Friluftslivs- og idrettsstudenter med unik praksis om bord i Christian Radich

– Jeg har lenge tenkt at jeg vil jobbe med mennesker og natur, og spesielt folk med utfordringer i livet. Å se den utviklinga mange av ungdommene fikk i løpet av seilturen ga meg en ekstra gnist til det.

Ordene over tilhører Silje Tonette Hammerø Kroknes. Som student på Bachelor i friluftsliv og naturguide mønstret hun på det landskjente seilskipet Christian Radich i Lisboa. Med seg på den månedslange seilasen hadde hun medstudent Ragnhild Wirak. Og om lag 60 andre personer.

40 av dem ungdommer med ulike utfordringer. De resterende var profesjonelt mannskap, Volda-studentene skulle fungere som dekksveiledere – det profesjonelle mannskapets forlengede arm.

Alle skulle de bo i den 62,5 meter lange båten. Lite materiell luksus, men opplevelser og mestring i verdensklasse.

– Vi bodde i sovesaler med 15 stykker i samme rom, vi måtte bare bli kjent, smiler Ragnhild og Silje.

Tilbudet om praksis om bord i Christian Radich gjelder også studenter på tredje året på Bachelor i idrett og kroppsøving ved Høgskulen i Volda. Dette som en del av emnet «Helsefremmende arbeid», som de har sammen med friluftsliv og naturguide-studentene.  

Tøffe tak om bord

Med det var studentene blitt en del av Windjammer-prosjektet. Det er et opplegg for ungdommer som står i fare for å falle utenfor arbeidsliv og utdanning. Som et ledd i å hjelpe dem med å unngå det får ungdommene være med på tokt i en måned.

Ungdommene har ulik bakgrunn, noen bor på institusjon og har gjort det store deler av livet, andre har levd innesluttede eller utfordrende liv hjemme.

Om bord i Christian Radich venter tøft arbeid, utfordrende sosiale settinger og et mye «enklere» liv uten 2024-modernitet som ungdommene er vant med.

– Det er en stor båt med mange seil og flere kilometer med tauverk som skal dras i. Vi skulle sette seil og ta ned seil, det var et skikkelig lagarbeid. Og ikke minst skulle vi klatre opp i de høye mastene, som er 37 meter høye på det meste. Noen skulle stå ved roret og styre skipet, andre skulle stå og holde utkikk utover havet, det ble gått brannrunde to ganger i timen, vi måtte vaske toaletter og dusjer, forteller Ragnhild og Silje.

– I tillegg fikk vi lære om ulike seil, teori om seiling, ulike skoleskip, seilhistorie, sjømannssanger og litt om vind.

Det er alltid noen som har vakt om bord i båten, de to Volda-studentene var en del av hvert sitt vaktlag.

– Det høres kanskje litt brutalt ut å gå på vakt klokka fire om natta og holde på til åtte om morgenen i en måned. Men vi ble vant til det – og ikke minst fikk vi stjernehimmel og soloppgang. Egentlig var vi privilegerte, synes Silje.

Kom tett på og hjalp ungdommer

To dager før seilasen skulle starte og ungdommene kom til Lisboa, var studentene på plass for å få opplæring av det profesjonelle mannskapet i hvordan skuta fungerer. I tillegg fikk de noe bakgrunnsinformasjon om ungdommene.

– Naturlig nok slet ungdommene med å finne «sin plass» i båten og fellesskapet i starten, sier Ragnhild.

Studentene kom tett på ungdommene i den første fasen, og brukte ikke veldig lang tid på å bli kjent med dem.

– Vi veiledet dem underveis, etter hvert klarte de mer og mer selv. Den type veiledning var en fin måte å få til en til-samtaler med dem. Vi kom nærmere inn på noen, gjerne fordi de trengte ekstra oppfølging. Det ble mange gode samtaler ut av det, synes studentene.

Silje kom i spesiell god kontakt med en jente.

– Jeg sto tett på henne i vaktlaget mitt. Hun var ganske lukket fra starten av, men bydde mer og mer på seg selv. Til å begynne med snakket hun ikke noe som helst, men etter hvert tok hun initiativ til samtaler selv. Hun klatret også høyere og høyere opp i riggen til seilene og mestret det fysiske. Det var skikkelig gøy å være med på å bidra til, og følge en, slik utvikling, forteller Silje.

Mening i livet

Helga Synnevåg Løvoll, professor i friluftsliv ved Høgskulen i Volda, er grunnen til at Volda-studentene får muligheten til å være med på Windjammer-prosjektet og seile med Christian Radich.

Hun har selv vært med på en av disse seilasene og forsket på hva de gjør med ungdommene som er om bord. Hun var ute etter de umiddelbare følelsene ungdommene fikk av å lære å klatre i riggen i seilbåten, stå ved roret på en så stor båt, oppleve bølgene og dyrelivet, stjernehimmel og fellesskapet. Og ikke minst, hvordan var det for disse ungdommene å være en del av mannskapet? Det var ikke rom for å sluntre unna, alle måtte gjøre jobben.

Uten dekning på mobiltelefonen og om bord i en båt ble ungdommene «tvunget» til å være sosiale – og det med folk de ikke kjente fra før.

– Vi så at mange av ungdommene opplevde selvaksept i større grad enn tidligere. Det ble mange utfordrende sosiale settinger for dem, hvor de var nødt til å «kle av seg». Det ga dem mening i livet ifølge livskvalitetsforståelsen vi jobber etter i forskningen.

