Studiet passar for deg som ønskjer å jobbe med barn, unge og deira familiar, og er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Du skal opparbeide brei barnevernsfagleg kompetanse for å kunne hjelpe utsatte grupper til å meistre ulike livsutfordringar.
Barnevernspedagogutdanninga har følgjande kompetanseområde:
Barn, unge og familiar
Personleg kompetanse, samarbeids- og relasjonskompetanse
Forvaltningskompetanse
Analytisk kompetanse
Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse
Studiet gir deg kunnskap om korleis systematisk barnevernsfagleg arbeid kan hjelpe utsatte grupper til å meistre livsutfordringar. Dette gjer barnevernspedagogen gjennom å analysere og vurdere samspelet mellom barn, familie og omgivnadar og setje i verk utviklingsfremmande tiltak på førebyggande og intervenerande nivå. Gjennom studieprogrammet skal studentane oppleve danning og utvikling av yrkesidentitet.
Er du interessert i meir informasjon om barnevernspedagogutdanninga?
Vi inviterer til digitale informasjonsmøte (10. februar kl. 15:00 og 08. april kl. 17:00) for å gi meir informasjon om barnevernspedagog- og sosionomutdanninga. Du har anledning å stille spørsmål ved å melde deg på her!
Innblikk i studiekvardagen
Lurer du på hvordan det er å studere Barnevern i Volda? Thomas forteller deg om sin hverdag som Barnevernstudent og om studentlivet i Volda.
Vis mer
Thomas Karlsrud er glad for all kunnskapen han tar med seg fra å ha så tett kontakt med lærerne sine og medstudentene på barnevernsstudiet i Volda.
Han begynte på barnevernsstudiet fordi han synes det er givende å jobbe med barn og unge. Og Thomas har definitivt truffet blink. Studiet gir han sjansen til å få mer kunnskap om hvordan han kan hjelpe barn og unge best mulig.
– På barnevernsstudiet er vi heldig som lærer utrolig mye forskjellig innen arbeid blant barn og unge. Vi er innom mange spennende emner innenfor feltet. Alt i fra læring om relasjoner, psykologi, juss og mange andre relevante emner, forteller 26-åringen.
Tett på foreleserne
Han setter stor pris på den tette kontakten han får med både de som underviser og medstudentene. I Volda er ikke klassene så store – en klar fordel, mener Karlsrud:
– Vi er heldig som har et nært forhold til de ulike foreleserne. De er ikke bare flinke, men de er også lett tilgjengelig hvis det er noe vi lurer på eller trenger hjelp til. Det er alltid en åpen dør for oss studenter. I tillegg får vi også et utrolig godt miljø blant studentene på studiet. Vi finner på masse ting sammen og det er en stor mulighet for at du får venner for livet her.
Ut i praksis
Når man tar en bachelor for å bli barnevernspedagog har man utrolig mange ulike muligheter etter endt utdanning. Det er ikke slik at man bare kan jobbe i barnevernet med denne utdanninga, som det er lett å tro.
– Jeg får hvert fall mange spørsmål om det er bare det jeg kan jobbe som, men det er det absolutt ikke. Etter endt utdanning kan man for eksempel jobbe på barne- og ungdomsinstitusjoner, som miljøterapeut i skolen, som tidligere nevnt i barnevernstjenesten og flere steder der det er barn og unge, forteller Karlsrud.
Det tredje året har barnevernsstudentene et semester med praksis. Der får de teste ut det å jobbe som barnevernspedagog på en aktuell arbeidsplass i 14 uker. Studentene får da ta teorien de har lært ut i praksis, noe som Karlsrud gleder seg veldig til selv.
Natur og festivaler
Thomas har forelsket seg i naturen som omkranser Volda, med Sunnmørsalpene, fjorden og skogen som nærmeste nabo.
