Barnevernsstudent sammen med barn.

Sosialt arbeid, barnevernspedagog

Bachelorgrad

Utdanning som barnevernspedagog gir deg etterspurt yrkeskompetanse på eit viktig og utfordrande arbeidsområde.

Du blir kvalifisert til å jobbe med omsorg, behandling og førebygging retta mot risikoutsette barn og unge og deira familiar. Studiet har eit særleg fokus på å sikre betre leve- og oppvekstvilkår for dei som har sosiale eller psykiske problem, eller står i fare for å få det.

Aktuelle arbeidsplassar vil mellom anna vere barnevernstenesta i kommunesektoren, kultur- og oppvekstsektoren, ungdomsklubbar, skule og skulefritidsordningar og i barne- og ungdomsinstitusjonar.

Høgskulen i Volda arbeider no med godkjenning av mastergrad retta mot barnevernspedagogar sett i høve til nye nasjonale kompetansekrav for denne yrkesgruppa.

Høgskulen i Volda har gode praksisordningar for studentar i sosialt arbeid, både i Noreg og i utlandet. Les meir om dette her. 

 
  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsperiode 01.02.2023 - 15.04.2023
  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse.

  • Studieplan

Innblikk i studiekvardagen

Å få til ei positiv endring hos nokon andre er ein god dag på jobben for Erlend Tønnesen. Vi besøkte vår tidlegare student i Arendal der han arbeidar som saksbehandlar i barneverntjenesta. 

Barnevernstudent sammen med barn.

Lurer du på hvordan det er å studere Barnevern i Volda? Thomas forteller deg om sin hverdag som Barnevernstudent og om studentlivet i Volda.

Thomas Karlsrud er glad for all kunnskapen han tar med seg fra å ha så tett kontakt med lærerne sine og medstudentene på barnevernsstudiet i Volda. 

Han begynte på barnevernsstudiet fordi han synes det er givende å jobbe med barn og unge. Og Thomas har definitivt truffet blink. Studiet gir han sjansen til å få mer kunnskap om hvordan han kan hjelpe barn og unge best mulig. 

– På barnevernsstudiet er vi heldig som lærer utrolig mye forskjellig innen arbeid blant barn og unge. Vi er innom mange spennende emner innenfor feltet. Alt i fra læring om relasjoner, psykologi, juss og mange andre relevante emner, forteller 26-åringen. 

Tett på foreleserne

Han setter stor pris på den tette kontakten han får med både de som underviser og medstudentene. I Volda er ikke klassene så store – en klar fordel, mener Karlsrud:

– Vi er heldig som har et nært forhold til de ulike foreleserne. De er ikke bare flinke, men de er også lett tilgjengelig hvis det er noe vi lurer på eller trenger hjelp til. Det er alltid en åpen dør for oss studenter. I tillegg får vi også et utrolig godt miljø blant studentene på studiet. Vi finner på masse ting sammen og det er en stor mulighet for at du får venner for livet her. 

Ut i praksis

Når man tar en bachelor for å bli barnevernspedagog har man utrolig mange ulike muligheter etter endt utdanning. Det er ikke slik at man bare kan jobbe i barnevernet med denne utdanninga, som det er lett å tro. 

– Jeg får hvert fall mange spørsmål om det er bare det jeg kan jobbe som, men det er det absolutt ikke. Etter endt utdanning kan man for eksempel jobbe på barne- og ungdomsinstitusjoner, som miljøterapeut i skolen, som tidligere nevnt i barnevernstjenesten og flere steder der det er barn og unge, forteller Karlsrud.

Det tredje året har barnevernsstudentene et semester med praksis. Der får de teste ut det å jobbe som barnevernspedagog på en aktuell arbeidsplass i 14 uker. Studentene får da ta teorien de har lært ut i praksis, noe som Karlsrud gleder seg veldig til selv. 

Natur og festivaler

Thomas har forelsket seg i naturen som omkranser Volda, med Sunnmørsalpene, fjorden og skogen som nærmeste nabo.

– Er du glad i friluftsliv, vakre fjelltopper og turer i naturen så er Volda stedet for deg. Her er det turer for alle, man finner noe alle liker uavhengig av hvor turvandt man er. Jeg har blitt helt betatt av naturen som er her på Sunnmøre og angrer ikke et sekund på jeg valgte Volda som mitt studiested. I tillegg til den flotte naturen har vi flere festivaler i løpet av året, vi har studenthuset Rokken der vi samles når det er noe som skjer. Der er der flere arrangementer for alle og enhver, som skjer gjennom hele skoleåret. 
 

