Barnevernsstudent sammen med barn.

Sosialt arbeid, barnevernspedagog

Bachelorgrad

Utdanning som barnevernspedagog gir deg etterspurt yrkeskompetanse på eit viktig og utfordrande arbeidsområde. Du blir kvalifisert til å jobbe med omsorg, behandling og førebygging retta mot risikoutsette barn og unge og deira familiar. Studiet har eit særleg fokus på å sikre betre leve- og oppvekstvilkår for dei som har sosiale eller psykiske problem, eller står i fare for å få det.

  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse.

  • Studieplan

Innblikk i studiekvardagen

Å få til ei positiv endring hos nokon andre er ein god dag på jobben for Erlend Tønnesen. Vi besøkte vår tidlegare student i Arendal der han arbeidar som saksbehandlar i barneverntjenesta. 

Barnevernstudent sammen med barn.

Lurer du på hvordan det er å studere Barnevern i Volda? Thomas forteller deg om sin hverdag som Barnevernstudent og om studentlivet i Volda.

Thomas Karlsrud er glad for all kunnskapen han tar med seg fra å ha så tett kontakt med lærerne sine og medstudentene på barnevernsstudiet i Volda. 

Han begynte på barnevernsstudiet fordi han synes det er givende å jobbe med barn og unge. Og Thomas har definitivt truffet blink. Studiet gir han sjansen til å få mer kunnskap om hvordan han kan hjelpe barn og unge best mulig. 

– På barnevernsstudiet er vi heldig som lærer utrolig mye forskjellig innen arbeid blant barn og unge. Vi er innom mange spennende emner innenfor feltet. Alt i fra læring om relasjoner, psykologi, juss og mange andre relevante emner, forteller 26-åringen. 

Tett på foreleserne

Han setter stor pris på den tette kontakten han får med både de som underviser og medstudentene. I Volda er ikke klassene så store – en klar fordel, mener Karlsrud:

– Vi er heldig som har et nært forhold til de ulike foreleserne. De er ikke bare flinke, men de er også lett tilgjengelig hvis det er noe vi lurer på eller trenger hjelp til. Det er alltid en åpen dør for oss studenter. I tillegg får vi også et utrolig godt miljø blant studentene på studiet. Vi finner på masse ting sammen og det er en stor mulighet for at du får venner for livet her. 

Ut i praksis

Når man tar en bachelor for å bli barnevernspedagog har man utrolig mange ulike muligheter etter endt utdanning. Det er ikke slik at man bare kan jobbe i barnevernet med denne utdanninga, som det er lett å tro. 

– Jeg får hvert fall mange spørsmål om det er bare det jeg kan jobbe som, men det er det absolutt ikke. Etter endt utdanning kan man for eksempel jobbe på barne- og ungdomsinstitusjoner, som miljøterapeut i skolen, som tidligere nevnt i barnevernstjenesten og flere steder der det er barn og unge, forteller Karlsrud.

Det tredje året har barnevernsstudentene et semester med praksis. Der får de teste ut det å jobbe som barnevernspedagog på en aktuell arbeidsplass i 14 uker. Studentene får da ta teorien de har lært ut i praksis, noe som Karlsrud gleder seg veldig til selv. 

Natur og festivaler

Thomas har forelsket seg i naturen som omkranser Volda, med Sunnmørsalpene, fjorden og skogen som nærmeste nabo.

– Er du glad i friluftsliv, vakre fjelltopper og turer i naturen så er Volda stedet for deg. Her er det turer for alle, man finner noe alle liker uavhengig av hvor turvandt man er. Jeg har blitt helt betatt av naturen som er her på Sunnmøre og angrer ikke et sekund på jeg valgte Volda som mitt studiested. I tillegg til den flotte naturen har vi flere festivaler i løpet av året, vi har studenthuset Rokken der vi samles når det er noe som skjer. Der er der flere arrangementer for alle og enhver, som skjer gjennom hele skoleåret. 
 