– Er du glad i friluftsliv, vakre fjelltopper og turer i naturen så er Volda stedet for deg. Her er det turer for alle, man finner noe alle liker uavhengig av hvor turvandt man er. Jeg har blitt helt betatt av naturen som er her på Sunnmøre og angrer ikke et sekund på jeg valgte Volda som mitt studiested. I tillegg til den flotte naturen har vi flere festivaler i løpet av året, vi har studenthuset Rokken der vi samles når det er noe som skjer. Der er der flere arrangementer for alle og enhver, som skjer gjennom hele skoleåret.
Å studere barnevernspedagogikk i Volda byr på inspirerande erfaringar ein har med seg resten av livet. Møt nokre av studentane, som har hatt praksis i slummen i Nairobi. Der deltok dei i viktig arbeid på eit senter inspirert av eit dagsenter i Volda.
I slutten av april arrangerte avdelingene for mediefag samt samfunnsfag og historie felles seminar om barnevern og media. Her møtte journalistikk- og barnevernstudentene for å lære om og av hverandre.
Vis mer
Professor Ellen Lexerød Hovlid ved Institutt for journalistikk sier at de med seminaret vil skape samarbeid på tvers av ulike fagdispiliner for å bedre rolleforståelsen mellom journalister og praktiserende barnevernsmedarbeidere.
Hun påpeker at Høgskulen i Volda har gode forutsetninger for slikt interdisiplinært samarbeid med sine tette miljøer og korte avstander mellom avdelingene.
Seminaret foregikk over to dager der studentene deltok i felles gruppearbeider og hørte på forelesninger.
Prisvinnende journalist foreleste for studentene
I løpet av seminaret kom journalist Connie Bentzrud fra Fædrelandsvennen for å snakke om to saker hun har jobbet med. Den ene saken omhandlet det tragiske drapet på Sørlandssenteret i 2017 der en 16 år gammel jente uprovosert gikk til knivangrep på to unge jenter. 17 år gamle Marie Skuland ble drept, og den da 23 år gamle Christine Aaneland hardt skadet.
Bentzrud har rapport saken gjennom artikkelen og podkastversjonen "Jenta på broa", som forteller en historie om en gjerningskvinne med en opprørende oppvekst og omsorgssituasjon. Bentzrud snakket om hvordan hun gikk fram for å avtale intervjuer, jobbe med etiske spørsmål og hvordan hun arbeidet mot det offentlige, rettsystemet og barnevernet for å innhente opplystninger i saken.
Det var enormt materiale som ble samlet inn, og Bentzrud sier at de hadde mange møter i redaksjonen om etiske problemstillinger. Fædrelandsvennen ble klaget inn til PFU av Forandringsfabrikken "Barnevernsproffer" for å ikke ha vist varsomhet i dekningen av saken, men PFU mente tvert imot at de hadde vist særlig varsomhet.
"Jenta på broa" vant prisen for årets lokale nyhetsdeking under Nordiske Mediedager i 2019, og var også blant de nominerte til Skup-prisen.
Høgskulen i Volda har gode praksisordningar for studentar i sosialt arbeid, både i Noreg og i utlandet. Ved bachelor i sosialt arbeid – barnevernspedagog kan du få utveksling til ein av våre samarbeidsinstitusjonar i utlandet det tredje semesteret. Høgskulen i Volda har i dag samarbeid med Augsburg University (USA), Champlain College (USA), Hawaii Pacific University (USA) og The American College of Greece (Hellas).
I femte semester kan studentar ha klientretta praksisstudium ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som høgskulen har samarbeidsavtale med i Tanzania, India, Kenya, Hellas og Irland.
Barnevernspedagogutdanninga har variert undervisning og arbeidsmåtar, mellom anna storgruppeundervisning saman med sosionomstudentar, fokusførelesingar, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og praksisutplassering.
I løpet av utdanninga er det to praksisperiodar på totalt 20 veker. Praksis i andre semester går over 4 veker og rettleia praksis i femte semester går over 16 veker. I tillegg er det feltstudium knytt til aktuelle arbeidsfelt for sosialarbeidarar. Prosjektpraksis på om lag 10 veker er lagt til det andre studieåret.
Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.