• Det er mulig å ta årsstudium i både friluftsliv og idrett og kroppsøving ved Høgskulen i Volda. Disse kan godskrives i bachelorgradene.

Fra «innelåst» på gutterommet til sjømann

Løvoll forteller at hun under sin seilas med Christian Radich ble vitne til en 180 graders vending i livet for en ungdom. En gripende historie som har brent seg fast i hodet til professoren.

– Dette var en ungdom som i flere måneder i strekk kun hadde sittet på rommet sitt og gamet. Han hadde ikke vært ute av huset, og heller ikke brukt stemmen sin i noen særlig grad, i løpet av disse månedene.

Men så:

– Han tente virkelig til i båten, ble god til å klatre i seilriggen, tok en lederrolle og endte opp som en ressursperson om bord. Han hadde kraftig og god stemme som gjorde seg til sjøs. I ettertid så han sjølivet som en mulig yrkesvei, og det fine er at Windjammer-prosjektet tilbyr lettmatros-kurs. Flere av ungdommene har tent på ideen om å jobbe på sjøen, sier Løvoll.

Fikk gode bekreftelser

Løvoll er glad for at hun kan gi studentene sine tilbud om en slik praksisplass som de får om bord i Christian Radich.

– Det er mye tungt arbeid for studentene våre om bord. De skal være gode forbilder, teste ut nye ting, gå foran og motivere ungdommene til å prøve. Å seile med Christian Radich skal være noe stort i livet – både for ungdommene og studentene, sier Løvoll.

Mange følte nok på en ekstra følelse av mestring de de klatret høyt opp i den 37 meter høye masta.

– Jeg synes det var skummelt selv i starten, rundt det kunne vi forenes med ungdommene. Det ble en felles greie. Mange av oss overvant frykten og kom styrket ut av det, forteller Ragnhild.

Hun roser Windjammer-prosjektet og den samfunnsverdien det har. For ikke å snakke om betydningen det har for hver enkelt ungdom. Seks seilaser i året, betyr at det er en del ungdommer som har vært med siden oppstarten i 2018. Ifølge prosjektet selv forteller ni av ti ungdommer at turen med Christian Radich har vært livsendrende for dem.

– Det er bra at alle ungdommer får muligheten til å utvikle seg – uansett bakgrunn. Ikke alle passer inn i en teoritung skole for eksempel. Jeg har lært mye om andre, men også om meg selv på denne turen, sier Ragnhild ettertenksomt.

– Ja, det har forsterket lysta mi på å hjelpe folk med utfordringer, og helst jobbe med og sammen med disse i naturen, sier Silje med omtenksomhet i blikket.

– Jeg kan faktisk tenke meg å jobbe på sjøen senere selv, skyter Ragnhild inn med et smil og lar den gode tonen bli hengende i sjølufta.

Kan bli mye annet enn lærer

De første studentene fra Høgskulen i Volda ble med på seilas i 2022, etter det har flere fått prøvd seg – både fra Bachelor i friluftsliv og Naturguide og Bachelor i idrett og kroppsøving.

Løvoll er ikke i tvil om at Windjammer-prosjektet er riktig og viktig.

– Det bidrar til at sårbare grupper i samfunnet også kan ha gode liv, som er en stor samfunnsoppgave. Det er også fornuftig rent samfunnsøkonomisk.

Noen tenker kanskje at studenter som tar Bachelor i Friluftsliv og naturguide eller Idrett og kroppsøving ender opp ved et kateter som lærere.

– Det finnes mange andre veier det både i det offentlige, i frivillige organisasjoner og i det private næringslivet – og dette er et godt eksempel på det. Windjammer-prosjektet er et inspirerende prosjekt som trenger dyktige folk, og våre studenter vil være i stand til å løfte slike prosjekt, mener Løvoll.

Mye forskjellig praksis i friluftslivstudiet

Silje og Ragnhild forteller om flere ulike praksisperioder i Bachelor i friluftsliv og naturguide. I det første semesteret hadde begge observasjonspraksis på en folkehøyskole. I det andre semesteret hadde de veiledende praksis, hvor Ragnhild var kursleder på et vinterfriluftslivskurs, mens Ragnhild var veileder på Beitostølen helsesportsenter. Studentene skulle i det tredje semesteret guide hverandre en tur. Mens i det fjerde semesteret var studentene i praksis hos en guidebedrift, hvor Ragnhild jobbet for 62°NORD og Silje for Opplev Runde.

I det femte semesteret har studentene emnet «Helsefremmende arbeid», som blant annet inneholder en lengre praksisperiode. Det er her muligheten for Windjammer-prosjektet kommer inn.

Noen studenter har valgt å bruke praksisperioden til å lage treningsopplegg for folk med demens i Volda, noen har laget aktivitetsopplegg for innvandrere og det har også vært eksempel på studenter som har lagt ut på en 14-dagers tur alene i villmarka, for å utforske egen mental helse.

– Mulighetene er mange, og kunnskapen studentene sitter med kan brukes i mange sammenhenger, slår Løvoll fast.

Vel tilbake i havn i Lisboa etter en måneds seilas hadde både hjernene og hjertene til Ragnhild og Silje fått rikelig med påfyll.

– Vi kunne ikke ha fått en bedre praksisperiode, vi er veldig takknemlige for at vi fikk muligheten til dette. Det var lærerikt, og vi ble oppriktig glade i ungdommene.