Studenter i Volda får seg attraktive jobber – og et helt spesielt nettverk
Bli med inn i det varme og kreative studentlivet i Volda, hils på ambisiøse studenter, noen vil til og med krysse Grønlandsisen – du får også møte tidligere studenter som fikk seg jobb før de var ferdige å studere.
– Volda er en plass der eventyrlyst blir tatt på alvor. Her møter du folk som vil bo i telt – ikke nødvendigvis kjøpe hus. Det er rom for å gjøre ting litt annerledes, sier Mari Brønseth.
Med det har hun akkurat svart på spørsmålet om hva det er med Volda som gjør at hun og tre studievenninner tør å tenke så stort. Planen deres er å krysse Grønlandsisen, mer om det senere.
Dette er med på å åpne døra inn til et mangfoldig studiemiljø ved Høgskulen i Volda med flere tusen studenter. Et miljø hvor ikke alle er like, de trenger ikke å studere det samme – men mange finner sammen på tvers av ulike utdanninger og i det store tilbudet av fritidsaktiviteter. Volda er lite nok til det.
Det skaper unike vennskap, og det viser seg at mange drar nytte av de mange vennskapene og kontaktene når de skal skaffe seg jobb etter studiene.
Leder i Studentparlamentet i Volda, Tale Rørvik Lejon, sa det så fint da hun var med å åpne studieåret 2025/26.
– Hvis du spør en som har studert i Volda hva det beste var, får du stort sett høre: studentmiljøet. Studentmiljøet i Volda blir ofte beskrevet som akkurat passe stort. Det er ikke så stort at man blir overveldet, men heller ikke så lite at man kjenner på klaustrofobi.
– Volda har en tendens til å føles som et hjem – ofte et sted folk velger å bli værende.
Uansett hvilke interesser vi har, har vi alle det samme målet: å skape minner for livet mens vi sikrer oss en god og framtidsrettet utdanning.
– Absolutt svart til forventningene
Det siste hadde Johannes Østby bitt seg merke i da han skulle søke høyere utdanning.
– Jeg hadde hørt mye bra om medieutdanningene i Volda, sier mossingen som nå er inne i sitt andre år på bacheloren i PR, kommunikasjon og media.
Han ville finne en utdanning der han fikk kombinert sine interesser for medievitenskap, kommunikasjon og samfunnet.
– Det er flere utdanninger med medievitenskap og kommunikasjon i Norge, men da jeg sjekket ut emneplanene og fikk lest om utdanningen i Volda, var det litt annerledes her og den skilte seg ut. I tillegg er det et kjempestort pluss med den praktiske øvinga og læringa vi får her også, forklarer Johannes.
Han hadde et ferskt fagbrev som mediedesigner med seg i bagasjen da han kom til Volda, rett fra lærlingetid i Forsvaret. Der drev Johannes mye med grafisk arbeid, men han ville ha mer faglig tyngde, teoretisk kunnskap og kjennskap til kommunikasjonsarbeid.
– Det har absolutt svart til forventningene i Volda. Jeg setter også pris på at vi har noen emner sammen med journalistikkstudentene. Jeg har blitt kjent med noen som går medieproduksjon også. Det er kjekt nå, men kan også bli veldig relevant i arbeidslivet senere, spår Johannes, som i vårsemestret i 2026 reiser til Australia på utveksling.
- Studentene ved Høgskulen i Volda har mer enn 120 universitet i over 40 land å velge i når de
skal reise på utveksling. Les mer om det her.
Praksis hos de største og beste
I likhet med de aller fleste utdanningene ved Høgskulen i Volda (HVO), har medieutdanningene gode praksisperioder. HVO er landskjent for sine praksisnære medieutdanninger.
I tillegg er høgskolen bevisst på å knytte utdanningene tett opp mot arbeidslivet. Allerede i det første studieåret fikk Johannes og klassen hans en god pekepinn hvor de kan havne i arbeidslivet.
– Vi hadde en studietur til Oslo der vi fikk besøke ulike bedrifter og organisasjoner. Vi var blant annet innom det kjente reklamebyrået Try, Sony Music, Forsvaret og Kommunikasjonsforeningen for å nevne noen. Det var nyttig å se og lære hva de jobbet med og hvordan, synes Johannes.
Hånd i hånd med samfunnsinteressen går Johannes` interesse for politikk, men også løping og skigåing står høyt i kurs. Drømmen hans er en dag å kunne kombinere kommunikasjonsutdanningen med en eller flere av disse interessene.
Det fikk Trym Bergan Solli gjøre da han var ferdig med samme utdanning som Johannes, og fikk fast jobb i Den Norske Turistforening (DNT). Da hoppet han rett inn i arbeid med innholdsproduksjon, nettside, nyhetsbrev, eksterne medier, annonser og redaktør for et medlemsblad – for å nevne noe.
