Bachelorgrad

Friluftsliv

Heiltid

Høgskulen i Volda har eit høgt kvalifisert fagmiljø innanfor idrett og friluftsliv. Mykje av undervisninga er lagt til den varierte og utfordrande sunnmørsnaturen. Høgskulen har også eigen kystfriluftslivsbase med både naust, båtar, telt og hamner.

Følg oss på Facebook

 

Søk studieplass!

Søknadskode : 223 440

Innblikk

Sol Idland

For Sol Idland vart friluftsliv ein livsstil og karriere. Vi vart med vår tidlegare student på jobb i Odda der ho arbeidar for Trolltunga Active.

Eilev Bjerkerud

Mange kjenner Eilev Bjerkerud frå Farmen og Skal vi danse. Vi besøkte vår tidlegare friluftslivstudent på Norefjell der han blant anna driv med hytteservice. 

Skredkurs

Kunnskap om skred er ein viktig del av undervisninga til studentane på friluftsliv. Vi vart med til Standaleidet som byr på eit fantastisk læringsterreng.

Framsidetest_3

En perle i anmarsj

Høsten 2015 flyttet Petter Westgaard fra naturskjønne Narvik for å studere friluftsliv ved Høgskulen i Volda. Dette har han ikke angret på.

Arktisk friluftsliv på Svalbard

Arktisk friluftsliv på Svalbard

I leiren var det viktig å holde orden. Alle pulker og ski skulle stå utenfor teltet på fremsiden, og kun det nødvendige skulle inn i teltet. Vi måtte være klare for å evakuere leiren i tilfelle isbjørnbesøk.

Dansken og fjellet

Dansken og fjellet

Jeg hørte bare noen sinnssyke lyder utenfor teltet. Det kunne være elg for alt jeg visste. Eller isbjørn.

Friluftslivstudenter i Davos

Fikk innblikk i avansert skredvarsling

Friluftslivstudenter fra Høgskulen i Volda fikk gjennom ei uke i Davos lære hvordan de sikrer seg mot snøskred i Sveits.

Ytste Skotet

Fikk naturguideutdanning og bachelorgrad i ett

Daniel Strand manglet ett år med studier for å fullføre en bachelorgrad i friluftsliv. Da han fikk høre at naturguideutdanninga ved Høgskulen i Volda var et alternativ til det, heiv han seg på med en gang.

Skal bli forbilde for folk på tur

Skal bli forbilde for folk på tur

Smeltevatn frå breen fossar ned fellsida. Vi har akkurat kryssa elva ved å hoppe på glatte steinar, på vår ferd mot blå is.

Info og frister

Varigheit 6 semester (3 år)

Studiepoeng 180

Start Haust

Søknadsfrist 15.04.2018

Studieinnhald

Som bachelorstudent i friluftsliv får du vere med på allsidige aktivitetar i eit stimulerande fagleg og sosialt miljø. Du skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere friluftslivaktivitet og opplæring for born, ungdom og vaksne. I tillegg skal du opparbeide kompetanse til å bruke relevante analyseverkty, teknikkar og uttrykksformer. I studiet vert det lagt vekt på refleksjon over eiga faglege utøving. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Internasjonalisering

Heile eller delar av tredje studieåret kan takast i utlandet ved ein samarbeidsinstitusjon.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Undervisninga er basert på studentaktive arbeidsmåtar som krev deltaking og medansvar. Opplevingar og erfaringar studentane får ute vil gi grunnlag for drøftingar og anna studiearbeid. Studiearbeidet vil dermed veksle mellom turprega utandørsopphald, som kan vare over fleire døgn, gruppearbeid, plenumsdrøfting og forelesing. Semesterplanen gir nærare informasjon om obligatoriske delar i studiet. Les meir om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.