Utveklsing på Zanzibar - sosionom

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10. september. ”Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi”. Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden?

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10. september. ”Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi”. Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden? Jambo! Mitt navn er Anne Nordengen, jeg studerer 3. året sosionom og har valgt å ta praksisstudiet mitt i Zanzibar i Tanzania.

Det nye og ukjente 

Uansett hvor mye lærerne våre hadde brifet oss på hvordan det er å komme til en ny kultur, kan det ikke sammenlignes med hvordan det egentlig føles på kroppen. Om du googler Zanzibar er det ikke å komme utenom at det ser ut som et paradis. Selv om man helst ikke vil ha for høye forventinger, så har man en viss anelse av hva man kommer til. Trodde jeg.

Førsteinntrykket er definitivt at kulturen her i Øst-Afrika er helt annerledes enn hjemme i Norge. Her er alle du møter på velkomne og du slår kanskje av en lengre passiar med en person du absolutt ikke kjenner. På bussen sitter man mer enn gjerne på fanget til hverandre og intimgrenser finnes ikke. Ser man dette i forhold til hvordan det er i vårt moderland, så er forskjellen stor. Hvordan skal det bli å komme hjem til kollektiv transport i Norge, uten at folk snakker høylytt om gårsdagens festligheter på Swahili med deg klemt midt i mellom?

"Live clean and hold on" 

Swahili er språket de snakker her. De fleste behersker litt engelsk, men noen ingenting i det hele tatt. Dette er en utfordring, spesielt når det kommer til jobbsituasjonen. Jeg har praksisplassen min på to forskjellige rusinstitusjoner hvorav en er for menn og den andre for kvinner. På denne måten får jeg og mine to andre studievenninner sett hvordan de jobber med rusproblematikk og recovery program for begge kjønn. De fleste på institusjonene lever etter mottoet «live clean and hold on», og en av klientene har hengt opp sitatet på veggen.

Vår veileder her er utrolig dyktig på å tilrettelegge timeplanen, slik at vi får best mulig utbytte av oppholdet. Selv om språket er vanskelig får jeg likevel være en god samtalepartner for de på institusjonene som trenger noen å snakke med. Når man er avhengig av noe, i dette tilfellet rus, så er det godt å kunne gjøre noe aktivt når tankene er som verst. I Zanzibar er timeplanen lagt med aktiviteter hver uke, både for kvinner og menn. Dette kan være alt fra matlaging, dansing, fotball eller bading. Det å se den oppriktige gleden i øynene deres når vi gjør aktivitetene, er ingenting annet enn rørende.

Studieinnhald

I studiet vert det lagt vekt på at barnevernspedagogen sin kompetanse er retta inn mot barn og unge sin familiesituasjon og nærmiljø. Oppgåvene omfattar både førebyggjande- og klientretta arbeid, sakshandsaming og oppfølging. Barnevernspedagogen har eit ansvar for å ha barnet og den unge i fokus i arbeidet sitt, og til å rette arbeidet mot familie og miljøet elles. Ved barnevernspedagogstudiet i Volda vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som særleg sentrale utviklingsområde: Studenten si innlevingsevne og relasjonskompetanse, solidarisk heilskapsperspektiv, førebyggande perspektiv, forvaltningskompetanse og analytisk kompetanse.

 

 

Praksis og utveksling i utlandet

Ved Bachelor i sosialt arbeid – barnevernspedagog kan du få utveksling til ein av våre samarbeidsinstitusjonar i utlandet det tredje semesteret. 

Høgskulen i Volda har i dag samarbeid med  Augsburg University (USA), Luther College (USA), Champlain College (USA), Hawaii Pacific University (USA) og The American College of Greece (Hellas).
 

I femte semester kan studentar ha klientretta praksisstudium ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som høgskulen har samarbeidsavtale med i Tanzania, India, Kenya, Hellas og Irland.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Barnevernspedagogutdanninga har variert undervisning og arbeidsmåtar, mellom anna storgruppeundervisning saman med sosionomstudentar, fokusførelesingar, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og praksisutplassering.

