Sosionomstudent i samtale.

Sosialt arbeid, sosionom

Bachelorgrad

Som sosionomstudent lærer du å forstå korleis psykiske og sosiale problem oppstår, og korleis du kan tilby hjelp på ein profesjonell måte. Sosionomen sin kompetanse er retta inn mot lokalsamfunn, organisasjonar, grupper, familiar eller enkeltpersonar. Det vert lagt vekt på å utdanne reflekterte sosionomar som set mennesket i sentrum. Viktige oppgåver for ein sosionom er knytt til planlegging av førebyggande tiltak.

  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse.

  • Studieplan

Innblikk i studiekvardagen

Sosionomstudent Andreas

Lurer du på hvordan det er å studere Sosialt arbeid, sosionom i Volda? Andreas gir deg et innblikk i studentlivet i Volda.

Lurer du på hvordan det er å studere Sosialt arbeid, sosionom i Volda? Andreas gir deg et innblikk i studentlivet i Volda.

Som mange andre var ikke Andreas Seljebotn sikker på hva han ville bli etter at han var ferdig med videregående skole. Som den sosiale og omsorgsfulle personen han er, visste han at ville ha mye med mennesker å gjøre i jobben sin.

Mange ulike fag

Ut fra det klaffet sosionomutdanningen i Volda bra for Andreas.

– Før jeg begynte her så visste jeg ikke helt hva jeg ville bli, men jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker. Heldigvis fant jeg sosionomutdanningen som passet perfekt for akkurat dette. 

– Her lærer vi mye innen forskjellige fag som sosiologi, psykologi, juss, og mye mer, forteller østlendingen som snart er ferdig med sitt andre år på den treårige utdanninga.

Bredt jobbmarked

Han setter stor pris på alle jobbmulighetene som åpner seg opp etter studietida. For den som ikke helt vet hva en sosionom kan jobbe med, kommer Andreas med noen gode eksempler her:

– Det som er så flott med sosionomstudiet er at det er så mye forskjellig du kan jobbe med. Alt fra NAV og barnevern til skole, bolig for utviklingshemmede og rusinstitusjon – bare for å nevne noen.  

Nært og godt

Han visste ikke helt hva han gikk til da han flyttet opp til Volda, men har blitt positivt overrasket. 

– Volda er flott som studiested. Selv om stedet er lite, er det masse muligheter til å finne på ting her. Enten du vil ta deg en fest på studenthuset Rokken, stå på ski, spille volleyball eller gå fjelltur på alle de flotte fjellene i området.

Nær kontakt og et godt og inkluderende miljø både på og utenfor skolen er en av de viktigste grunnene til at Andreas har funnet seg så godt til rette i Volda.

– Man kommer tett på både andre studenter og lærere som gjør at det er lett å bli kjent med hverandre både i klassen og på tvers av linjene, smiler den alltid så blide sosionomstudenten.

 

Bruker utdanningen hver dag

I løpet av 2015 kom det rundt 4500 enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge. Forrige sommer åpnet LINK et nytt mottak for EMA-flyktninger på Hareid. Iselin Eliassen Aske, tidligere sosionomstudent i Volda er mottaksleder.

I løpet av 2015 kom det rundt 4500 enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge. Forrige sommer åpnet LINK et nytt mottak for EMA-flyktninger på Hareid. Iselin Eliassen Aske, tidligere sosionomstudent i Volda er mottaksleder.

På mottaket på Hareid bor 50 ungdommer mellom 15 og 17 år. De som er her nå kommer fra Eritrea og Afghanistan. Mottaket, som åpnet 1.juli 2015, ble fylt opp på kort tid, og de opprinnelige 30 plassene økte raskt til 50 på grunn av flyktningstrømmen til Europa og Norge. Sammen med henne arbeider blant annet Linda Grimstad og Mats Lea Pedersen. De er også tidligere studenter ved Høgskulen i Volda, Grimstad med bachelor i sosionom og Pedersen med bachelor i idrett og friluftsliv.

Lærer å se mennesker på en annen måte 

Iselin er leder for mottaket, og Linda er barnefaglig beboerkontakt. De er enige om at utdanningen har vært nyttig når de jobber med unge flyktninger.