Utveklsing på Zanzibar - sosionom

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10. september. ”Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi”. Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden?

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10. september. ”Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi”. Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden? Jambo! Mitt navn er Anne Nordengen, jeg studerer 3. året sosionom og har valgt å ta praksisstudiet mitt i Zanzibar i Tanzania.

Det nye og ukjente 

Uansett hvor mye lærerne våre hadde brifet oss på hvordan det er å komme til en ny kultur, kan det ikke sammenlignes med hvordan det egentlig føles på kroppen. Om du googler Zanzibar er det ikke å komme utenom at det ser ut som et paradis. Selv om man helst ikke vil ha for høye forventinger, så har man en viss anelse av hva man kommer til. Trodde jeg.

Førsteinntrykket er definitivt at kulturen her i Øst-Afrika er helt annerledes enn hjemme i Norge. Her er alle du møter på velkomne og du slår kanskje av en lengre passiar med en person du absolutt ikke kjenner. På bussen sitter man mer enn gjerne på fanget til hverandre og intimgrenser finnes ikke. Ser man dette i forhold til hvordan det er i vårt moderland, så er forskjellen stor. Hvordan skal det bli å komme hjem til kollektiv transport i Norge, uten at folk snakker høylytt om gårsdagens festligheter på Swahili med deg klemt midt i mellom?

"Live clean and hold on" 

Swahili er språket de snakker her. De fleste behersker litt engelsk, men noen ingenting i det hele tatt. Dette er en utfordring, spesielt når det kommer til jobbsituasjonen. Jeg har praksisplassen min på to forskjellige rusinstitusjoner hvorav en er for menn og den andre for kvinner. På denne måten får jeg og mine to andre studievenninner sett hvordan de jobber med rusproblematikk og recovery program for begge kjønn. De fleste på institusjonene lever etter mottoet «live clean and hold on», og en av klientene har hengt opp sitatet på veggen.

Vår veileder her er utrolig dyktig på å tilrettelegge timeplanen, slik at vi får best mulig utbytte av oppholdet. Selv om språket er vanskelig får jeg likevel være en god samtalepartner for de på institusjonene som trenger noen å snakke med. Når man er avhengig av noe, i dette tilfellet rus, så er det godt å kunne gjøre noe aktivt når tankene er som verst. I Zanzibar er timeplanen lagt med aktiviteter hver uke, både for kvinner og menn. Dette kan være alt fra matlaging, dansing, fotball eller bading. Det å se den oppriktige gleden i øynene deres når vi gjør aktivitetene, er ingenting annet enn rørende.

Connie Bentzrud, Fædrelandsvennen

I slutten av april arrangerte avdelingene for mediefag samt samfunnsfag og historie felles seminar om barnevern og media. Her møtte journalistikk- og barnevernstudentene for å lære om og av hverandre.

I slutten av april arrangerte avdelingene for mediefag samt samfunnsfag og historie felles seminar om barnevern og media. Her møtte journalistikk- og barnevernstudentene for å lære om og av hverandre.

Professor Ellen Lexerød Hovlid ved Institutt for journalistikk sier at de med seminaret vil skape samarbeid på tvers av ulike fagdispiliner for å bedre rolleforståelsen mellom journalister og praktiserende barnevernsmedarbeidere.

Hun påpeker at Høgskulen i Volda har gode forutsetninger for slikt interdisiplinært samarbeid med sine tette miljøer og korte avstander mellom avdelingene.

Seminaret foregikk over to dager der studentene deltok i felles gruppearbeider og hørte på forelesninger.

Prisvinnende journalist foreleste for studentene

I løpet av seminaret kom journalist Connie Bentzrud fra Fædrelandsvennen for å snakke om to saker hun har jobbet med. Den ene saken omhandlet det tragiske drapet på Sørlandssenteret i 2017 der en 16 år gammel jente uprovosert gikk til knivangrep på to unge jenter. 17 år gamle Marie Skuland ble drept, og den da 23 år gamle Christine Aaneland hardt skadet. 

Bentzrud har rapport saken gjennom artikkelen og podkastversjonen "Jenta på broa", som forteller en historie om en gjerningskvinne med en opprørende oppvekst og omsorgssituasjon. Bentzrud snakket om hvordan hun gikk fram for å avtale intervjuer, jobbe med etiske spørsmål og hvordan hun arbeidet mot det offentlige, rettsystemet og barnevernet for å innhente opplystninger i saken. 