I løpet av utdanninga er det to praksisperiodar på totalt 20 veker. Praksis i andre semester går over 4 veker og rettleia praksis i femte semester går over 16 veker. I tillegg er det feltstudium knytt til aktuelle arbeidsfelt for sosialarbeidarar. Prosjektpraksis på om lag 10 veker er lagt til det andre studieåret.


Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.

 

Aktuelle yrke og vidare studium

Som barnevernspedagog er du kvalifisert for å jobbe med barn og unge menneske i mange ulike yrkessamanhengar. Du kan mellom anna arbeide ved barnevernstenesta i kommunesektoren, kultur- og oppvekstsektoren, ungdomsklubbar, skule og skulefritidsordningar og i barne- og ungdomsinstitusjonar. Studieprogrammet dannar grunnlag for opptak ved Master i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering og Master i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda, eller andre relevante masterstudium.

Pensum

Pensumlister finner du her

Studieplan

Sosialt arbeid – barnevernspedagog

Studieprogram: 
Bachelorgradsstudium i sosialt arbeid - barnevernspedagog
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
180
Studielengd: 
6 semester
Kull: 
2021
Studieplassar: 
60
Studietype: 
Bachelorgradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Om studiet

Barnevernspedagogstudiet passar for deg som ønskjer å jobbe med barn, unge og deira familiar, og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis desse gruppene - på deira arenaer - kan hjelpast til å meistre ulike livsutfordringar.

Ein hovudkomponent i den faglege kompetansen til barnevernspedagogar er samhandling, som er kunnskap om og evne til å etablere og handtere relasjonar til menneske i vanskelege livssituasjonar. Den andre hovudkomponenten er kompetanse til å forstå korleis strukturar i samfunnet verkar inn på og formar det enkelte barnet og familien sine liv og ressursar, og å forstå korleis strukturar påverkar vilkåra for yrkesutøving.

Barnevernspedagogen sitt hovudfokus er barn, unge og deira familiar. Barnevernfagleg arbeid handlar om å analysere og vurdere samspelet mellom barn, familie og omgivnader, og å setje i verk utviklingsfremmande tiltak på førebyggande og intervenerande nivå. 

Den faglege profilen i barnevernspedagogutdanninga ved Høgskulen i Volda er retta mot familie, oppvekst og barnets beste. Miljøterapi, praktisk analytisk handlingskompetanse, beslutningsprosessar, omsorgsvurderingar og tiltak er sentrale element i utdanninga. Kunnskap om og kompetanse på desse områda vil bidra til å bygge den handlingskompetente barnevernspedagogen, som kan etablere og handtere relasjonar til barn, unge og deira familiar, og bidra til varig endring for utsette grupper.

Følgjande kompetanseområde er sentrale i barnevernspedagogutdanninga:
Oppvekst og familieliv
Barnevernspedagogen skal arbeide med barn, unge og deira familiar, der dei til ei kvar tid er. Barn og unge flest veks opp i familiar. Å kjenne til ulike familiestrukturar og faktorar for risiko og beskyttelse av deira livsvilkår er difor sentralt. Problemstillingar som gjeld barndom og utvikling, sosialisering og danning er ein viktig del av dette, og femner alle arenaer der barn ferdast. Mange menneske i barnevernspedagogen sine målgrupper lever utsette liv. Difor må barnevernspedagogen ha ei særleg forståing for barn, unge og familiar som er i vanskelege livssituasjonar.

Vern av barn og å legge til rette for deltaking og medverknad
Barnevernspdagogen si hovudoppgåve er å beskytte barn i vanskelege situasjonar. Ein sentral kompetanse er difor å kunne identifisere kjenneteikn på ulike former for omsorgssvikt, funksjonsnedsetting og utviklingsforstyrring. Barnevernspedagogen må ha evne til å ta barn sitt perspektiv, og sjå på og behandle barn som skapande subjekt, som skal ha innverknad på eige liv. Sentrale kompetanseområde er å ha respekt for barn og familie, kunne lytte til og samtale med barn, og ha vilje til å sikre barn medverknad i saker som gjeld dei sjølve. Barnevernspedagogen skal representere barns interesser også på systemnivå. Studiet legg vekt på at studentane blir i stand til å reflektere kritisk over korleis barn har det i samfunnet, og korleis barnevernspedagogen kan bidra til at barna sine stemmer blir høyrde i samfunnet.

