Animasjon

Bachelorgrad

Bachelor i animasjon gir deg innføring i alle vanlege animasjonsteknikkar, inkludert teiknefilm, dokkefilm, cut-out og dataanimasjon.

Animasjonsutdanninga ved Høgskulen i Volda er internasjonalt kjend, og mange av dei norske suksessane både i animasjonsfilm- og reklamebransjen er skapte av tidlegare studentar. Utdanninga er også kjend for filmfestivalen Animation Volda som vert arrangert kvar haust.

Sjå spelelista vår på Youtube

Følg oss på Instagram

  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav

    Opptakskrava til Bachelor i animasjon er generell studiekompetanse, godkjente arbeidsprøver og opptaksprøve. Søkjarane får orientering i eige brev. Arbeidsprøvene blir vurderte av ein fagkomité som kallar inn aktuelle søkjarar til opptaksintervju og praktiske oppgåver i Volda. Godkjende søkjarar konkurrerer på grunnlag av konkurransepoeng.

  • Studieplan

Innblikk i studiekvardagen

Animation Volda tiltrekkjer seg nasjonal og internasjonal merksemd. Mellom workshops og konsertar kan du sjå premierar på ekslusive animasjonsfilmar. Festivalen er eit knutepunkt mellom animasjonsstudentar, og kvalifiserer filmar til Fredrikstad Animation Festival. www.animationvolda.no

Margrete Danielsens film Pearl Diver

Margrethe Danielsen føydde seg inn på ei eksklusiv liste då ho fekk heiderleg omtale for animasjonsfilmen Pearl Diver under den internasjonale animasjonsfestivalen i Zagreb.

Margrethe Danielsen føydde seg inn på ei eksklusiv liste då ho fekk heiderleg omtale for animasjonsfilmen Pearl Diver under den internasjonale animasjonsfestivalen i Zagreb. 

Masterfilmen til Danielsen, som er ein del av hennar Master in Media Practices, var ein av fire studentfilmar som fekk ei utmerking i den kroatiske hovudstaden.

Juryen sa mellom anna dette om filmen til Danielsen: «Pearl Diver er eit subtilt, bittersøtt, portrett av separasjon og feilkommunikasjon med ei god kjensle av timing».

Animasjonsfilmfestivalen i Zagreb er ein av dei fire store animasjonsfestivalane i verda saman med Annecy, Ottawa og Hiroshima. Årets festival var nummer 30 i rekka.

Under kan du se traileren til Pearl Diver:

Robert Bennett

Arbeid framfor datamaskina vart bytta ut med kroppslege sprell då Robert Bennett tok over undervisninga for animasjonsstudentane ei veke. – Inspirerande og nyttig, strålte studentane.

Arbeid framfor datamaskina vart bytta ut med kroppslege sprell då Robert Bennett tok over undervisninga for animasjonsstudentane ei veke. – Inspirerande og nyttig, strålte studentane.

– Bruk ansiktet meir, lag grimasar! Få større bevegelse med den venstre hånda. Robert Bennett gir sine velmeinte og gode råd til studentane som forsøker seg på skodespeloppgåver på gulvet i studioet på Strøm-huset. Langt i frå ei vanleg øving for dei som studerer animasjon, men til god hjelp når ein skal lage animerte filmar.

Det fortel både studentar og høgskulelærar Håvard Strand. Amerikanaren Bennett, som har budd i Paris dei 30 siste åra, hadde workshop ved namn Acting for animation med animasjonsstudentane ved Høgskulen i Volda ei heil veke i slutten av januar. Bennett er ekspert på korleis ein bruker kroppen i skodespel og har spesialisert seg på animasjon. Han er mykje brukt av animasjonsutdanningar Europa over, og reiser rundt for å dele av sin kunnskap.

Kjemperessurs 

Han er ein ettertrakta mann og difor gleda det Håvard Strand å få Bennett til Volda. – Kvart år forsøker vi å gjere noko spesielt for studentane våre i deira undervisning. Det kan vi definitivt seie vi gjer ved å ha fått Bennett hit. Han er ein kjemperessurs som studentane kan lære mykje av. Dei kjem seg opp frå PC-en og får brukt heile kroppen, smiler Strand.