Aktuelle yrke og vidare studium
Du blir kvalifisert til å jobbe med omsorg, behandling og førebygging retta mot risikoutsette barn og unge og deira familiar. Studiet har eit særleg fokus på å sikre betre leve- og oppvekstvilkår for dei som har sosiale eller psykiske problem, eller står i fare for å få det.
Aktuelle arbeidsplassar vil mellom anna vere barnevernstenesta i kommunesektoren, kultur- og oppvekstsektoren, ungdomsklubbar, skule og skulefritidsordningar og i barne- og ungdomsinstitusjonar.
Studieprogrammet dannar grunnlag for opptak ved Master i barnevernsarbeid, Master i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering og Master i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda, eller andre relevante masterstudium.
Tidspunkt for oppmøte og samlingar
Studiestart for alle nye studentar er tysdag 19. august 2025.
Barnevernspedagogstudiet passar for deg som ønskjer å jobbe med barn, unge og deira familiar, og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis desse gruppene gjennom systematisk barnevernsfagleg arbeid kan hjelpast til å meistre ulike livsutfordringar på deira arena. Dette gjer barnevernspedagogen gjennom å analysere og vurdere samspelet mellom barn, familie og omgivnadar og setje i verk utviklingsfremmande tiltak på førebyggande og intervenerande nivå. Gjennom studieprogrammet skal studentane oppleve danning og utvikling av yrkesidentitet. Fullført studium kvalifiserer også for opptak på relevante mastergradsprogram.
Barnevernspedagogutdanninga har følgjande kompetanseområde: Barn, unge og familiar Dei fleste barn og unge veks opp i familiar. Å kjenne til ulike familiestrukturar, kjenneteikn ved barndom og utvikling, sosialisering og danning, men også problemstillingar knytt til normalitet, er derfor sentralt. Til dømes krev minoritetsperspektivet, herunder urfolks- og migrasjonsperspektiva, sensitivitet og ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar og levesett. Barnevernspedagogen må derfor ha ferdigheiter i å kartlegge nettverk og identifisere ressursar, og eit syn på barn, unge og familiar som aktørar. Samtidig er det sentralt å kunne forstå korleis prosessar i samfunnet fører til at barn og familiar lever i risiko for marginalisering og ekskludering. Ein må kunne identifisere kjennteikn på ulike former for omsorgssvikt, funksjonsnedsetting og utviklingsforstyrring, og kva tiltak som kan vere til hjelp. Studiet legg derfor vekt på at studentane blir i stand til å reflektere kritisk over korleis barn og familiar har det i samfunnet, korleis deira livsvilkår kan beskyttast, og korleis barnevernspedagogen kan bidra til at deira stemmer blir høyrde også på samfunnsnivå.
Personleg kompetanse, samarbeids- og relasjonskompetanse Å arbeide som barnevernspedagog vil seie å gi omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Barnevernspedagogen sin personlege kunnskap, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter utgjer derfor ein sentral del av barnevernspedagogen si profesjonsutøving. I utdanninga blir det lagt til rette for trening i å undersøke, lytte til og forsøke å forstå menneske sine ulike livssituasjonar i møte med hjelpeapparatet, og å ta med seg denne kunnskapen i eiga fagutvikling.
Forvaltningskompetanse Barnevernsfagleg arbeid inneber å gi velferdstenester til barn og deira familiar. Tenestene utførast ofte i kommunalt og statleg barnevern, som barnevernstenester og barnevernsinstitusjonar, og kan innebere miljøterapeutisk arbeid, saksbehandling, å gi råd og rettleiing, økonomisk støtte eller gjere vedtak om avlasting og omsorgsovertaking. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder, og i saker som gjeld omsorgsovertaking er det spesielt avgjerande med høg kvalitet og legitimitet. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må barnevernspedagogen ha kunnskap om dei strukturelle vilkåra for profesjonsutøvinga, herunder om velferdsstat, lover og rettar. Skriftlege kunnskapar og øving i å dokumentere og drøfte kunnskap og faglege, juridiske og etiske vurderingar er sentralt i studiet.