Forvaltningskompetanse
Barnevernsfagleg arbeid inneber å gi velferdstenester til barn og deira familiar. Tenestene kan vere å gi økonomisk støtte, rådgjeving eller gjere vedtak om avlasting og omsorgsovertaking. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder i alle vedtak. I saker som gjeld omsorgsovertaking er det spesielt avgjerande med høg kvalitet og legitimitet. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må barnevernspedagogen ha kunnskap om lover, rettar og relevante ordningar. Å ha analytisk kompetanse, kunne gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing er nødvendig for å gjere godt barnevernsfagleg arbeid. 

Samarbeids- og relasjonskompetanse
Å arbeide som barnevernspedagog vil seie å gi omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Dette føreset at ein kan lytte til menneske og leve seg inn ulike livssituasjonar. Å undersøke og prøve å forstå korleis andre menneske opplever møta med hjelpeapparatet, og ta den kunnskapen med seg i eiga fagutvikling, er viktig kompetanse. Slik kompetanse inneber å kunne oppnå tillit og etablere gode samarbeidsrelasjonar. Barnevernspedagogen må også kunne samarbeide med andre hjelpeinstansar til barnets beste.

Personleg kompetanse, kritisk refleksjon og sjølvrefleksjon
Personleg kompetanse er ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter. Personleg kompetanse er viktig for utøving av godt sosialfagleg arbeid, fordi slik kompetanse til ei kvar tid spelar på lag med den profesjonelle kompetansen. I utdanninga blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom sjølvrefleksjonsprosessar og deltaking i refleksjonsgrupper.

Praktisk analytisk kompetanse og kunnskapsbasert praksis
I yrkesutøvinga vil barnevernspedagogen stå overfor komplekse situasjonar, der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen gjennom praktiske øvingar. Fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, empiri, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår i desse øvigane. Barnevernspedagogen skal også ha evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagområdet.

Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 
Barnevernspedagogen må ha kunnskap om andre tenester som det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til barnet og/eller familien, og for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Utdanninga er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – sosionom, noko som legg til rette for å gje studentane erfaringar med tverrprofesjonelt samarbeid. Studentane tek elles del i tverrprofesjonelle prosjekt, der andre velferdsprofesjonar er med. På den måten får studentane utvikla forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem.

Internasjonalisering og kultursensitivitet
Internasjonalisering og mangfald er sentralt i barnevernspedagogutdanninga. Globale prosessar, som migrasjon og flukt, har gjort Noreg til eit meir samansett og fleirkulturelt samfunn, som har skapt nye utfordringar for barnevernspedagogar. Det globale perspektivet, utvikling av kultursensitivitet og ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar, er difor sentrale tema i utdanninga. Global forståing og kulturell kompetanse kan også utviklast gjennom studentutveksling og klientpraksis i utlandet.

Nasjonale føringar

Utdanninga er regulert av Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, fastsett av KD 15.03.2019, og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsett av KD 06.07.2017. 

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:

 

Kunnskapar

Studentane skal ha kunnskap om:

  • strukturelle rammevilkår og sosioøkonomiske faktorar som påverkar levekåra for grupper og enkeltindivid i samfunnet, og om kva som bidreg til god helse og inkludering
  • barnevernet sitt samfunnsmandat, samarbeidspartnarar, ansvar og oppgåvefordeling i velferdsforvaltninga
  • relevant juridisk metode og gjeldande norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, som FNs barnekonvensjon art 3, 12 og 30 
  • utfordringar blant urbefolkning- og minoritetsposisjonar i samfunn og oppvekstmiljø
  • barns oppvekst i eit familie- og nettverksperspektiv, sosialisering, samspel, meistring og utviklingsstøttande omsorg, og om årsaker til og uttrykk for omsorgssvikt, vald og overgrep
  • barnevernsfagleg og miljøterapeutisk arbeid på ulike arenaer for barn og unge, vurdering og forståelse av barnets beste, og om rus og psykisk helse som problemskapande samanhengar
  • tverretatleg og tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjon, konflikthandtering og samarbeid i eit mangfaldig samfunn 
  • vitskapsteori, samfunnsvitskapleg metode, forskingsetiske utfordringar og relevant forskings- og utviklingsarbeid
  • profesjonsetikk, etiske verdiar, dilemma og problemstillingar i barnevernsfeltet
Ferdigheiter

Studentane skal ha ferdigheiter i:

  • å bruke fleirfagleg kunnskap frå forsking, kunnskapsbasert praksis, erfaring og kunnskap frå barn, unge og foreldre i yrkesutøvinga
  • å bruke fagleg kunnskap og miljøterapeutisk kompetanse i møte med barn og unge i sårbare situasjonar, for å bygge relasjonar og samarbeide for å fremme meistring, inkludering og medverknad
  • å bruke relevant lovverk, regelverk og generelle forvaltningsmessige prinsipp
  • å utgreie barn og unge sin omsorgssituasjon og atferd, bruke skjønn og vurdere og ta vare på barns beste og barn og familiar sine rettar
  • å reflektere kritisk om maktforhold, strukturelle rammevilkår og sosioøkonomiske faktorar som påverkar leveforholda til barn, unge og deira familiar og eiga yrkesrolle 
  • å arbeide forebyggande og helsefremjande, initiere og delta i tverrfagleg samarbeid
  • å bruke kunnskap om kulturelt mangfald og vise kultursensitivitet i yrkesutøvinga
  • å bruke fagleg kunnskap og skjønn på ein metodisk og vitskapleg måte for å planlegge og dokumentere barnevernsfagleg arbeid
  • å bruke fagleg kunnskap og skjønn til å rettleie barn, unge og deira familie i lærings- meistrings- og endringsprosessar
Generell kompetanse

Studentane skal kunne:

  • analysere, planlegge, grunngi og gjennomføre barnevernsfagleg arbeid sjølvstendig og saman med andre på ein etisk og fagleg forsvarleg måte
  • planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere tiltak og tenester med utgangspunkt i barnets beste, og møte barn, unge og familiar i vanskelege livssituasjonar med forståing og empati
  • etablere relasjonar og handtere etiske dilemma innan fagområdet og i eiga fagutøving
  • formidle og dokumentere faglege vurderingar både munnleg og skriftleg, og ha innsikt i eiga forforståing, haldningar og verdiar

I samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning skal studentane ha læringsutbytte etter fullført studieprogram innan fire kompetanseområde: 1) samfunn, oppvekst og familie, 2) barnevern og barnevernsfagleg arbeid, 3) yrkesrolle, etikk, samarbeid og innovasjon til det beste for barnet og 4) kritisk tenking og kunnskapsbasert praksis.

Organisering og arbeidsmåtar

Organiseringa av studiet byggjer på studie- og emneplanar og Forskrift for opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda med tilhøyrande retningslinjer. Studentane har sjølve ansvar for å setje seg inn i studie- og emneplanar og gjeldande regelverk.

Ulike læringsformer
Det blir lagt vekt på studentaktive arbeids- og læringsformer, som til dømes studentstyrte seminar, gruppearbeid, skriftlege arbeidskrav og ferdigheitstrening, i tillegg til tradisjonell undervisningsaktivitet. Fleire læringselement i studiet, som til dømes kompetanse i samhandling og kommunikasjon, medvit om verdiar og haldningar til andre menneske, kan ein ikkje utan vidare tileigne seg berre ved sjølvstudium. Slik kompetanse er ferdigheiter som ein utviklar best i felles læringsmiljø.

