Ferske funn i dialektforsking: Ørstingar snakkar breiare enn voldingar
Tre forskarar ved Høgskulen i Volda har undersøkt om tradisjonelle dialekttrekk i Ørsta og Volda held stand. Funna deira inneheld fleire overraskingar.
Forskarane har undersøkt bruken av elleve tradisjonelle dialekttrekk (bruksdøme i bildet) i Ørsta og Volda. Originalfoto t.v.: Volda i 1976. Fotograf: Paul Andreas Røstad. Norsk Teknisk Museum, digitaltmuseum.no. DEX PR 027396. CC BY-SA. Originalfoto t.h.: Avduking av Ivar Aasens bauta i Oslo i 1903. Fotograf: Anders Beer Wilse. Nynorsk kultursentrum, digitaltmuseum.no. IAAM-F-00319. CC PDM. Kollasj: HVO.
At dialekt engasjerer mange, blei tydeleg då tre forskarar ved Høgskulen i Volda (HVO) hausten 2023 søkte deltakarar til ein studie av dialektendringar i «tvillingkommunane» Ørsta og Volda.
Heile 184 ørstingar og voldingar i alderen 14–83 år kom og gav svar og dialektprøver til studien. Lydopptaka blei ei skattkiste for tre dialektforskarar ved Institutt for språk og litteratur på HVO: professor Stig J. Helset, professor Tor Arne Haugen og førsteamanuensis Randi Neteland.
Forskarane har lytta, analysert og diskutert, og no ligg resultatet føre i den vitskaplege artikkelen «Dialektendringar i Ørsta og Volda», publisert i Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Her kan du sjå heile studien.
Mange tradisjonelle dialekttrekk forsvinn – men ikkje alle
Ein del av hovudfunna frå studien presentere forskarane i Aasentunet i vår, til stor interesse og mange spørsmål frå salen.
I studien har forskarane undersøkt bruken av elleve tradisjonelle dialekttrekk. Samla sett konkluderer dei med at åtte av trekka er i ferd med forsvinne frå dialekten i både Ørsta og Volda, medan tre held seg nokså bra.
Desse dialekttrekka er i tilbakegang (med bruksdøme i parentes):
- palatal lang n og l (kannjå, ballje)
- palatal k og g (bokja, saja)
- innskotsvokal i adjektiv (raude, gule)
- bortfall av palatal nasal i bestemt form eintal av hankjønnsord (båte, teorie)
- delt hokjønnsbøying i bestemt form eintal (klokkå, skjortå)
- personleg pronomen i første person fleirtal (me, mi, oss)
- korte diftongar (au og øy) i perfektum partisipp (haurt, køyrt)
- dativ (solinje, bygdinje)
Desse dialekttrekka ser ut til å halde stand (med bruksdøme i parentes):
- innskotsvokal i presens av sterke verb (kjeme, finne)
- lang diftong au (raud, graut)
- uttale av norrøn ð som d i utlyd (saud, blod)
Nye funn etter nærmare gransking
Ikkje overraskande ser forskarane at folk har færre tradisjonelle dialekttrekk dess yngre dei er, noko også tidlegare forsking viser. Men med mykje data tilgjengeleg gjennom den nye studien ville forskartrioen gå djupare i forskjellane mellom dialektbrukarane.
Etter å ha publisert dei første funna vitskapleg, har dei derfor no samanlikna resultata innanfor kvar aldersgruppe. Slik har forskarane fått fram fleire ferske, interessante funn.
– Når vi no har brote ned resultata per aldersgruppe, ser vi faktisk at ørstingane i større grad enn voldingane bruker tradisjonelle dialektformer. Dette gjeld jamt over for kvar av dei fem aldersgruppene, fortel professor Stig J. Helset, som er prosjektleiar for studien.
Alt i alt nyttar rett nok 44 % av voldingane og 42 % av ørstingane i studien tradisjonelle former, men her har mange godt vaksne voldingar spelt inn på totalresultatet: Snittalderen på deltakarane var nemleg 45,6 år i Volda mot berre 38,8 år i Ørsta.
– Vi ser faktisk størst forskjell mellom kommunane i dei to yngste aldersgruppene, fortel Helset om dei ferske funna.
Blant ungdomsskuleelevane nyttar voldingane 11 % av dei tradisjonelle formene, medan talet i Ørsta er 17 %. Blant unge vaksne (18–33 år) er spennet størst: 27 % blant voldingane og 35 % blant ørstingane.