Apropos kroppen. Heilt sentralt i undervisninga til Bennett og ikkje minst når skal lage animasjonsfilm med dokker. Studentane vart utfordra på å spele skodespel med lite innslag av stemme, men i staden for tydeleg vise kva dei ville ved hjelp av klart og tydeleg kroppsspråk.

Midt i blinken 

– Når vi animerer er vi jo skodespelarar, men då med dokker eller blyant. Desse øvingane er så nyttige for då får lære og kjenne på korleis skodespel er på ordentleg, seier student på tredje året, Konrad Hjeml.

Animasjon workshop
Konrad Hjemli (t.v.) følte han drog stor nytte av workshopen.

– Ja, vi blir bevisst på kva vi gjer med kroppen vår i ulike situasjonar, som vi igjen kan overføre til dokkene vi lager film med, følger medstudent Claudia Munksgaard-Palmqvist opp.

– I tillegg er det så tydeleg at opplegget hans er meint for animatørar. Han er veldig oppteken av at vi skal lage tydelege rørsler. Eg har lært tradisjonelt skodespel tidlegare, dette er noko heilt anna og midt i blinken for oss som studerer animasjon, stråler Hjemli.

– Herlege studentar

Det er nettopp den responsen høgskulelærar Strand ønskte å få.  – Studentane har verkeleg lyst opp og alle har prøvd seg på «scena». Dei skal bli flinke til å skape og regissere filmar, då er kunnskap om korleis figurar kan bevege og oppføre seg mest naturleg gull verdt.

Det er ikkje første gong Bennett vitjar Volda. For om lag 10 år sidan var han innom og underviste i tre år på rad, ein del av eit større europeisk samarbeidsprosjekt innan animasjonsmiljøet. Då var Strand sjølv student og sit inne med gode minner som blomstra opp igjen no. No får Bennett vere med på å forme nye Volda-studentar.

– Studentane her er herlege og veldig gode saman. Dei er ikkje sjenerte, vil prøve alt og lære av det. Det elskar eg!, seier amerikanaren som tydeleg har fått ein europeisk slang på uttalen sin etter alle åra med Paris som base og Europa som arbeidsplass. Karriera hans i denne delen av verda starta blant anna med arbeid for Disney utanfor Paris, der han vart plukka opp av den verdskjende animatørlegenda Glen Keane.

Animasjon workshop
Studentar i aksjon med Robert Bennett i bakgrunnen som følger nøye med.

Unik rettleiing

I Volda var det ikkje Disney-filmar Bennett skulle kome med kloke innspel til, men animasjonsstudentane sine filmar. For i tillegg til skodespel på golvet, tok Bennett seg også tid til å rettleie studentar i alle årskull på bacheloren i animasjon med filmprosjekta deira.

– Det kan vere små detaljar om skodespelet i filmane. Til dømes korleis ein figur utfører ei handling. I nokre døme har filmskaparane tenkt at ein karakter i filmen skal formidle noko, men så ser ikkje eg det – då forsøker eg å kome med råd om korleis det kan gjerast betre, forklarar Bennett.

Lærer av pioner

No har animasjonsutdanninga besøk av Morten Skallerud i to veker. Skallerud er ein pioner i norsk animasjonsbransje,  kanskje mest kjent for filmen "Året gjennom Børfjord" som er ein av dei kortfilmane som har vunne flest prisar i Noreg. Gjennom arbeidet sitt i Qvisten Animasjon i Oslo har han vore Director of Photography på Hakkebakkeskogen og alle dei nye Flåklypafilmane.

Skallerud skal leie førsteklassingane gjennom eit kurs i eksperimentell animasjon der dei for det meste vil eksperimentere med det som kan skje framfor eit kamera. Dei har lært mykje av dei grunnleggande animasjonsprinsippa og står no fritt til å utforske utanfor dei tradisjonelle grensene for korleis ein lagar animasjon. Kanskje vil dei oppdage noko nytt om sin eigen arbeidsmåte i løpet av produksjonen? Resultatet blir vist fredag 14. februar.
 