Lyktes i arbeidslivet har også Simen Gald gjort etter å ha fullført bacheloren i PR, kommunikasjon og media. Han er kommunikasjonsrådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Da vi skrev om han for et par år tilbake var om lag 95 prosent av studentene som hadde tatt denne kommunikasjonsutdanningen i Volda de fem siste årene i jobb.
– Å ha Høgskulen i Volda på CV-en når du skal søke mediejobber, har jeg opplevd som et stort pluss. Volda er godt kjent for medieutdanningene sine, det merker man godt i Oslo også. Det er mange i departementene her med mediebakgrunn fra Volda, forteller Gald.
Også de andre medieutdanningene ved HVO rekrutterer godt til arbeidslivet. Mange av journalistikkstudentene får ekstern praksis hos de store mediehusene i landet i sitt siste semester – et fint springbrett, eller fot innenfor om du vil, for videre arbeid i en god redaksjon.
Da er det heller ikke feil at de som studenter i Volda i tillegg kan få tilbud om andre praksismuligheter, som journalistikkstudentene som under Ski-VM i Trondheim jobbet for arrangøren og lagde innhold til storskjermene på stadion og deres kanaler i sosiale medier.
Det kommer på toppen av den interne praksisen de har på høgskolen.
Studerte i Volda – ble Norges beste lærer
Praksisperioder er det også rikelig med ved grunnskolelærerutdanninga i Volda. Det er en sentral del av det å lære å lære bort noe. Det har Emilie Grebstad Haglind stor nytte av i dag.
Hun gikk til topps i kåringa «Årets lærer 2025», i kamp mot lærere fra hele landet. Prisen, i regi av NRK Supernytt, fikk Emilie tre år etter at hun var ferdig med grunnskolelærerutdanninga i Volda.
– Utrolig kjekt å få en slik pris! Og ekstra kjekt når det var elevene mine som hadde sendt inn forslaget. Det er de jeg brenner for, det er de som driver meg hver dag. Jeg ønsker å ha gode relasjoner med dem, ta vare på alle og se behovene deres. Det kan være hektisk i læreryrket, slik som i andre yrker, men det gir meg så mye at det absolutt er verdt det. Jeg gleder meg til å se elevene hver dag, sier en ærlig Emilie.
Hun er kontaktlærer for en sjuendeklasse på Valderøy barneskule i Giske kommune, en kort kjøretur fra Ålesund. Emilie fikk jobb der før hun var ferdig med lærerutdanningen i Volda. Midtveis i studiet begynte hun å ta noen vikartimer når det passet seg slik.
Underveis i studiet fikk hun også en forsmak på hva lærerjobben bringer med seg. Gjennom flere praksisperioder med veiledning av praksislærer i skolen, får studentene prøve å lede undervisning selv.
Studentene som går i Volda, er også så heldige at de i det fjerde året av den femårige utdanninga får lov å ta over en hel skole. Da reiser lærere og rektor bort i ei uke, og studentene fyller rollene deres.
– Det husker jeg godt. Da fikk vi virkelig kjenne på hvordan det er å være lærer. Det var gøy og en skikkelig god test på en og samme gang, forteller Emilie.
Vi fulgte studentene Sondre og Eline da de var med på å ta over en skole. Se hvordan det gikk her.
Mindre klasser gir store fordeler
Emilie startet først på en økonomiutdanning i Oslo, men fant raskt ut at det ikke var noe for henne. En tilfeldig prat med en bekjent som studerte til å bli lærer, tente lærergnisten hos Emilie også.
Hun ville hjem til Valderøya igjen, og da var lærerutdanning + Sunnmøre = Volda, et enkelt regnestykke.
I Volda møtte hun en annen studiehverdag enn det hun var vant med fra hovedstaden.
– Det var mye mindre klasser, som regel 30 eller færre studenter i klassen. På den måten ble forelesningene helt annerledes enn det jeg var vant med fra Oslo. I Volda ble vi tryggere på både medstudentene og lærerne våre, som gjorde at det var enklere for alle å prate i forelesningene. Det ble oftere også mer naturlige samtaler og diskusjoner i timene, ikke bare ren forelesning fra tavla fra en lærer. Dette førte også til at vi fikk et godt samhold, minnes Emilie – som i dag til stadighet møter på tidligere medstudenter i jobben sin med det smil.
Mye av dette kjenner også Thea Lerbrekk seg igjen i. Hun var ferdig med en bachelor i sosialt arbeid, sosionom våren 2025. Tre år tidligere var hun ferdig med videregående skole, flyttet fra Jæren til Volda – uten å kjenne noen i studiebygda omkransa av spektakulær og vakker natur.
– Jeg flytta opp noen dager før studiestart, og ble kjent med noen allerede kvelden før studiestart da det var pizzakveld for alle nye studenter. Etter det gikk det slag i slag for meg. Det er mange tilreisende studenter i Volda, det gjør det lett å finne seg noen å være med. Kanskje lettere enn i større byer – hvor mange har sine vennegjenger fra før, forteller Thea, som i likhet med mange andre fikk venner for livet gjennom studietida i Volda.