Det var enormt materiale som ble samlet inn, og Bentzrud sier at de hadde mange møter i redaksjonen om etiske problemstillinger. Fædrelandsvennen ble klaget inn til PFU av Forandringsfabrikken "Barnevernsproffer" for å ikke ha vist varsomhet i dekningen av saken, men PFU mente tvert imot at de hadde vist særlig varsomhet.

"Jenta på broa" vant prisen for årets lokale nyhetsdeking under Nordiske Mediedager i 2019, og var også blant de nominerte til Skup-prisen.

  

 

Studieinnhald

I studiet vert det lagt vekt på at barnevernspedagogen sin kompetanse er retta inn mot barn og unge sin familiesituasjon og nærmiljø. Oppgåvene omfattar både førebyggjande- og klientretta arbeid, sakshandsaming og oppfølging. Barnevernspedagogen har eit ansvar for å ha barnet og den unge i fokus i arbeidet sitt, og til å rette arbeidet mot familie og miljøet elles. Ved barnevernspedagogstudiet i Volda vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som særleg sentrale utviklingsområde: Studenten si innlevingsevne og relasjonskompetanse, solidarisk heilskapsperspektiv, førebyggande perspektiv, forvaltningskompetanse og analytisk kompetanse.

 

 

Praksis og utveksling i utlandet

Ved Bachelor i sosialt arbeid – barnevernspedagog kan du få utveksling til ein av våre samarbeidsinstitusjonar i utlandet det tredje semesteret. 

Høgskulen i Volda har i dag samarbeid med  Augsburg University (USA), Luther College (USA), Champlain College (USA), Hawaii Pacific University (USA) og The American College of Greece (Hellas).
 

I femte semester kan studentar ha klientretta praksisstudium ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som høgskulen har samarbeidsavtale med i Tanzania, India, Kenya, Hellas og Irland.

Les meir om praksis i utlandet her.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Barnevernspedagogutdanninga har variert undervisning og arbeidsmåtar, mellom anna storgruppeundervisning saman med sosionomstudentar, fokusførelesingar, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og praksisutplassering.

I løpet av utdanninga er det to praksisperiodar på totalt 20 veker. Praksis i andre semester går over 4 veker og rettleia praksis i femte semester går over 16 veker. I tillegg er det feltstudium knytt til aktuelle arbeidsfelt for sosialarbeidarar. Prosjektpraksis på om lag 10 veker er lagt til det andre studieåret.


Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.

 

Aktuelle yrke og vidare studium

Som barnevernspedagog er du kvalifisert for å jobbe med barn og unge menneske i mange ulike yrkessamanhengar.

Du kan mellom anna arbeide ved barnevernstenesta i kommunesektoren, kultur- og oppvekstsektoren, ungdomsklubbar, skule og skulefritidsordningar og i barne- og ungdomsinstitusjonar. Studieprogrammet dannar grunnlag for opptak ved Master i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering og Master i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda, eller andre relevante masterstudium.

Pensum

Pensumliste til emne som starter hausten 2022:

BVP151A og SAFE151

Studieplan

Sosialt arbeid, barnevernspedagog - bachelor

Studieprogram: 
Sosialt arbeid, barnevernspedagog - bachelor
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
180
Studielengd: 
6 semester
Kull: 
2023
Studieplassar: 
60
Studietype: 
Bachelorgradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Om studiet

Barnevernspedagogstudiet passar for deg som ønskjer å jobbe med barn, unge og deira familiar, og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis desse gruppene gjennom systematisk barnevernsfagleg arbeid kan hjelpast til å meistre ulike livsutfordringar på deira arena. Dette gjer barnevernspedagogen gjennom å analysere og vurdere samspelet mellom barn, familie og omgivnadar og setje i verk utviklingsfremmande tiltak på førebyggande og intervenerande nivå. Ein naturleg hovudkomponent i den faglege kompetansen til barnevernspedagogar er difor samhandling, som er kunnskap om og evne til å etablere og handtere relasjonar til menneske i vanskelege livssituasjonar. Den andre hovudkomponenten er kompetanse til å forstå korleis strukturar i samfunnet verkar inn på og formar det enkelte barnet og familien sine liv og ressursar, og å forstå korleis strukturar påverkar vilkåra for yrkesutøving. Synet på barn og barns medverknad er gjennomgåande i studiet. Gjennom studiet skal studentane oppleve danning og utvikling av yrkesidentitet. 