Analytisk kompetanse Å ha analytisk kompetanse, å kunne gjere vurderingar og ta gode avgjerder, er nødvendig for godt barnevernsfagleg arbeid. Barnevernspedagogen skal arbeide systematisk og gjennom verksame arbeidsmåtar og metoder. Ein skal arbeide kunnskapsbasert gjennom å ta i bruk oppdatert forskings- og teoretisk kunnskap, brukarkunnskap og erfaringsbasert kunnskap i yrkeskonteksten. Samtidig møter barnevernspedagogen i si yrkesutøving komplekse situasjonar der kva som er verksam hjelp ikkje alltid er like tydeleg, og der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. Utdanninga legg derfor opp til øvingar der studentane kan utvikle sine evner i etisk og kritisk refleksjon over forsking og praksis.
Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Samarbeid på tvers av profesjonar og etatar er svært sentralt i barnevernsfagleg arbeid. Barnevernspedagogen må også kunne samarbeide med andre hjelpeinstansar til barnets og familiens beste. Barnevernspedagogen må ha kunnskap om andre tenester som det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til barnet og/eller familien, og utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Delar av studiet er integrert med sosionomstudiet, og gir studentane øving i tverrprofesjonell samarbeidslæring.
Kunnskap om og kompetanse på desse områda vil bidra til å bygge den handlingskompetente barnevernspedagogen, som kan etablere og handtere relasjonar til barn, unge og deira familiar, og bidra til varig endring for utsette grupper.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Kunnskapar
Studenten:
Har kunnskap om strukturelle rammevilkår og sosioøkonomiske faktorar som påverkar levekåra for grupper og enkeltindivid i samfunnet, og om kva som bidreg til god helse og inkludering
Har kunnskap om barnevernet sitt samfunnsmandat, samarbeidspartnarar, ansvar og oppgåvefordeling i velferdsforvaltninga
Har kunnskap om relevant juridisk metode og gjeldande norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, som FNs barnekonvensjon art 3, 12 og 30
Har kunnskap om utfordringar blant urbefolkning- og minoritetsposisjonar i samfunn og oppvekstmiljø
Har kunnskap om barns oppvekst i eit familie- og nettverksperspektiv, sosialisering, samspel, meistring og utviklingsstøttande omsorg, og om årsaker til og uttrykk for omsorgssvikt, vald og overgrep
Har kunnskap om barnevernsfagleg og miljøterapeutisk arbeid på ulike arenaer for barn og unge, vurdering og forståelse av barnets beste, og om rus og psykisk helse som problemskapande samanhengar
Har kunnskap om tverretatleg og tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjon, konflikthandtering og samarbeid i eit mangfaldig samfunn
Har kunnskap om vitskapsteori, samfunnsvitskapleg metode, forskingsetiske utfordringar og relevant forskings- og utviklingsarbeid
Har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdiar, dilemma og problemstillingar i barnevernsfeltet
Ferdigheiter
Studenten:
Kan anvende fleirfagleg kunnskap frå forsking, kunnskapsbasert praksis, erfaring og kunnskap frå barn, unge og foreldre i yrkesutøvinga
Kan anvende fagleg kunnskap og miljøterapeutisk kompetanse i møte med barn og unge i sårbare situasjonar, for å bygge relasjonar og samarbeide for å fremme meistring, inkludering og medverknad
Kan anvende relevant lovverk, regelverk og generelle forvaltningsmessige prinsipp
Kan utgreie barn og unge sin omsorgssituasjon og atferd, bruke skjønn og vurdere og ta vare på barns beste og barn og familiar sine rettar
Kan reflektere kritisk om maktforhold, strukturelle rammevilkår og sosioøkonomiske faktorar som påverkar leveforholda til barn, unge og deira familiar og eiga yrkesrolle
Kan arbeide forebyggande og helsefremjande, initiere og delta i tverrfagleg samarbeid
Kan anvende kunnskap om kulturelt mangfald og vise kultursensitivitet i yrkesutøvinga
Kan anvende fagleg kunnskap og skjønn på ein metodisk og vitskapleg måte for å planlegge og dokumentere barnevernsfagleg arbeid