Praksis som gjør inntrykk i inn- og utland
Ikke bare ble hun nært knyttet til mange av medstudentene, kontakten med lærerne var også god.
– Vi satt i kantina og en lærer kunne komme innom oss og spørre om det var noe vi lurte på eller trengte hjelp med. Det var aldri noe problem å spørre dem om noe, de stilte alltid opp.
Selv om det er en del lovverk og teori å lære for både sosionom- og barnevernsstudentene, opplevede Thea utdanninga som praktisk retta. En del av det på grunn av underviserne.
– De var veldig nært knyttet til arbeidslivet. Jeg fikk inntrykk av at alle hadde jobba i førstelinja i lignende jobber som vi utdannet oss til. På den måten ble mye av undervisninga knyttet opp mot reelle situasjoner som vi kan møte i arbeidslivet, forklarer jærbuen.
Med det sagt er det ingen overraskelse at Thea satte stor pris på praksisperiodene hun hadde under studiet. Først én måned i andre semester, hvor hun jobbet på en psykiatrisk institusjon. I femte semester ventet 16 uker med klientretta praksis, for Thea ble det ved en rusbehandlingsinstitusjon i Molde.
– Det var en herlig plass å jobbe, det var vemodig da jeg var ferdig med praksisperioden. Jeg fulgte en del av klientene gjennom nesten hele behandlingsløpet deres. De kom inn med sterke rusabstinenser, vi hjalp dem med å få kontroll over dem og ikke minst over følelsene sine. Vi hjalp dem med å bygge opp sitt eget nettverk igjen, ta kontakt med familien igjen og starte livet litt på nytt igjen. Det var utrolig givende og lærerikt. Jeg fikk stor tillit, og være med på alt jeg ønsket, forteller Thea.
I det femte semesteret kan både sosionom- og barnevernstudenter velge om de vil ha praksis i Norge eller Tanzania, India, Kenya, Hellas og Irland. Gina Skibevåg Eriksen, Kenneth Finborud og Malin Flusund Løvlid reiste til slummen i Nairobi i Kenya og var med å hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne. Få med deg opplevelsene, inntrykkene og den helt unike praksiserfaringa deres der.
Thea har flyttet tilbake til hjemtraktene og jobber i dag ved boliger for rusmisbrukere i Sandnes.
– Jobben fikk jeg før jeg var ferdig å studere i Volda. Det var befriende – godt å vite at jeg hadde en jobb å gå til med en gang, sier Thea.
«Utvidet bacheloroppgave» over Grønland
Tilbake til eventyrlystne Mari Brønseth som vi så vidt ble kjent med i starten av teksten. Sammen med Live Skattum, Marta Flotve og Frøya Jørgensdatter, som Mari studerer bachelor i friluftsliv og naturguide sammen med, ligger hun i hardtrening for å være rustet til å krysse Grønlandsisen.
Drømmen er å gjennomføre en 600 kilometer lang kryssing av isen på egen hånd – våren 2026.
Turen de planlegger er inspirert av både eventyrlyst og studiehverdagen. Fra vest til øst, over innlandsisen, skal de gå i Nansens fotspor – med pulker på opptil 90 kilo. Det er kaldt, det er krevende, og det er langt unna en vanlig studieoppgave.
– Vi kaller det vår «utvidede bacheloroppgave», smiler Marta. – Vi tester ut i praksis alt vi har lært om planlegging, sikkerhet, navigasjon og gruppedynamikk.
- Friluftsliv og naturguide-studiet er ett av to studier i Norge som kvalifiserer etter en
anerkjent internasjonal standard, som gjør at studentene kan kvalifisere seg til den høythengende
tittelen International Mountain Leader. Les mer om det her. - Studenter ved friluftsliv og naturguide og idrettsvitskap, kroppsøving og helse kan få helt spesielle praksisperioder,
som disse som seilte med Christian Radich og samtidig støttet ungdommer i utenforskap om bord i
den kjente seilskuta.
Lov å drømme
Alle fire har planer om å jobbe som guider, og flere i gruppen sikter seg inn på nettopp polarguide. For å kunne lede slike turer i fremtiden, må de også ha personlig erfaring. Grønlandsekspedisjonen er derfor både en drøm og et karrieresteg.
– For oss er dette en investering i fremtiden – ikke bare en egotripp, forklarer Mari. – Vi vil vise at unge kvinner kan ta plass i det som fortsatt er et mannsdominert yrke.
Jentene trekker fram både faglig kompetanse og studiemiljøet i Volda som avgjørende for at de faktisk tør å satse.
– Studiet her gir oss en enorm trygghet i egne ferdigheter, og miljøet er fullt av folk som heier på hverandre. Lærerne støtter oss og løfter drømmen vår, sier Frøya.
For i Volda kan drømmer bli virkelige. Kjenner du noen som er ute etter ei solid utdanning, en spennende jobb og ei gøy studietid som gir deg venner og nettverk for livet? Hvisk «Høgskulen i Volda» i øret på dem.