Aktuelle yrke og vidare studium

Bachelorgraden kvalifiserer for arbeid i skuleverket, frivillige organisasjonar og ein omfattande fritidsarena, i tillegg til reiseliv/turisme og forvaltning. Utdanninga vil også gi eit godt grunnlag for arbeid innanfor førebyggande helsearbeid og rehabilitering, og arbeid med barn og unge med spesielle behov. Bachelor i friluftsliv kan gi grunnlag for opptak til mastergrad innanfor fagfeltet. For å få formell kompetanse i skuleverket, må du byggje på med eittårig Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Kontakt

For spørsmål om opptak:
Studentsørvis, tlf. 70 07 50 18
eller e-post 

For faglege spørsmål:
Helga Synnevåg Løvoll

Studieplan

Friluftsliv

Studieprogram: 
Bachelorstudium i friluftsliv
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
180
Studielengd: 
6 semester
Kull: 
2017
Studieplassar: 
20
Studietype: 
Bachelorgradsstudium
Organisering: 
Heiltid
Opptakskrav: 

Generell studiekompetanse.

Om studiet: 

Som bachelorstudent i friluftsliv får du vere med på allsidige aktivitetar i eit stimulerande fagleg og sosialt miljø. Sunnmørsnaturen er ei kraftfull ramme rundt undervisninga og opplevingane. Studieprogrammet skal gi deg personleg og fagleg utvikling både teoretisk og praktisk.  Studiet legg vekt på  helsefremmande og førebyggjande tiltak med utgangspunkt i friluftsliv. 

Bachelor friluftsliv har minimum 120 stp innan friluftsliv, 60 stp på grunnivå, 60 stp på fordjupingsnivå og 60 stp valfrie emne. Valfrie emne kan gje føringar for yrkeskvalifiseringa og må ha relevans for arbeid med friluftsliv Studentar kan gjennomføre delar av studiet ved samarbeidande institusjonar både nasjonalt og internasjonalt, fortrinnsvis i det 3. studieåret. I valfri del 3. studieåret kan studenten søke om godskriving av grunnstudium og fordjupingstudium relevante for arbeid innan friluftsliv frå andre utdanningsinstitusjonar. 

Dei obligatoriske emna handlar om grunnleggjande naturkjennskap og grunnleggjande ferdigheiter for ferdsel i fleire naturmiljø gjennom heile årssyklusen, ulike formidlingsformer, om friluftslivet som fenomen og samfunnsmessige tilknytning og funksjon. I fordjupingsemna vert tematikkane utvikla vidare både innan praktiske og  akademiske ferdigheiter, her inngår skriving av bacheloroppgåve. 

IFL105 Frå fjøre til fjell.
Emnet har vekt på basisferdigheiter, friluftsliv ved kysten, friluftsliv fra fjøre til fjell, kanopadling, ulike tauaktiviteter og sikring.  Viktige tema er friluftslivspedagogikk og veglederlære, friluftsliv og samfunn, naturkjennskap og utstyrslære.

IFL106 Snø, ski og bre.
Emnet har hovudtema snø, ski, fjell og bre. Snø og skredlære er et viktig fokus tidlig på vinteren.  I tillegg til tre til fire veker med utandørs overnatting med vegleder kjem ein til to veker med fordjuping og eigenferd.

IFL 203 Friluftsliv I
Emnet har vekt på ferdsel i fjell, høgfjell og bre. Naturkjennskap knytt til fjell og høgfjell. Filosofiske og didaktiske perspektiv blir vidareført frå grunnivået. Emnet inneheld eigenutvikling på eit avgrensa tema. 

IFL 205 Helse
Emnet omhandlar fysiologiske og psykologiske perspektiv knytt til friluftsliv som helsefremjande aktivitet. Praktisk pedagogisk nærmiljøprosjekt. Observasjonspraksis knytt til helsefremjande arbeid med friluftsliv. 

IFL 204 Friluftsliv II
Emnet har vekt på vinter, snø og skred, der ein byggar vidare på kunnskapen frå grunnivået. Det blir fordjupingstur til Sveits (Davos), Svalbard eller i Norge. Studiesamling på snødekka bre. Segltokt på Sunnmørskysten som avslutningstur.

IFL 206 Bacheloppgåve
Emnet inneber ein skriftleg oppgåve knytt til tema innafor friluftsliv, der ein nyttar vitskapleg tilnærming med utforming av problemstilling, val av metode, innsamling av data og drøfting. Reglar for sitering og referering.