– Det er ingen andre plasser du får brukt sosionomutdanningen så mye som man gjør på et asylmottak, sier Eliassen Aske. Etter åtte år som ansatt på asylmottaket i Ulsteinvik ble hun leder for det nye mottaket på Hareid. Sosiologi, pedagogikk, samfunn, det å forholde seg til lovverket og det flerkulturelle, blir ramset opp som nyttige punkter de lærte om på sosionomstudiet, og som de har brukt i møte med menneskene som bor på mottaket.
– Du lærer å se mennesker på en annen måte enn du gjør uten utdanning. Du lærer deg måter å kommunisere på, og å se på mennesker som en ressurs, legger Eliassen Aske til.

Rett fra eksamen til jobb

Leksehjelp, arrangere friidrettsdager, og å ta med ungdommen på fjellturer eller svømming er en del av jobbhverdagen på mottaket. Dessuten må de ansatte ordne med blant annet legebesøk, helsesøsterbesøk og tannlegebesøk.

– Det går i ett hele tiden, smiler Grimstad. Våren 2015 gikk hun ut med bachelorgrad fra høgskolen, og kun et par måneder senere fikk hun jobb på det nyoppstartede mottaket. Hun har jobbet med enslige mindreårige i bofellesskap i Ålesund tidligere, men dette er første gang hun jobber med asylsøkere. Det at de ikke snakker samme språk, synes hun kan være utfordrende til tider. Det samme gjelder med kulturen.

– Det vi tar som en selvfølge, er ikke en selvfølge for dem. Vi kan fortelle dem ting, og de kan nikke å si at de forstår. Men så har de ikke skjønt hva vi har ment i det hele tatt. Sosionomutdanningen får hun brukt aller mest når hun er ute sammen med flyktningene.

Idrett viktig for integrering 

Mats Lea Pedersen forteller at mange som kommer til mottaket på Hareid, har hatt traumatiske opplevelser på veien til Norge. Å stresse ned hverdagen deres er viktig. Utdanningen hans i idrett og friluftsliv fra høgskolen mener han er veldig viktig for å integrere flyktningbarna i det norske samfunnet.

– Det å komme inn i lokale idrettslag og å få være med norske ungdommer på idrett er kjempeviktig for å bli integrert. Fysisk aktivitet er forebyggende for stress og traumer, og det bidrar til bedre selvbilde og gir mestringsfølelse, sier Pedersen.

Utveklsing på Zanzibar - sosionom

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10. september. ”Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi”. Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden?

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10. september. ”Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi”. Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden? Jambo! Mitt navn er Anne Nordengen, jeg studerer 3. året sosionom og har valgt å ta praksisstudiet mitt i Zanzibar i Tanzania.

Det nye og ukjente 

Uansett hvor mye lærerne våre hadde brifet oss på hvordan det er å komme til en ny kultur, kan det ikke sammenlignes med hvordan det egentlig føles på kroppen. Om du googler Zanzibar er det ikke å komme utenom at det ser ut som et paradis. Selv om man helst ikke vil ha for høye forventinger, så har man en viss anelse av hva man kommer til. Trodde jeg.

Førsteinntrykket er definitivt at kulturen her i Øst-Afrika er helt annerledes enn hjemme i Norge. Her er alle du møter på velkomne og du slår kanskje av en lengre passiar med en person du absolutt ikke kjenner. På bussen sitter man mer enn gjerne på fanget til hverandre og intimgrenser finnes ikke. Ser man dette i forhold til hvordan det er i vårt moderland, så er forskjellen stor. Hvordan skal det bli å komme hjem til kollektiv transport i Norge, uten at folk snakker høylytt om gårsdagens festligheter på Swahili med deg klemt midt i mellom?

"Live clean and hold on" 

Swahili er språket de snakker her. De fleste behersker litt engelsk, men noen ingenting i det hele tatt. Dette er en utfordring, spesielt når det kommer til jobbsituasjonen. Jeg har praksisplassen min på to forskjellige rusinstitusjoner hvorav en er for menn og den andre for kvinner. På denne måten får jeg og mine to andre studievenninner sett hvordan de jobber med rusproblematikk og recovery program for begge kjønn. De fleste på institusjonene lever etter mottoet «live clean and hold on», og en av klientene har hengt opp sitatet på veggen.