Barnevernspedagogutdanninga byggjer på følgjande kompetanseområde:

Barn, unge og familiar
Barnevernspedagogen skal arbeide med barn, unge og deira familiar, der dei til ei kvar tid er. Barn og unge flest veks opp i familiar. Å kjenne til ulike familiestrukturar og faktorar for risiko og beskyttelse av deira livsvilkår er derfor sentralt. Problemstillingar som gjeld barndom og utvikling, sosialisering og danning er ein viktig del av dette, og femner alle arenaer der barn ferdast. Dette inneber også ferdigheiter i å kartlegge nettverk og identifisere ressursar, og eit syn på barn, unge og familiar som aktørar. Minoritetsperspektivet, med fokus på samer som urbefolkning, andre nasjonale minoritetar og menneske på flukt, men også andre minoritetar, krev vidare kultursensitivitet og ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar. 

Samtidig lever mange menneske i barnevernspedagogen sine målgrupper utsette liv. Derfor må barnevernspedagogen ha ei særleg forståing for barn, unge og familiar som er i vanskelege livssituasjonar, prosessar i samfunnet som fører til marginalisering og ekskludering, og arbeid med sosial inkludering og deltaking. Barnevernspedagogen skal ha evne til å fremje familiar sine interesser, også på systemnivå. Studiet legg vekt på at studentene blir i stand til å reflektere kritisk over korleis barn og familiar har det i samfunnet, og korleis barnevernspedagogen kan bidra til at deira stemmer blir høyrde. 

Personleg kompetanse, samarbeids- og relasjonskompetanse
Menneske som kjem i kontakt med barnevernspedagogen er ofte i ein sårbar situasjon. Personleg kompetanse er ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter. Personleg kompetanse er viktig for utøving av godt barnevernsfagleg arbeid, fordi slik kompetanse til ei kvar tid spelar på lag med den profesjonelle kompetansen. I utdanninga blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom sjølvrefleksjonsprosessar og deltaking i refleksjonsgrupper.Å arbeide som barnevernspedagog vil seie å gi omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Dette føreset at ein kan lytte til menneske og leve seg inn i ulike livssituasjonar. Å undersøke og prøve å forstå korleis andre menneske opplever møta med hjelpeapparatet, og ta den kunnskapen med seg i eiga fagutvikling, er viktig kompetanse som inneber å kunne oppnå tillit og etablere gode samarbeidsrelasjonar. 

Forvaltningskompetanse
Barnevernsfagleg arbeid inneber å gi velferdstenester til barn og deira familiar. Barnevernspedagogen si hovudoppgåve er å beskytte barn i vanskelege situasjonar. Det er difor sentralt at barnevernspedagogen kan identifisere kjenneteikn på ulike former for omsorgssvikt, funksjonsnedsetting og utviklingsforstyrring. Tenestene utførast ofte i kommunalt og statleg barnevern, som barnevernstenester og barnevernsinstitusjonar, og kan innebere miljøterapeutisk arbeid, saksbehandling, å gi råd og rettleiing, økonomisk støtte eller gjere vedtak om avlasting og omsorgsovertaking. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder, og i saker som gjeld omsorgsovertaking er det spesielt avgjerande med høg kvalitet og legitimitet. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må barnevernspedagogen ha kunnskap om lover, rettar og relevante ordninger. Skriftlege kunnskapar og øving i å dokumentere og drøfte informasjon og faglege, juridiske og etiske vurderingar er sentralt i studiet.

Analytisk kompetanse
Å ha analytisk kompetanse, kunne gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing er nødvendig for å gjere godt barnevernsarbeid. Barnevernspedagogen skal arbeide systematisk og gjennom verksame arbeidsmåtar og metoder. Samtidig møter barnevernspedagogen i si yrkesutøving komplekse situasjonar der kva som er verksam hjelp ikkje alltid er like tydeleg, og der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. Kunnskapsbasert praksis handlar om å ta i bruk forskings- og teoretisk kunnskap, brukarkunnskap og erfaringsbasert kunnskap i yrkeskonteksten. Dette krev eit godt oppøvd skjønn, og gode ferdigheiter i etisk og kritisk refleksjon. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen gjennom praktiske øvingar. Fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, empiri, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår i desse øvigane. Barnevernspedagogen skal også ha evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagområdet.

Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 
Samarbeid på tvers av profesjonar og etatar er svært sentralt i barnevernsfagleg arbeid. Barnevernspedagogen må også kunne samarbeide med andre hjelpeinstansar til barnets beste. Barnevernspedagogen må ha kunnskap om andre tenester som det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til barnet og/eller familien, og for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. På den måten får studentane utvikle forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem. Utdanninga er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – sosionom, noko som legg til rette for å gje studentane erfaringar med tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Kunnskap om og kompetanse på desse områda vil bidra til å bygge den handlingskompetente barnevernspedagogen, som kan etablere og handtere relasjonar til barn, unge og deira familiar, og bidra til varig endring for utsette grupper. 

Nasjonale føringar

Utdanninga er regulert av Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning. I samsvar med denne skal studentane ha læringsutbytte etter fullført studieprogram innan fire kompetanseområde: 1) samfunn, oppvekst og familie, 2) barnevern og barnevernsfagleg arbeid, 3) yrkesrolle, etikk, samarbeid og innovasjon til det beste for barnet og 4) kritisk tenking og kunnskapsbasert praksis.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:

 

Kunnskapar

Studenten:

  • Har kunnskap om strukturelle rammevilkår og sosioøkonomiske faktorar som påverkar levekåra for grupper og enkeltindivid i samfunnet, og om kva som bidreg til god helse og inkludering
  • Har kunnskap om barnevernet sitt samfunnsmandat, samarbeidspartnarar, ansvar og oppgåvefordeling i velferdsforvaltninga
  • Har kunnskap om relevant juridisk metode og gjeldande norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, som FNs barnekonvensjon art 3, 12 og 30 
  • Har kunnskap om utfordringar blant urbefolkning- og minoritetsposisjonar i samfunn og oppvekstmiljø
  • Har kunnskap om barns oppvekst i eit familie- og nettverksperspektiv, sosialisering, samspel, meistring og utviklingsstøttande omsorg, og om årsaker til og uttrykk for omsorgssvikt, vald og overgrep
  • Har kunnskap om barnevernsfagleg og miljøterapeutisk arbeid på ulike arenaer for barn og unge, vurdering og forståelse av barnets beste, og om rus og psykisk helse som problemskapande samanhengar
  • Har kunnskap om tverretatleg og tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjon, konflikthandtering og samarbeid i eit mangfaldig samfunn 
  • Har kunnskap om vitskapsteori, samfunnsvitskapleg metode, forskingsetiske utfordringar og relevant forskings- og utviklingsarbeid
  • Har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdiar, dilemma og problemstillingar i barnevernsfeltet
Ferdigheiter

Studenten:

  • Kan anvende fleirfagleg kunnskap frå forsking, kunnskapsbasert praksis, erfaring og kunnskap frå barn, unge og foreldre i yrkesutøvinga
  • Kan anvende fagleg kunnskap og miljøterapeutisk kompetanse i møte med barn og unge i sårbare situasjonar, for å bygge relasjonar og samarbeide for å fremme meistring, inkludering og medverknad
  • Kan anvende relevant lovverk, regelverk og generelle forvaltningsmessige prinsipp
  • Kan utgreie barn og unge sin omsorgssituasjon og atferd, bruke skjønn og vurdere og ta vare på barns beste og barn og familiar sine rettar
  • Kan reflektere kritisk om maktforhold, strukturelle rammevilkår og sosioøkonomiske faktorar som påverkar leveforholda til barn, unge og deira familiar og eiga yrkesrolle 
  • Kan arbeide forebyggande og helsefremjande, initiere og delta i tverrfagleg samarbeid
  • Kan anvende kunnskap om kulturelt mangfald og vise kultursensitivitet i yrkesutøvinga
  • Kan anvende fagleg kunnskap og skjønn på ein metodisk og vitskapleg måte for å planlegge og dokumentere barnevernsfagleg arbeid
  • Kan anvende fagleg kunnskap og skjønn til å rettleie barn, unge og deira familie i lærings- meistrings- og endringsprosessar
Generell kompetanse

Studenten:

  • Kan analysere, planlegge, grunngi og gjennomføre barnevernsfagleg arbeid sjølvstendig og saman med andre på ein etisk og fagleg forsvarleg måte
  • Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere tiltak og tenester med utgangspunkt i barnets beste, og møte barn, unge og familiar i vanskelege livssituasjonar med forståing og empati
  • Kan etablere relasjonar og handtere etiske dilemma innan fagområdet og i eiga fagutøving
  • Kan formidle og dokumentere faglege vurderingar både munnleg og skriftleg, og ha innsikt i eiga forforståing, haldningar og verdiar
Organisering og arbeidsmåtar

Organiseringa av studiet byggjer på studie- og emneplanar, Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning § 16 om studiets oppbygging og Forskrift for opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda med tilhøyrande retningslinjer. Studentane har sjølve ansvar for å setje seg inn i studie- og emneplanar og gjeldande regelverk.