Bachelorstudiet dannar grunnlag for vidare mastergradsstudium i friluftsliv ved andre utdanningsinstitusjonar.

Læringsutbytte: 

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:

 

Kunnskapar: 

Kandidaten:

  • har kunnskap om eit breitt spekter av sentrale tema, teoriar, problemstillingar, endringsprosessar, analyseverkty og metodar innanfor friluftlivsfaglege kompetanseområde
  • kjenner forsking, nasjonalt og internasjonalt, innan fagfeltet
  • har kunnskap, erfaringar og opplevingar i dei ulike disiplinane innanfor fagfeltet friluftsliv
  • har kunnskap om fagfeltet si historie, tradisjon, eigenart og samfunnsrelevans
Ferdigheiter: 

Kandidaten:

  • kan planleggje, legge til rette, gjennomføre og vurdere friluftsliv for born, ungdom og vaksne
  • kan legge til rette for og gjennomføre helsefremmande og førebyggjande tiltak, med særleg vekt på friluftsliv
  • har praktisk erfaring med og kan rettleie innan friluftsliv
  • har eigenferdigheit i praktiske aktivitetar
  • kan reflektere over sin eigen faglege utøving og justere denne under rettleiing
  • kan bruke relevante faglege analyseverkty, teknikkar og uttrykksformer
Generell kompetanse: 

Kandidaten

  • kan utøve kritisk og sjølvstendig tenking og refleksjon over eigen praksis
  • kan presentere og formidle problemstillingar, synspunkt og løysingar, både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar
  • kan planleggje og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver og prosjekt som strekkjer seg over tid, åleine og som deltakar i ei gruppe
  • kan formidle og drøfte sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante utrykksformer
  • kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar
  • kjenner særleg godt til fjell- og kystlandskap på Sunnmøre
Organisering og arbeidsmåtar: 

I friluftsliv vil teori og praksis følgje kvarandre gjennom turar og aktivitetar i ulike naturtypar og til alle årstider. Arbeidsmåte og organisering i studiet er prega av aktivt friluftsliv. 
Undervisninga baserer seg på studentaktive arbeidsmåtar som krev eigenstudie, deltaking og medansvar og veksle mellom plemumsdrøftingar/forelesing, seminar, gruppearbeid og turprega utandørsopphald som kan vare over fleire døgn. Opplevingar, observasjonar og erfaringar ein får ute vil gje grunnlag for drøfting, refleksjon og anna studiearbeid.

Arbeidskrav:
Ved studiestart skal kvar student lage ei eigen utviklingsplan med personlege læringsmål. Ellers vil arbeidskrava variere mellom refleksjonar og rapportar etter turar og praksis, skriftlege oppgåver knytt til ulike tema (t.d. skred, skiferd i fjellet) og pensum,
undervisningsopplegg for medstudentar, gruppevise munnlege presentasjonar etter turar og utviklingsarbeid knytt til praktisk pedagogisk nærmiljøprosjekt. 
 

Eksamen/ vurdering:

Gjennomføring og godkjenning av praktiske opplegg og turar der praktisk dugleik og aktiv deltaking, førebuing og etterarbeid  blir vurdert til stått/ikkje stått.

Eksamensformene varierer mellom mappevurdering, individuell skriftleg og individuell munnleg.

Bacheloroppgåva IFL 206 skal normalt skrivast i gruppe på 2-3 studentar,  alternativt munnleg presentasjon 30 min etterfylgt av 15 min munneleg eksaminasjon.

 

Krav til frammøte:
Det er obligatorisk deltaking på dei fleste praktiske opplegg, utandørsopplegg og førebuing og etterarbeid i samband med dette jfr "Forskrift om studium og eksamen § 4-6 (http://lovdata.no/forskrift/2014-12-04-1697/§4-6". Enkelte praktiske opplegg krev 100 % deltaking. Semesterplan gjev nærare informasjon om obligatoriske delar i studiet.

Det blir fordjupingstur til Sveits (Davos), Svalbard eller i Norge.