Studieinnhald

Animasjonsstudiet er eit integrert treårig praktisk-teoretisk studium, og kvalifiserer deg til profesjonelt arbeid med animasjon som sjølvstendig uttrykk og animasjon i kombinasjon med nyhende, informasjon, reklame og underhaldning. Studentproduksjonar utgjer ein stor del av det praktiske arbeidet, og det er i hovudsak her den praktiske læringa finn stad. I samband med dei praktiske oppgåvene får du individuell rettleiing og oppfølging på alle ledd i produksjonen.

 

Praksis og utveksling i utlandet

Det vert lagt til rette for at du som student kan gjennomføre delar av studiet i utlandet ved våre samarbeidsinstitusjonar, til dømes i Danmark, Storbritannia, Frankrike og Australia.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Undervisning og arbeidsformer ved animasjonsutdanninga er ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid og praktiske øvingar. Som student får du mykje praktisk erfaring, både i klasserommet og gjennom å vere med å arrangere filmfestivalen Animation Volda. I fjerde semester kan du velje to praktiske produksjonsemne, ha ekstern praksis eller utanlandsopphald. Det er også mogleg å ha praksis i eit animasjonsstudio.

Les meir om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.

Aktuelle yrke og vidare studium

Med ein Bachelor i animasjon kan du jobbe med eit vidt spekter av teknikkar i ulike sjangrar. Studiet kvalifiserer for profesjonelt arbeid med til dømes animert kortfilm og bruk av animerte teknikkar i nyhende, informasjon, reklame og underhaldning. Bachelorgraden dannar grunnlag for opptak til Master in media practices ved Høgskulen i Volda og andre relevante masterprogram i Noreg og i utlandet.

Studieplan

Bachelor i animasjon

Studieprogram: 
Bachelorgradsstudium i animasjon
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
180
Studielengd: 
6 semester
Kull: 
2021
Studieplassar: 
15
Studietype: 
Bachelorgradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav

Søknad til utdanninga skjer gjennom Samordna opptak. Det blir tatt opp inntil 15 studentar kvart år. Studiet er retta mot kreative personar med interesse for visuelle medium. Tidlegare erfaring med animasjon eller andre visuelle uttrykksformar kan vere ein fordel. I tillegg til generell studiekompetanse må søkjaren kvalifisere seg gjennom innsende arbeidsprøver. Arbeidsprøvene blir vurderte av ein eigen fagkomité ved høgskulen. Fagkomiteen kallar inn kvalifiserte søkjarar til intervju i Volda med supplerande oppgåver. Godkjende søkjarar konkurrerer så på grunnlag av konkurransepoeng.

Om studiet

Animasjonsutdanninga i Volda er ei kunstfagleg utdanning, og den eldste utdanninga i animasjon på høgskulenivå i Norden. Animasjon er både ei eiga kunstform og eit element i mangfaldige medium og uttrykksformer, slik som film, fjernsyn, nettmedium og dataspel. Animasjonsstudiet er eit integrert treårig praktisk-teoretisk studium som gir innføring i tradisjonelle animasjonsteknikkar og moglegheit for fordjuping i valfrie teknikkar.

Animasjon er eit viktig element i mange ulike samanhengar, slik som populærkulturen, eksperimentell film, journalistikk og forsking. Studiet er særskilt orientert om animasjon innan film. Ein vil lære å planlegge, animere, regissere og fullføre mindre og større animasjonsproduksjonar. Ein vil også få erfaring med på å bruke animasjon til å formidle og utforske idear, uttrykke seg og fortelje historier. Studiet gir dessutan ei innføring i analytisk, teoretisk og historisk forståing av animasjonsfilm, med særskilt vektlegging av estetiske og etiske spørsmål.