Større forskjell mellom bygd og sentrum
Forskarane har også nok data til å kunne samanlikne dialektbruken i sentrumsområda og på bygdene. Og du tippar nok riktig også her: Det er på bygda folk snakkar breiast.
– Den klart største forskjellen finn vi blant unge vaksne. Her nyttar deltakarane frå bygdene heile 62 % av dei tradisjonelle formene, medan dei frå sentrum nyttar berre 26 %, fortel professor Tor Arne Haugen, som har hatt hovudansvaret for desse nye analysane.
Forskarane understrekar at det er for få informantar frå bygdene i aldersgruppa 18–33 år til å trekkje bastante konklusjonar.
– Men det er likevel eit gjennomgåande resultat at dei som bur på bygdene, uansett aldersgruppe, nyttar fleire tradisjonelle former enn dei som bur sentralt i kommunane Ørsta og Volda, fortel Haugen.
Kanskje litt overraskande er det minst forskjell mellom ungdomsskuleelevane på bygda og i sentrum.
– Sidan vi samla inn dialektmateriale frå dei to ungdomsskulane i sentrum av Ørsta og Volda, er denne aldersgruppa meir samla enn informantane i dei andre aldersgruppene, seier førsteamanuensis Randi Neteland, som er sosiolingvisten i forskarteamet.
Og ho meiner samla heilt konkret:
– Alle informantane frå Ørsta i denne aldersgruppa er samla kvar dag, og alle frå Volda er samla kvar dag på skulen. Når dei har kontakt kvar dag på skulen, tilpassar dei seg språkbruken til kvarandre og blir ganske språkleg einsarta, sjølv om nokre av elevane bur i sentrum og andre bur i bygdene. Vi finn derfor ikkje store forskjellar mellom sentrum og bygder i denne aldersgruppa.
Men kvar hen elevane veks opp og bur, får likevel innverknad på språkbruken deira.
– Det er forskjellar mellom språkbruken i Ørsta og Volda i denne aldersgruppa, slik som det også er i dei andre aldersgruppene, presiserer Neteland.
Menn meir tradisjonelle enn kvinner – med eitt unntak
Når det gjeld kjønnsforskjellar, er desse størst i gruppa unge vaksne: Her nyttar mennene 41 % av dei tradisjonelle formene, medan kvinnene nyttar 26 %.
Forskarane ser også i dei to eldste gruppene (50 år og oppover) at menn bruker noko meir tradisjonelle former enn kvinner. Samla sett for heile aldersspekteret viser kjønnsfordelinga at menn snakkar breiast: 45,6 % tradisjonelle former mot 41,3 % hos kvinner.
Eit unntak frå dette hovudmønsteret finn vi i aldersgruppa 34–49 år. Her nyttar kvinnene 42 % av dei tradisjonelle dialekttrekka, medan mennene nyttar berre 35 %.
– Ei mogleg forklaring på dette er at det er flest som bur på bygdene blant deltakarane i alderen 34–49 år, samstundes som 28 % av kvinnene i denne aldersgruppa bur utanfor sentrum, medan berre 20 % av mennene gjer det same, forklarer Haugen.
Vil gjerne sjå ny forsking på dialektutviklinga i framtida
Kva konklusjonar dreg så forskarane ut frå desse nye funna?
– Vi har altså funne at ørstingar snakkar litt breiare enn voldingar, noko som for så vidt ikkje var overraskande, sidan Ørsta lenge har vore ein typisk industrikommune, medan Volda lenge har hatt sjukehus og lærarskule som gjerne har trekt til seg personar frå andre stader i landet, seier Helset.
– At personar frå bygdene bruker fleire tradisjonelle dialekttrekk enn personar frå sentrum, er heilt i samsvar med funn frå tidlegare studiar av talemålsendringar, legg Neteland til.
Dialektinteressa er jo stor også utanfor Ørsta og Volda. Held de døra på gløtt for å undersøkje dialektane også i andre kommunar?
– Ja, det kan vere aktuelt å samle inn tilsvarande data frå andre kommunar på Sunnmøre eller å gjere ei tilsvarande undersøking i Ørsta og Volda om 15–20 år. Eit større samanlikningsgrunnlag vil kunne gi oss meir informasjon om kvar talemålsendringane kjem frå og kor fort dei går føre seg, poengterer dei tre forskarane.
