«Bortkasta tid» – en utstilling fra ansatte ved Institutt for design, kunst og håndverk

Skrevet av: Kaja Skarpnes

Prosjektet utforsker hva som blir verdsatt som verdifull tid i akademia, og hvordan praktisk skapende arbeid kan inngå som forskning og utvikling (FoU).

Bakgrunnen for prosjektet springer ut av et ønske om å også bruke forskningstiden på å utvikle seg innen det praktisk skapende.

– Vi underviser jo i disse fagene hver dag, så ønsket var å få tid til å utvikle egen praktisk fagkompetanse, sier Janne Heggvoll, førstelektor i design, kunst og håndverk ved Høgskulen i Volda.

Utstillinga har siste åpningsdag 15. november, se mer informasjon om åpningstider og utstillinga her.

– Prosjektet startet som et forsøk på å løfte den praktiske kunnskapen som ofte blir oversett i akademia. Vi ville vise at faget åpner for flere måter å tenke forskning- og utviklingsarbeid på, forteller de ansatte.

«Bortkasta tid» blir fagfellevurdert av Else Margrethe Lefdal og Ingeborg Stana fra OsloMet, som også underviser i kunst og design. 

– Den fagfellevurderingen er verdifull. Vi får både faglig anerkjennelse og nye perspektiver på hvordan utviklingsarbeid kan dokumenteres og deles.

– Prosjektet startet som et forsøk på å løfte den praktiske kunnskapen som ofte blir oversett i akademia. Vi ville vise at faget åpner for flere måter å tenke forsknings- og utviklingsarbeid på, sier Heggvoll.

Kollegaveiledning som metode

Kollegaene har jobbet individuelt med egne verk, men hatt månedlige felles veiledningsøkter gjennom hele året.

– Vi har fulgt en fast struktur. Vi vurderer, stiller spørsmål, gir råd og dokumenterer prosessene våre. På den måten utvikler vi oss som veiledere for studentene våre, forklarer Heggvoll. Resultatene vises nå i utstillingen på Kunsthuset i Ørsta.

Tid, nærvær og håndverkets verdi

Arbeidene i utstillingen viser bredden i fagmiljøet. Fra tegning og maleri til keramikk, tekstil og treskulptur. Felles for alle er et fokus på tid, repetisjon og læring gjennom å gjøre. 

Karen Brænne stiller ut store kulltegninger i prosjektet «Hermar etter», der hun undersøker hvordan det å låne andres strek kan bidra til å gjenoppdage tegnegleden. Rita Slotterøy utforsker fargesensitivitet i maleri, evnen til å oppfatte og blande nyanser og hvordan dette kan brukes i undervisning. Robert Steinnes viser treskulpturer bygget av flere tusen små biter. Dette er et arbeid som symboliserer tålmodighet, fordypning og tilstedeværelse. Cathrine Yksnøy jobber med stedsspesifikk kunst og tematiserer både eldre vevtradisjoner, materialitet og historiefortelling. Knut Einar Lillebø-Voll fokuserer på tid, skaperglede og keramikk, og Janne Heggvoll formidler egne barndomsminner gjennom foto og digital tegning. 

– Robert har tegnet en strek på et ark for hver bit han har lagt til i treskulpturen. Det sier mye om verdien av den sakte tida. Det å være i prosessen uten å jage resultatet, forteller Heggvoll.

Forskning som tar form

Prosjektet handler ikke bare om egen kunstnerisk utvikling, men også om å utvikle seg som undervisere og forskere. 

– Gjennom å jobbe praktisk lærer vi noe vi ikke kan lese oss til. Det handler både om å utforske veilederrollen, og om å forstå studentenes skapende prosesser fra et innsideperspektiv, sier Heggvoll.

Studentene: – Det var ikke bortkastet tid

Utstillingen åpnet torsdag kveld med godt oppmøte. Også studentene ved Høgskolen i Volda lot seg inspirere av utstillingen. Flere forteller at det ga tydelig innblikk i hva som er mulig å skape når man får tid til å fordype seg i eget uttrykk.

En av dem var Alex Barstad, tredjeårsstudent på bachelor i design, kunst og handverk, som har fulgt prosessen tett.

– Det var veldig fint å se alt ferdig utstilt i galleriet. Vi har jo sett deler av arbeidet underveis, men det å se helheten gir et nytt perspektiv. Det viser hva vi selv kan få til som framtidige kunstnere, sier Alex.

Hen trekker spesielt fram keramikken til Knut Einar Lillebø-Voll:

– Vi så han jobbe med de verkene i fjor, og nå står de ferdig glasert og utstilt. Det gir et ekstra inntrykk når man ser hele utviklingen fra start til slutt. 

Også studentene Ela Nordengen, Pål Christoffersen og Eline Grøtta forteller at utstillingen gjorde sterkt inntrykk.

– Det var veldig bra oppmøte, og en fin atmosfære i hele rommet. Fargene og oppsettet skapte et rolig og helhetlig uttrykk, sier Ela.

Eline ble særlig fanget av et maleri som viste en jente med en telefon:

– Vi snakket om det før vi gikk inn, at utstillingen handler om hva som egentlig er bortkastet tid. Jeg synes bildet illustrerte det perfekt, hvordan vi bruker tiden vår, og hva som egentlig betyr noe.

Studentene trekker også fram et verk med kultegninger som inspirasjon:

– Jeg liker selv å tegne med kull, så det var spennende å se hvordan man brukte teknikken. Kulltegningen hadde hentet inspirasjon fra Pinterest, men hadde nå prøvd å lage egne ideer, og det synes jeg var inspirerende, sier Pål

Pål lot seg også inspirere av detaljarbeidet i treverk:

– Kunstneren hadde latt prosessen ta tid, og jobbet veldig nøye med materialet. Det er kult å se noen som tar seg tid til å gjøre alt skikkelig, det er ikke så vanlig i dag. For min del var det i hvert fall ikke bortkastet tid, sier han med et smil.