Utdanninga kvalifiserer studentane til profesjonelt arbeid med animasjon som sjølvstendig kunstarisk uttrykk, og som element i film og andre uttrykksformer og medium. Studiet kvalifiserer til å søkje opptak til Master in Media Practices ved Høgskulen i Volda, og andre relevante masterutdanningar i inn- og utland.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Studentane skal ha omfattande kunnskap om

  • heile produksjonsprosessen av animerte filmar
  • prinsipp innan teikning, design og animasjon
  • prinsipp og moglegheiter innan audiovisuell komposisjon, deriblant historieforteljng og visualisering av idear
  • teoriar og tankemåtar innan animasjonsvitskap
  • animasjonsfilmens historiske konvensjonar og moglegheiter som uttrykksform
  • animatørens og animasjonsfilmens rolle i samfunnet
Ferdigheiter

Studentane skal

  • ha grunnleggande ferdigheiter i fleire tradisjonelle animasjonsteknikkar
  • ha omfattande ferdigheiter i ein vald animasjonsteknikk (2D, stop-motion eller 3D-dataanimasjon)
  • kunne ha ansvaret for produksjonen av eit animasjonsprosjekt frå preproduksjon til postproduksjon
  • kunne arbeide som animatør i eit profesjonelt studio, og både kunne arbeide sjølvstendig og i gruppe
  • kunne reflektere over animasjonsfilmens rolle i samfunnet, og over estetiske og etiske dimensjonar ved animasjonsfilm som uttrykk
  • kunne tenke kritisk om animasjon og analysere eigne og andre sine animasjonsverk i ein teoretisk kontekst
  • kunne skrive reflekterande tekstar innanfor ein akademisk sammenheng
Generell kompetanse

Studentane skal kunne

  • samarbeide med andre om eit felles kreativt prosjekt
  • kommunisere og arbeide i eit internasjonalt miljø
  • fullføre oppgåver innan ei fastsett tidsramme
  • tenke kritisk og sjølvrefleksivt om sin eigen praksis og samfunnsrolle
Organisering og arbeidsmåtar

Studiet går over seks semester fordelt over tre år. Desse tre åra er delt opp i tre faser: Grunnleggande ferdigheiter (1. år), spesialisering (2. år) og profesjonalisering (3. år). Det første året introduserer studentane for grunnleggande animasjonsprinsipp og forskjellige tradisjonelle teknikkar innan animasjon. Det andre året gir studentane rom for å spesialisere seg i ein valfri teknikk og reflektere over si eiga retning og rolle som animatør. Det tredje året består av ein omfattande eksamensproduksjon der studentane gjennomfører eit sjølvvald prosjekt. Det siste året lærer dei også om organisering og arbeidsformer i animasjonsbransjen.

Dei to første semestera får studentane innføring i grunnleggande prinsipp innanfor ulike animasjonsteknikkar; teiknefilm på papir, digital teiknefilm, stop-motion cut-out, digital cut-out, dokkefilm og 3D-dataanimasjon. Samtidig lærer studentane om grunnleggande begrep innanfor animasjonsvitskap, og dei vil få historiske eksempel på ulike tilnærmingar til animasjon. Dette første året består hovudsakleg av undervising og praktiske øvingar.

Tredje semester er prega av fordjuping, og her spesialiserer studentane seg i ein valfri teknikk. Størstedelen av semesteret går til å gjennomføre eit kortfilmprosjekt i gruppe. I prosjektet vel dei å arbeide med 2D, stop-motion eller 3D-dataanimasjon. Studentane gjer også ei øving i eksperimentell animasjon. I teoriundervisinga vil ein øve på å reflektere over animasjonens plass i samfunnet og over si eiga retning og rolle som animatør.

Gjennom dei tre første semestera vil det også bli halde undervising i figurteikning, som hovudsakleg består av akt- og krokiteikning etter modell.

I fjerde semester skal studentane gjennom prosjektarbeid bli kjende med profesjonelle arbeidsmåtar og forset fordjupinga i vald animasjonsteknikk. Prosjektet kan vere intern praksis med oppdrag frå til dømes filmfestival, forskingsprosjekt eller andre studentprosjekt, ekstern praksis med opphald hos ei animasjonsbedrift eller eit spesialiseringsprosjekt definert av student og rettleiar. I teoriemnet blir studentane introduserte til deler av medievitskapen. Dette semesteret er det også eit valemne, der studentane vel fritt mellom dei tilgjengelege valemna på animasjonslinja og avdeling for mediefag. Fjerde semester er ope for utveksling, og dei av studentane som ønsker det, kan dette semesteret studere ved eit av høgskulen sine partneruniversitet i utlandet.