Vår veileder her er utrolig dyktig på å tilrettelegge timeplanen, slik at vi får best mulig utbytte av oppholdet. Selv om språket er vanskelig får jeg likevel være en god samtalepartner for de på institusjonene som trenger noen å snakke med. Når man er avhengig av noe, i dette tilfellet rus, så er det godt å kunne gjøre noe aktivt når tankene er som verst. I Zanzibar er timeplanen lagt med aktiviteter hver uke, både for kvinner og menn. Dette kan være alt fra matlaging, dansing, fotball eller bading. Det å se den oppriktige gleden i øynene deres når vi gjør aktivitetene, er ingenting annet enn rørende.

Studieinnhald

Gjennom sosionomstudiet får du innsikt og kompetanse i korleis samfunnsmessige strukturar og prosessar skapar og held ved like sosiale problem. Du lærer å ta utgangspunkt i brukarane sine behov, og korleis du skal planlegge og organisere tiltak saman med dei. 

Ved sosionomstudiet ved Høgskulen i Volda vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som særleg sentrale utviklingsområde: Studenten si innlevingsevne og relasjonskompetanse, solidarisk heilskapsperspektiv, førebyggande perspektiv, forvaltningskompetanse og analytisk kompetanse.

Praksis og utveksling i utlandet

Ved Bachelor i sosialt arbeid - sosionom kan du få utveksling til ein av våre samarbeidsinstitusjonar i utlandet det tredje semesteret. 

Høgskulen i Volda har i dag samarbeid med  Augsburg University (USA), Luther College (USA), Champlain College (USA), Hawaii Pacific University (USA) og The American College of Greece (Hellas).


I femte semester kan studentar ha klientretta praksisstudium ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som høgskulen har samarbeidsavtale med i Tanzania, India, Kenya, Hellas og Irland.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Sosionomutdanninga har variert undervisning og arbeidsmåtar, mellom anna storgruppeundervisning saman med barnevernspedagogstudentar, fokusførelesingar, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og praksisutplassering.

I løpet av utdanninga er det to praksisperiodar på totalt 20 veker. Praksis i andre semester går over 4 veker og rettleia praksis i femte semester går over 16 veker. I tillegg er det feltstudium knytt til aktuelle arbeidsfelt for sosialarbeidarar. Prosjektpraksis på om lag 10 veker er lagt til det andre studieåret.
 

Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.

 

 

Aktuelle yrke og vidare studium

Som sosionom kan du jobbe både i og utanfor institusjonar, hovudsakleg innanfor kommunale og statlege tenester. Sosionomen arbeider mellom anna i Nav, kriminalomsorg, rehabilitering, rusfeltet, psykatri og barne- og familievernet. Bachelorgraden gir grunnlag for opptak ved Master i helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering og Master i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda eller andre relevante masterstudium.

Pensum

Pensumlister finner du her

Studieplan

Sosialt arbeid – sosionom

Studieprogram: 
Bachelor i sosialt arbeid - sosionom
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
180
Studielengd: 
6 semester
Kull: 
2021
Studieplassar: 
60
Studietype: 
Bachelorgradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Om studiet

Sosionomutdanninga passar for deg som ønskjer å jobbe med menneske og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis ein kan hjelpe menneske i ulike livsfasar og tilstandar til å meistre livsutfordringar. 

Ein hovudkomponent i den faglege kompetansen til sosionomen er samhandling, som er kunnskap om og evne til å etablere og handtere relasjonar til menneske i krevjande livssituasjonar. Den andre hovudkomponenten er kompetanse til å forstå korleis strukturar i samfunnet verkar inn på og formar enkeltmenneske og grupper sine liv og muligheiter, og å forstå korleis strukturar påverkar vilkåra for yrkesutøving.

Sosialt arbeid handlar altså både om individ og samfunn; om å forstå individet som ein del av samfunnet og korleis samfunnet påverkar individet. Forståing av faget sosialt arbeid som samspel mellom fag, samfunnsmessige og sosialpolitiske forhold er gjennomgåande i oppbygginga og innrettinga av utdanninga.