Deltaking og arbeidskrav
Studiet er sett saman av fleire emne, slik det går fram av emnetabellen. I dei fleste emna er det arbeidskrav som må vere oppfylte innanfor fastsett tid for å kunne framstille seg til eksamen. Enkelte undervisningselement har særskilte reglar for deltaking og nærvær.  

Pensum
Pensum er ei ramme for omfanget av faglitteratur som studia skal innehalde og som det kan eksaminerast i ved eksamen. Deler av pensum kan vere sjølvvalt og skal vere godkjent av instituttet.

Studieprogresjon
Studiet er eit integrert treårig profesjonsstudium sett saman av ni emne. Som hovudregel gjeld at ein må ha gjennomført og bestått eit emne før ein kan ta det neste emnet.

Vurdering og eksamen
Det er varierte vurderingsformer i studiet; frå skriftlege heimeoppgåver til skriftlege skuleeksamenar eller munnleg prøving. Det vil gå fram av den einskilde emneplan kva vurderingsform som gjeld.

Eksamen er elles regulert av "Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda". Det er eigne forskrifter og retningsliner for godkjenning av klientretta praksisstudium.

Navn: 
Bachelor i sosialt arbeid - barnevernspedagog
Emne2021 Haust2022 Vår2022 Haust2023 Vår2023 Haust2024 Vår
30
20
10
15
15
30
BVP157 Klientretta praksisstudium
30
BVP251 Kunnskap om og arbeid med samansette livsproblem
15
BVP252 Bacheloroppgåve i sosialt arbeid - barnevernspedagog
15
Krav om skikkavurdering og autorisasjon

Skikkavurdering foregår gjennom heile studiet, og inngår i heilskapsvurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å fungere som profesjonsutøvar. Jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859)

Praksis

Praksisstudia er dei delane av utdanninga der studentane gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet og brukarar av sosiale tenester får høve til å relatere teoretisk kunnskap til praktisk sosialfagleg arbeid, og få trening i praktisk yrkesutøving.

Hovudvekta av prakssistudia bør gjennomførast innanfor kommunalt og statleg barnevern. I praksisstudia skal studentane få erfaring med å etablere kontakt med barn og deira familiar, utgreie/undersøke, vurdere og ta avgjerder i barnevernssaker. Vidare skal studenten delta i samarbeidsmøte og få kjennskap til tverrfagleg samarbeid på individ- og systemnivå.

Praksisstudia er ein viktig del av yrkesrettinga i utdanningane, og Høgskulen i Volda har som mål å skape best mogleg samanheng og integrasjon mellom dei ulike læringsformene. Praksis går føre seg i eksterne institusjonar/organisasjonar under rettleiing av erfarne profesjonsutøvarar og faglærarar.

Studiet har to praksisperiodar med eit samla omfang på 20 veker. Praksis i andre semester går over fire veker på ein yrkesrelevant arena, der studenten kan observere, kommunisere og samhandle med kollegaer og brukarar av tenestene. Rettleia praksis i femte semester går over 16 veker i institusjonar eller organisasjonar der sosialt arbeid vert praktisert, og der samarbeid og samhandling med brukarar og andre profesjonar er sentralt. Det blir gjennomført personlege intervju med alle studentar, og tildeling av praksisplass i utlandet skjer ut frå vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader.

Internasjonalisering

I tredje semester kan studentar med karakternivå som tilsvarar C eller betre i gjennomsnitt første studieår studere ved internasjonale læreinstitusjonar som HVO har avtale med. I femte semester kan studentar søkje om praksis ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som HVO gjer samarbeidsavtale med.

 

Ansvarleg
Betina Haug Olson, betina.haug.olson@hivolda.no tlf. 70 07 54 69
  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse.

  • Studieplan
Stengt for søking

Søknadskode : 223 070

Spørsmål? Kontakt oss

Studentsørvis
Kvardagar 09.00 – 15.00

70 07 50 18

Send e-post

Kontakt