Femte og sjette semester består av ein omfattande eksamensproduksjon. Her får studentane stor frihdom til å forme sitt eige animasjonsprosjekt, og til å disponere tida sjølv i samarbeid med ein rettleiar. Ein kan jobbe med eksamensproduksjonen åleine eller i gruppe. Her vil ein få inngåande erfaring med preproduksjon, produksjon og postproduksjon av eit animasjonsprosjekt. Studentane skal også skrive eit refleksjonsskriv der ein reflekterer over produksjonsprosessen og kva ein har laga. Dette siste året lærer studentane for øvrig meir om den profesjonelle bransjen og om ulike muoglegheiter som praktiserande animatør, for å klargjere dei til tida etter bachelorstudiet.

Studiet gir ei praktisk og teoretisk innføring i alle tradisjonelle animasjonsteknikkar og moglegheit for å utforske meir eksperimentelle teknikkar. Teoriundervisinga går i hovudsak føre seg som gruppeforelesingar, men inkluderer også seminar og skriftlege øvingsoppgåver. Det leggast vekt på å vise animasjonsfilm og diskutere filmane. Studentproduksjonar utgjer ein stor del av det praktiske arbeidet, og det er i hovudsak her den praktiske læringa finn stad. I samband med dei praktiske oppgåvene blir det lagt vekt på den individuelle rettleiinga og oppfølging på alle ledd i produksjonen.

Studentane har rett til ein utdanningssamtale kvart semester. Dei oppgitte pensumlistene for hvert emne er rettleiande. Endelege pensumlister blir gjort kjende før semesterstart.

Navn: 
Bachelor i animasjon
Emne2021 Haust2022 Vår2022 Haust2023 Vår2023 Haust2024 Vår
15
10
5
15
10
5
ANI263 Animasjon 3 - produksjon/spesialisering 1
15
ANT263 Animasjonsteori 3
10
5
ANI264 Animasjon 4 - produksjon/spesialisering 2
10
ANT264 Animasjonsteori 4
10
Valemne (med atterhald om endringar)
10
 
5
 
15
 
15
ANI 265 Animasjon 5, produksjon
3030
Praksis

Studentane arbeider praktisk med animasjon gjennom heile studiet. Fjerde semester er det mogleg å ha praksis i eit animasjonsstudio. Studentane arrangerer filmfestivalen Animation Volda kvar haust.

Internasjonalisering

Skulen har eit godt utbygd nettverk av partneruniversitet der studentane kan søke utveksling. Animasjonsstudiet i Volda har sidan starten hatt ei internasjonal tilnærming. Tilsette har kontaktar i den internasjonale bransjen, og noko av undervisinga er på engelsk. Studentane reiser utanlands som ein del av studiet, og internasjonale studentar kjem til Volda

Kostnader

-

Anna
-
Ansvarleg
Trygve Selnes Nielsen
  • Heiltid
  • Varigheit 6 semester (3 år)
  • 180 studiepoeng
  • Start haust
    Søknadsfrist 15.04.2021
  • Opptakskrav

    Opptakskrava til Bachelor i animasjon er generell studiekompetanse, godkjente arbeidsprøver og opptaksprøve. Søkjarane får orientering i eige brev. Arbeidsprøvene blir vurderte av ein fagkomité som kallar inn aktuelle søkjarar til opptaksintervju og praktiske oppgåver i Volda. Godkjende søkjarar konkurrerer på grunnlag av konkurransepoeng.

  • Studieplan
Stengt for søking

Søknadskode : 223 451

Spørsmål? Kontakt oss

Studentsørvis
Kvardagar 09.00 – 15.00

70 07 50 18

Send e-post

Kontakt