Engasjerende foredrag om stortingsvalget i et historisk perspektiv
Årets stortingsvalg kan ha markert et vendepunkt i norsk politikk, ifølge valgforsker og professor Bjarte Folkestad ved Høgskolen i Volda. Under Forskningsdagene fortalte han om valgresultater, velgeratferd og konsekvenser for demokratiet.
Professor Bjarte Folkestad oppsummerte stortingsvalget 2025 under Forskningsdagene ved Høgskolen i Volda. Foto: Johannes Bjerketvedt Østby
– Valgdeltakelsen ved årets valg var på nesten 80 prosent. Det er den høyeste deltakelsen siden 1989. I norsk sammenheng er dette høyt, selv om det ikke er spesielt høyt i skandinavisk sammenheng, sa professor Bjarte Folkestad, under arrangementet i Berte Kanutte-huset.
Mange forhåndsstemte
Et av områdene Folkestad viet oppmerksomhet til, var bruken av forhåndsstemming.
– Forhåndsstemmingen økte mye under valget i 2021 på grunn av pandemien. Men forskning viser at dette ikke får flere til å stemme. Det er først og fremst de som uansett ville stemt, som benytter seg av ordningen.
Han pekte også på at forhåndsstemming kan svekke den sosiale dimensjonen og høytideligheten ved valg.
– Når man stemmer sammen, for eksempel som familie, har det en positiv effekt på unges deltakelse. Det høytidelige ved selve valgdagen kan gå tapt hvis forhåndsstemming blir mer vanlig.
Sentrale endringer i Stortinget
Folkestad viste til flere trekk ved årets valgresultat:
- Kvinneandelen på Stortinget går noe ned, delvis fordi Frp med færre kvinner på listene gjorde et sterkt valg.
- Stortingsrepresentantene blir yngre, noe som betyr at de eldre får svakere representasjon.
- Frp endte på 23,9 prosent, noe høyere enn flere meningsmålinger indikerte.
- Høyre ble den store taperen og gikk ned seks prosentpoeng.
– Vi ser store bevegelser i velgermassen. Allerede i 2021 skiftet halvparten av velgerne parti, eller gikk fra ikke å stemme, til å stemme. Også i 2025 kan vi ha stått overfor et omleggingsvalg, understreket Folkestad.
Stortinget blir viktigere
Folkestad pekte også på konsekvensene av valgresultatet for det politiske håndverket.
– Denne perioden blir det tøffe forhandlinger i Stortinget. Komiteene får økt makt. Hadde jeg vært lobbyist, ville jeg prioritert Stortinget foran departementskorridorene, sa han.
Et viktig lyspunkt ifølge Folkestad er at befolkningen fortsatt har høy tillit til demokratiet.
– En stor majoritet oppgir at de er tilfredse eller svært tilfredse med hvordan demokratiet fungerer i Norge. En viktig grunn er at taperne i valget aksepterer nederlaget og gratulerer vinnerne. Det gjør demokratiet til et felleskapsprosjekt.
Engasjert publikum
Blant de mange fremmøtte var Karin Heggen, som satte stor pris på foredraget.
– Jeg synes foredraget var veldig bra. Det var opplysende og saklig. Det var mest fakta, og noen spekulasjoner. Det var veldig interessant.
– Har du selv byttet mellom ulike partier de siste valgene?
– Ja, det har stått mellom to ulike partier for meg, forteller Heggen.
Arrangementet ble arrangert i samarbeid med Senioruniversitetet for Volda og Ørsta og er en del av Forskningsdagene 2025 ved Høgskolen i Volda.