Kan anvende fagleg kunnskap og skjønn til å rettleie barn, unge og deira familie i lærings- meistrings- og endringsprosessar
Generell kompetanse
Studenten:
Kan analysere, planlegge, grunngi og gjennomføre barnevernsfagleg arbeid sjølvstendig og saman med andre på ein etisk og fagleg forsvarleg måte
Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere tiltak og tenester med utgangspunkt i barnets beste, og møte barn, unge og familiar i vanskelege livssituasjonar med forståing og empati
Kan etablere relasjonar og handtere etiske dilemma innan fagområdet og i eiga fagutøving
Kan formidle og dokumentere faglege vurderingar både munnleg og skriftleg, og ha innsikt i eiga forforståing, haldningar og verdiar
Læringsaktivitetar Alle læringsaktivitetar er obligatoriske. Studieprogrammet er eit heiltidsstudium og det er forventa at studentane er fysisk til stades og aktivt deltakande i organiserte læringsaktivitetar. I det enkelte emne er det frammøtekrav og arbeidskrav som må vere oppfylte innanfor fastsett tid for å kunne framstille seg til eksamen, jf. Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda §§ 6-6 og 6-7. Alle arbeidskrav skal skrivast/gjennomførast på norsk. Det vert lagt vekt på varierte og studentaktive læringsformer, som til dømes studentstyrte seminar, gruppearbeid, skriftlege arbeid og ferdigheitstrening, i tillegg til tradisjonelle forelesingar. Delar av utdanninga har felles undervisningsopplegg med Bachelor i sosialt arbeid - sosionom.
Pensum Pensum er ei ramme for omfanget av faglitteratur som studiet skal innehalde og som det kan eksaminerast i ved eksamen. Pensumliste knytt til kvart emne vert publisert på høgskulen sine nettsider.
Vurdering og eksamen Det er varierte vurderingsformer i studiet; frå skriftlege heimeoppgåver til skriftlege skuleeksamenar eller munnleg prøving. Det vil gå fram av den einskilde emneplan kva vurderingsform som gjeld. Kandidaten vel sjølv om eksamenssvaret vert halde/skrive på norsk eller engelsk.
Studieprogresjon Studiet er eit integrert treårig profesjonsstudium sett saman av fleire emne som byggjer på kvarandre. Forkrava til dei einskilde emna går fram av emneplanane.
Skikkavurdering foregår gjennom heile studiet, og inngår i heilskapsvurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å fungere som profesjonsutøvar. Vi viser til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Praksis
Barnevernspedagogutdanninga har to praksisperiodar med eit samla omfang på 20 veker, fordelt på fire veker i andre semester og 16 veker i femte semester. Desse er organisert i to praksisemne. Her skal studentane få høve til å relatere teoretisk kunnskap til praktisk barnevernsfagleg arbeid, og få trening i praktisk yrkesutøving under rettleiing av erfarne profesjonsutøvarar og kontaktlærarar. Studentane skal få erfaring med å etablere kontakt med barn og deira familiar, utgreie/undersøke, vurdere og ta avgjerder i barnevernssaker. Vidare skal studenten delta i samarbeidsmøte og få kjennskap til tverrfagleg samarbeid på individ- og systemnivå. Hovudvekta av praksisstudiua bør gjennomførast innanfor kommunalt og statleg barnevern. Praksis vert vurdert som stått/ikkje stått. Nærare informasjon om innhaldet i praksisstudia går fram av emneplanane.
Vi har lang tradisjon for internasjonal praksis i barnevernspedagogutdanninga, og legg vekt på at det globale perspektivet i undervising og praksisstudium skal komplementere kvarandre.
I tredje semester kan studentar som har fullført 60 studiepoeng ved barnevernspedagogutdaninga før utreise, søkje om å få studere ved internasjonale læreinstitusjonar som HVO har avtale med.
I femte semester kan studentar søkje om praksis ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som HVO gjer samarbeidsavtale med. Praksisplass i utlandet vert tildelt ut frå ei vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar.
