • ha inngåande kunnskap, ferdigheiter, haldningar og etisk medvit til å fremje læring, meistring og myndiggjering i samarbeid med pasientar og klientar
  • kunne initiere FoU-prosjekt med vekt på slike mål
Organisering og arbeidsmåtar

Masterstudiet rettar seg mot helse- og sosialsektoren. Det tverrfaglege studiemiljøet gir studentane ein annan lærings- og danningsprosess enn reine sosial- og helseutdanningar. Møte med ulike faglege perspektiv er ei viktig målsetting med studiet. Masterstudiet som heiltidsstudium, går vanlegvis over to studieår. Alle emne med 15 studiepoeng går over eit semester, medan emne med 30 studiepoeng går over to semester.  I emnet  Masteroppgåve (30 ev. 45 stp.) er undervisninga integrert i fem vekesamlingar over to semester. Dei obligatoriske emna MEI301, Meistring og myndiggjering – samhandlingsperspektivet og MEI302 Meistring og myndiggjering – strukturperspektivet, og MEI303  Forskingsmetode og vitskapsteori  blir organisert som vekesamlingar av ulik lengde. Samlingane er lagt til Høgskulen i Volda. Mellom samlingane vil samarbeidet mellom lærar og student foregå ved hjelp av e-post og ulike e-læringsverktøy. 

Studiet er totalt på 120 poeng. Av dette er 75 poeng obligatoriske og 45 poeng valfrie. Emna Meistring og myndiggjering - samhandlingsperspektivet (MEI301), 15 stp, Meistring og myndiggjering - strukturperspektivet (MEI302), 15 stp,  Forskingsmetode og vitskapsteori (MEI303),15 stp og Masteroppgåve (MEI304), 30 stp er obligatoriske. Det er høve til å skrive Masteroppgåve (MEI305) på 45 stp. Den valfrie delen av studiet vert då 30 poeng. På dei obligatoriske emna MEI301 og MEI302 vil det vere krav om 65 % deltaking på samlingane. På det obligatoriske emnet MEI303 er det krav om å legge fram eige forskingsprosjekt, og å gi respons på medstudentar sine prosjekt.

Av valfrie emne kan studenten velje blant godkjente emne ved HVO og ved andre utdanningsinstitusjonar etter søknad og individuell vurdering.  Alle valfrie emne som skal inngå i mastergraden skal vere på masternivå. Ved pensumoverlapping mellom dei valfrie og dei obligatoriske emna, må studentane byte ut dei delane av pensum som er like. Med tanke på internasjonalisering vil ein arbeide for å få etablert samarbeid med utdanningsinstitusjonar i andre land og at studentar skal kunne få godkjent relevante emne gjennomført ved universitet eller høgskular i andre land.

Navn: 
Master i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering, heiltid
Emne2021 Haust2022 Vår2022 Haust2023 Vår
15
15
Min. 30 stp valemne:
1515
 
1515
 
15
 
1515
 
15
 
1515
 
15
Andre valemne:
 
LIH301 Ledelse i helse- og sosialtjenesten - Emnet vil bli godskrive med 30 stp som del av utdanninga. Emnet går ved Høgskolen i Molde studieåret 2021/2022, og studentar som ynskjer dette emnet må søkje opptak på emnet ved Høgskolen i Molde.
1515
Valemne frå andre mastergrader ved HVO kan søkjast på i periodar for undervisningsopptak. På grunn av andre krav til opptak, må det søkjast særskilt til Studentsørvis på e-post: Studentsorvis@hivolda.no. Dette gjeld emnet:
 
15
60 studiepoeng (inkludert MEI301 og MEI302 med minimum karakter C på kvart av emna), må vere fullført og stått før ein kan starte på emna MEI303 og MEI304/MEI305.
15
Vel anten MEI304 eller MEI305:
1530
 
30
 
1530
Val av MEI304 krev 15 stp. tillegg av valfrie emne og som bør takast parallelt med forskingmetode og vitskapsteori i tredje semester.
Ansvarleg
Bente Hasle, telefon: 70075420, epost: bente.hasle@hivolda.no
  • Heiltid, Samlingar
  • Varigheit 4 semester (2 år)
  • 120 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav
    • Bachelorgrad i helsefag, sosialfag eller pedagogiske fag.
    • Cand.mag.-grad med relevant fagsamansetjing.
    • Annan relevant grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang.

    For dei to siste punkta er det krav om at studiet har 80 relevante studiepoeng, derav 20 studiepoeng på fordjupingsnivå.

  • Studieplan
Stengt for søking

Søknadskode : 4538

Spørsmål? Kontakt oss

Studentsørvis
Kvardagar 09.00 – 15.00

70 07 50 18

Send e-post

Kontakt