Progresjonskrav:

For å ta IFL 106 må vere IFL 105 vere fullført.  For å ta 2. studieåret (IFL 203 og IFL 205) må 1. studieåret (IFL 105 og IFL 106) vere fullført. For å ta IFL 204 og IFL 206 må IFL 203 og IFL 205 vere fullført. 

Valemne i 3.studieår skal godkjennast av bachelorkoordinator.

 

Navn: 
Bachelor friluftsliv
Informasjon: 

Studentar med opptak haust 2017 kan velje mellom to ulike fordjupingar:

  1. Fordjuping etter gamal modell med IFL203 Friluftsliv 1, IFL204 Friluftsliv 2, IFL205 Helse og IFL206 Bacheloroppgåve - totalt 60 studiepoeng
  2. Fordjuping etter ny modell med Naturguide: IKF206 Naturguiding i fjordlandskap, IKF207 Naturguiding som profesjon, IKF208 Naturguiding i vinterlandskap og IKF209 Bacheloroppgåve - prosjekt og praksis - totalt 60 studiepoeng. Bacheloroppgåva for naturguide er eit utviklingsarbeid med utvikling av eit guideprodukt.

Begge desse alternativa gir ein bachelor i friluftsliv med 60 stp på fordjupingsnivå og med bacheloroppgåve.

Valfrie emner i det tredje året er tilrådde emner og legg ikkje spesielle føringar. Det er viktig å velje emne utfrå kva ein tenkjer å bruke utdanninga i friluftsliv til. 

Emne2017 Haust2018 Vår2018 Haust2019 Vår2019 Haust2020 Vår
30
30
Vegval 1:
3030
 
15
 
15
 
15
 
15
 
 
Vegval 2:
 
 
IKF206 Naturguiding i fjordlandskap
15
 
 
IKF207 Naturguiding som profesjon
15
 
 
IKF208 Naturguiding i vinterlandskap
15
 
 
IKF209 Bacheloroppgåve - prosjekt og praksis
15
Valfrie emner
3030
 
IKF101 Treningslære
15
 
IKF102 Pedagogikk og samfunn
15
 
IKF103 Undervisningslære i kroppsøving og idrett
15
 
IKF104 Motorisk læring
15
Krav til utstyr eller ferdigheiter: 

Ein føreset at studentane kan symje og er fysisk skikka til å bere tung ryggsekk til fots og på ski, kan bevege seg i ulendt terreng og er utstyrsmessig utrusta til å gjennomføre undervisningsopplegga med overskot.
Under samlingane vil ein bu i telt.

Praksis: 

I 1. studieår (IFL 105 og IFL 106) skal studentane ha 4 dagar observasjonspraksis av grupper som driv "organisert" friluftsliv og fem dagar rettleia praksis der studenten skal gjennomføre friluftsopplegg med andre.
I samband med Helse, IFL 205, må studentane skaffe seg relevant observasjonspraksis over til saman 4 dagar i skule, institusjon eller anna føretak som driv med helsefremjande arbeid. Observasjonspraksisen kan vere individuell eller i ei lita gruppe (2-3 pers)
I samband med Friluftsliv II, IFL 204, skal studentane gjennomføre fire dagar praksis, der studentane har hand om eit heilt eller fleire opplegg.

 

Internasjonalisering: 

Studentar kan gjennomføre delar av studiet ved samarbeidande institusjonar  internasjonalt, fortrinnsvis i det 3. studieåret evt. 6. semester.

Kostnader: 

Materialavgift på nokre emne, mellom 200 og 400 kroner.
Studentene må sjølv sørge for transport til og fra samlingar og turar, samt dekke økonomiske utgifter til desse turane. 

Studentar som ikke har høve til å delta på turane må søke om et alternativt opplegg. Som alternativ til å reise på samling må studentane framvise dokumentasjon på at læringsmåla knytt til den einskilde samlinga blir oppfylt.

Ein plan for alternativt opplegg må godkjennast av emneansvarlig og dekan i god tid på førehand. Det vert stilt høge dokumentasjonskrav.

Evaluering og kvalitetssikring : 

Studieprogrammet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.

Ansvarleg: 
-