Læringsformer
Fleire læringselement i studiet, som til dømes kompetanse i samhandling og kommunikasjon, medvit om verdiar og haldningar til andre menneske, kan ein ikkje utan vidare tileigne seg berre ved sjølvstudium. Slik kompetanse er ferdigheiter som ein utviklar best gjennom nærvær i felles læringsmiljø. Det blir derfor lagt vekt på studentaktive arbeids- og læringsformer, som til dømes studentstyrte seminar, gruppearbeid, skriftlege arbeid og ferdigheitstrening, i tillegg til tradisjonell undervisningsaktivitet.

Deltaking og arbeidskrav
I dei fleste emna er det arbeidskrav som må vere oppfylte innanfor fastsett tid for å kunne framstille seg til eksamen. Vidare har enkelte undervisningselement særskilte reglar for deltaking og frammøte. Alle arbeidskrav skal skrivast/gjennomførast på norsk.

Pensum
Pensum er ei ramme for omfanget av faglitteratur som studiet skal innehalde og som det kan eksaminerast i ved eksamen. Pensumliste knytt til kvart emne vert publisert på høgskulen sine nettsider. 

Vurdering og eksamen
Det er varierte vurderingsformer i studiet; frå skriftlege heimeoppgåver til skriftlege skuleeksamenar eller munnleg prøving. Det vil gå fram av den einskilde emneplan kva vurderingsform som gjeld. Studenten vel sjølv om eksamensbesvarelsen vert halde/skrive på norsk eller engelsk.

Studieprogresjon
Studiet er eit integrert treårig profesjonsstudium sett saman av fleire emne som byggjer på kvarandre. Forkrava til dei einskilde emna går fram av emneplanane.

Krav om skikkavurdering og autorisasjon

Skikkavurdering foregår gjennom heile studiet, og inngår i heilskapsvurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å fungere som profesjonsutøvar. Vi viser til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Praksis

Barnevernspedagogutdanninga har to praksisperiodar med eit samla omfang på 20 veker, fordelt på fire veker i andre semester og 16 veker i femte semester. Desse er organisert i to praksisemne. Her skal studentane få høve til å relatere teoretisk kunnskap til praktisk barnevernsfagleg arbeid, og få trening i praktisk yrkesutøving under rettleiing av erfarne profesjonsutøvarar og kontaktlærarar. Studentane skal få erfaring med å etablere kontakt med barn og deira familiar, utgreie/undersøke, vurdere og ta avgjerder i barnevernssaker. Vidare skal studenten delta i samarbeidsmøte og få kjennskap til tverrfagleg samarbeid på individ- og systemnivå. Hovudvekta av praksisstudiua bør gjennomførast innanfor kommunalt og statleg barnevern. Praksis vert vurdert som stått/ikkje stått. Nærare informasjon om innhaldet i praksisstudia går fram av emneplanane.

Vi har lang tradisjon for internasjonal praksis i barnevernspedagogutdanninga, og legg vekt på at det globale perspektivet i undervising og praksisstudium skal komplementere kvarandre.

Vi viser til Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning § 17 om praksis, § 4-8 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda om praksis/praksisstudium, og Retningslinjer for praksisstudium ved utdanningane Bachelor i sosialt arbeid - sosionom og Bachelor i sosialt arbeid - barnevernspedagog ved Høgksulen i Volda

Internasjonalisering

I tredje semester kan studentar som har fullført 60 studiepoeng ved barnevernspedagogutdaninga før utreise, søkje om å få studere ved internasjonale læreinstitusjonar som HVO har avtale med.

I femte semester kan studentar søkje om praksis ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som HVO gjer samarbeidsavtale med. Praksisplass i utlandet vert tildelt ut frå ei vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar. 

Ansvarleg
Betina Haug Olson, betina.haug.olson@hivolda.no tlf. 70 07 54 69
  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsperiode 01.02.2023 - 15.04.2023
  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse.

  • Studieplan
Søk studieplass!

Søknadskode : 223 070

Spørsmål? Kontakt oss

For spørsmål om opptak
Send e-post


Studentsørvis
Kvardagar 09.00 – 15.00

70 07 50 18

Send e-post

Kontakt