Studiet legg opp til å utdanne brukarorienterte, reflekterte og analytiske sosionomar, som er kvalifiserte til å arbeide med menneske i krevjande livssituasjonar. Det blir difor lagt vekt på bevisstgjering av verdigrunnlag gjennom kritisk refleksjon over eigne verdiar og haldningar. Fordi yrkesfeltet er meir dynamisk enn nokon gong, er det viktig å utdanne sosionomar som er fleksible med tanke på fagleg innretting. Det er viktig å sikre at studentane gjennom studiet får ein god fagleg og metodisk kompetanse til å møte eit omskiftande arbeidsfelt.

 

Følgjande kompetanseområde er sentrale for sosionomutdanninga:
Solidarisk heilskapsperspektiv
Sosialt arbeid er verdibaserte handlingar. I møte med brukarar, som på grunn av ulike hindringar, ikkje vil vere i stand til, eller ha vanskar med å realisere sine behov og rettar, treng sosionomen ei heilskapleg forståing av mennesket sin livssituasjon fysisk, psykisk, sosialt, materielt og kulturelt. Sosionomen skal i samarbeid med den einskilde og andre samarbeidspartar finne løysingar for å kome over eller kompensere for hindringar, frigjere ressursar og utløyse meistringsevne. Slike faglege perspektiv fordrar evne til samhandling, empati og etisk refleksjon.

Forvaltningskompetanse
Sosionomar møter menneske med behov for velferdstenester, og forvaltar og formidlar store samfunnsmessige ressursar. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må sosionomen ha kunnskap om lover, rettar og relevante ordningar. Å ha analytisk kompetanse, kunne gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing er nødvendig for å gjerne godt sosialfagleg arbeid. 

Samarbeids- og relasjonskompetanse
Å arbeide som sosionom vil seie å utøve omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Dette føreset at ein kan lytte til menneske og leve seg inn i ulike livssituasjonar. Å undersøke og prøve å forstå korleis menneske opplever møta med hjelpeapparatet, og ta den kunnskapen med seg i eiga fagutvikling, er viktig kompetanse. Slik kompetanse inneber å kunne oppnå tillit og etablere gode samarbeidsrelasjonar. Sosionomen må også kunne samarbeide med andre hjelpeinstansar til det beste for brukaren.

Personleg kompetanse, kritisk refleksjon og sjølvrefleksjon
Personleg kompetanse er ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter. Personleg kompetanse er viktig for utøving av godt sosialfagleg arbeid, fordi slik kompetanse til ei kvar tid spelar på lag med den profesjonelle kompetansen. I utdanninga blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom sjølvrefleksjonsprosessar og deltaking i refleksjonsgrupper.

Praktisk analytisk kompetanse og kunnskapsbasert praksis
I yrkesutøvinga vil sosionomen stå overfor komplekse situasjonar, der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen gjennom praktiske øvingar. Fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, empiri, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår i desse øvingane. Sosionomen skal også ha evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagområdet. 

Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 
Sosionomen må ha kunnskap om andre tenester det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til brukaren, og for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Utdanninga er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – barnevernspedagog, noko som legg til rette for å gje studentane erfaringar med tverrprofesjonelt samarbeid. Studentane tek også del i tverrprofesjonelle prosjekt, der andre velferdsprofesjonar er med. På den måten får studentane utvikla forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem. 

Internasjonalisering og kultursensitivitet
Internasjonalisering og mangfald er sentralt i sosionomutdanninga. Globale prosessar, som migrasjon og flukt, har gjort Noreg til eit meir samansett og fleirkulturelt samfunn, som har skapt nye utfordringar for sosialarbeidarar. Det globale perspektivet, utvikling av kultursensitivitet og ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar, er difor sentrale tema i utdanninga. Global forståing og kulturell kompetanse kan også utviklast gjennom studentutveksling og klientpraksis i utlandet.

 

Nasjonale føringar

Utdanninga er regulert av Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, fastsett av KD 15.03.2019, og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsett av KD 06.07.2017.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om:

  • ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltninga, velferdspolitiske mål og verkemiddel, ulike velferdsmodellar og velferdspolitikkens betydning for praksis i sosialt arbeid
  • sosialt arbeids faghistorie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
  • sosialt arbeids kunnskapsutvikling, teoretiske perspektiv og metodiske tilnærmingar, og korleis politikk kan påverke fagets rolle og samfunnsmandat
  • korleis sosiale problem oppstår og utviklar seg, og forstå korleis samspel mellom individ, grupper og samfunn kan bidra til inkludering, ikkje-diskriminering, likestilling og medverknad
  • forebygging og folkehelse, og forstå verdien av erfarings- og brukarkunnskap
  • kva betydning faktorar som levekår, helse, utdanning, arbeid og aktiv deltaking har for individ, familie og samfunn, og forstå korleis samspel mellom faktorar kan bidra til marginalisering
  • den vitskapsteoretiske posisjon til sosialt arbeid, etiske utfordringar og profesjonen sitt samfunnsansvar
  • menneskerettar, sentrale konvensjonar, og utfordringar når det gjeld minoritetsposisjonar i samfunnet og kulturelt mangfaldige samfunn og oppvekstmiljø
Ferdigheiter

Studenten har ferdigheiter i:

  • å bruke forskingsbasert, erfaringsbasert og brukarbasert kunnskap for å  kartlegge, dokumentere, analysere, og ta avgjerder som sikrar brukaren sin medverknad og ivaretek vedkomande sine rettar
  • å vurdere og reflektere over vitskapleg kunnskap og politiske rammer i ein praktisk samanheng, og bruke kunnskap om sosiale problem for å fremme meistring og endring i samarbeid med enkeltpersonar, familiar og andre
  • å analysere kritisk sosial- og velferdspolitikken og vite korleis ein kan vere premissleverandør for avgjerder i hjelpeapparatet  
  • å bruke ulike metodiske tilnærmingar på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå, og kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak som skal betre brukarane sine livsvilkår  
  • å handtere aktuelle sosialfaglege metodar i relasjonar prega av interessemotsetning og krysspress, og bruke relevante arbeidsformer for å kartlegge, analysere og ta beslutningar
  • å bruke fagleg kunnskap om relasjon og kommunikasjon i rettleiing og systematisk endringsarbeid i lærings, meistrings og endringsprosessar 
  • å bruke metodar i samfunnsarbeid som fremmer brukaren si makt, innverknad, deltaking og representasjon, og arbeide tverrfagleg i møte med menneske med komplekse problem for å sette inn tiltak som lindrar og reduserer problem
Generell kompetanse

Studentane kan:

  • vurdere maktstrukturar og politiske og administrative beslutningsprosessar
  • planlegge, gjennomføre og evaluere arbeidsoppgåver i tråd med yrkesetiske retningsliner, og reflektere kritisk over etiske dilemma i møte med personlege, institusjonelle og politiske krav i tenesteutøvinga.  
  • vise forståing for eiga yrkesrolle og utvise dømmekraft i situasjonar med mangelfull eller motstridande informasjon, og kjenne til og vurdere kompetansen til andre yrkesgrupper i tverrfagleg samhandling.
  • vise forståing for korleis ein kan bidra til å identifisere muligheiter og fremme sosial rettferd. 
  • vise innsikt i profesjonsetikk, menneskesyn og verdiar i sosialt arbeid, og vere solidarisk med menneske i utsette og marginale posisjonar
  • vise evne til å samarbeide med menneske i vanskelege livssituasjonar for å fremme meistring, deltaking, sosial inkludering og likeverdige livs- og oppvekstvilkår. 
  • handtere digitale verktøy og reflektere kritisk over digitale rammer for yrkesutøving
  • planlegge og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tenester og tenestenivå
  • formidle teoriar, problemstillingar og løysingar skriftleg og munnleg på ein fagleg og analytisk måte 

I samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning skal studentane etter fullført utdanning ha læringsutbytte innanfor to kompetanseområde: 1) Rammer for og perspektiv på sosialt arbeid, 2) Kunnskap om og arbeid med sosiale problem.

Organisering og arbeidsmåtar

Organiseringa av studiet byggjer på studie- og emneplanar, og på Forskrift for opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda med tilhøyrande retningslinjer. Studentane har sjølve ansvar for å setje seg inn i studie- og emneplanar og gjeldande regelverk.

Ulike læringsformer
Det blir lagt vekt på studentaktive arbeids- og læringsformer, som til dømes studentstyrte seminar, gruppearbeid, skriftlege arbeidskrav og ferdigheitstrening, i tillegg til tradisjonell undervisningsaktivitet. Fleire læringselement i studiet, som til dømes kompetanse i samhandling og kommunikasjon, medvit om verdiar og haldningar til andre menneske, kan ein ikkje utan vidare tileigne seg berre ved sjølvstudium. Slik kompetanse er ferdigheiter som ein utviklar best i felles læringsmiljø.

Deltaking og arbeidskrav
Studiet er sett saman av fleire emne slik det går fram av emnetabellen. I dei fleste emne er det arbeidskrav som må vere oppfylte innanfor fastsett tid for å kunne framstille seg til eksamen. Enkelte undervisningselement har særskilte reglar for deltaking og nærvær.  

Pensum
Pensum er ei ramme for omfanget av faglitteratur som studia skal innehalde og som det kan eksaminerast i til eksamen. Deler av pensum kan vere sjølvvalt og skal vere godkjent av instituttet.

Studieprogresjon
Studiet er eit integrert treårig profesjonsstudium sett saman av ni emne. Som hovudregel gjeld at ein må ha gjennomført og bestått eit emne før ein kan ta det neste emnet.

Vurdering og eksamen
Det er varierte vurderingsformer i studiet; frå skriftlege heimeoppgåver til skriftlege skuleeksamenar eller munnleg prøving. Det vil gå fram av den einskilde emneplanen kva vurderingsform som gjeld. Eksamen er elles regulert av «Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda». Det er eigne forskrifter og retningsliner for godkjenning av klientretta praksisstudium.

Navn: 
Bachelor i sosialt arbeid - sosionom
Emne2021 Haust2022 Vår2022 Haust2023 Vår2023 Haust2024 Vår
30
20
10
15
15
30
SOS157 Klientretta praksisstudium
30
SOS251 Kunnskap om og arbeid med samansette livsproblem
15
SOS252 Bacheloroppgåve i sosialt arbeid
15
Krav om skikkavurdering og autorisasjon

Skikkavurdering foregår gjennom heile studiet og inngår i heilskapsvurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å fungere som profesjonsutøvar. Jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859)

 

Praksis

Praksisstudia er dei delane av utdanninga der studentane gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet og brukarar av sosiale tenester får høve til å relatere teoretisk kunnskap til praktisk sosialfagleg arbeid, og få trening i praktisk yrkesutøving.

Praksisstudia er ein viktig del av yrkesrettinga i utdanningane, og Høgskulen i Volda har som mål å skape best mogleg samanheng og integrasjon mellom dei ulike læringsformene. I praksisstudia skal studenten få erfaring med å etablere kontakt, utgreie/undersøke, vurdere og ta avgjerder i samarbeid med dei som oppsøkjer hjelp. Vidare skal studenten delta i samarbeidsmøte og få kjennskap til tverrfagleg samarbeid på individ- og tjenestenivå. Studenten bør så langt det er mogleg få erfaringar frå to ulike praksisfelt. Forvaltningserfaring bør vere ein del av praksisstudia.

Praksis går føre seg i eksterne institusjonar/organisasjonar under rettleiing av erfarne profesjonsutøvarar og faglærarar. Studiet har to praksisperiodar med eit samla omfang på 20 veker. Praksis i andre semester omfattar fire veker på ein yrkesrelevant arena, der studenten kan observere og inngå i kommunikasjon og samhandling med kollegaer og brukarar av tenestene. Rettleia praksis i femte semester omfattar 16 veker i institusjonar eller organisasjonar der sosialt arbeid vert praktisert, og der samarbeid og samhandling med brukarar og andre profesjonar er sentralt.

Det blir gjennomført personlege intervju med alle studentar, og tildeling av praksisplass skjer ut frå vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader.

Internasjonalisering

I tredje semester kan studentar med karakternivå som tilsvarar C eller betre i gjennomsnitt første studieår studere ved internasjonale læreinstitusjonar som HVO har avtale med. I femte semester kan studentar søkje praksis ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som HVO gjer samarbeidsavtale med.

Ansvarleg
Betina Haug Olson, betina.haug.olson@hivolda.no tlf. 70 07 54 69
  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse.

  • Studieplan
Stengt for søking

Søknadskode : 223 080

Spørsmål? Kontakt oss

Studentsørvis
Kvardagar 09.00 – 15.00

70 07 50 18

Send e-post

Kontakt