Vidareutdanning (bachelornivå)

Mat, kultur og konservering

Deltid, Samlingar

Mat, kultur og konservering er eit tverrfagleg studium retta mot deg som er interessert i matkultur, mattradisjonar og konservering og som ønskjer praktisk og teoretisk kunnskap i faget.

Stengt for søking

Søknadskode : 4051

Info og frister

Varigheit 2 semester (1 år)

Studiepoeng 30

Start Haust

Søknadsfrist 15.04.2018

Studieinnhald

Sentralt i studiet er forståing for matkultur i eit historisk perspektiv og samanhengen mellom naturgrunnlag og kosthald. Du skal lære tradisjonell matlaging, oppbevaring og konservering av ulike råvarer. Studiet er praktisk retta, men har òg ein sentral teoretisk del. Viktige tema er mat i eit historisk og kulturelt perspektiv, konservering av mat og mattradisjonar.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Undervisninga er organisert i samlingar og det er fem samlinger per semester.

Torsdag kl.16.00–20.00 og fredag kl.09.00–15.00. I tillegg kjem frammøte til eksamen og arrangement i samband med eit arbeidskrav.

Du må gjennomføre praktiske og teoretiske oppgåver mellom samlingane. Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.

Aktuelle yrke og vidare studium

Studieprogrammet er godt eigna for dei som vil formidle mat og matkultur til barn, ungdom og vaksne i ulike samanhengar slik som barnehage, skule og anna formidlingsverksemd. Det kan inngå i ei lærarutdanning og som valfri del av ein bachelorgrad. Utdanninga kan byggast ut til Årsstudium i matkultur og helse ved Høgskulen i Volda.

Kontakt

For spørsmål om opptak:
Studentsørvis, tlf. 70 07 50 18
eller e-post 

For faglege spørsmål:
Ammar Ali Hassan

Studieplan

Mat, kultur og konservering

Studieprogram: 
Mat, kultur og konservering
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
30
Studielengd: 
2 semester
Kull: 
2018
Studieplassar: 
20
Studietype: 
Vidareutdanning (bachelornivå)
Organisering: 
Deltid
Opptakskrav: 

Generell studiekompetanse.

Om studiet: 

Gjennom studiet skal studentane tileigne seg kunnskapar og ferdigheiter om norsk matkultur og korleis denne har utvikla seg frå førhistorisk tid og fram til i dag. Studentane vil møte fagområdet gjennom både teoretiske og praktiske tilnærmingar. Mat og matkultur er en del av menneska sin identitet, tradisjonar og tilhøyre og viser seg gjennom våre liv og samfunn. Den generelle samfunnsutviklinga, teknologiske nyvinningar og ulike konserveringsmetodar har prega både mat og matkultur. Kultur, nasjonalitet og religion er óg med å påverke mat og måltid. Studiet har difor ei tverrfagleg tilnærming til mat, der fag som mat og helse, historie/etnologi, naturfag, samfunnsfag og religion er aktuelle fagområde.

Læringsutbytte: 

Læringsutbyttet må sjåast i samanheng med innhald og arbeidsmåtar i emna. I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:

Kunnskapar: 

Etter fullført emne skal studenten 

  • forstå matkulturomgrepet og konserveringslære, og beskrive korleis maten har utvikla seg opp gjennom tidene
  • beskrive mattradisjonar i Norge før og no og planlegge matformidlingsaktivitet
  • forstå, anvende og produsere konserverte produkt som frukt, bær, grønsaker, kjøt og korn
  • forklare samanheng i levesett og korleis teknisk, økonomisk og kulturell utvikling har fått konsekvensar for konservering av mat og den maten vi et i dag
  • forstå og forklare julefeiring og julemat i eit historisk og kulturelt perspektiv
  • Forstå handlingsborden kunnskap om mjølk- og mjølkeprodukt og tradisjonsoverføring av desse
  • Forstå norsk fiskerihistorie og forklare ulike konserveringsmetoder av fisk  
  • Forstå sammenhengen mellom mat og religion, og forklare drikkeskikker i historisk og kulturelt perspektiv
  • Sammenligne mat frå ulike perspektiv og kulturar
  • Produsere og eksperimentere med vårens ville vekster og forklare forhistorisk mat

 

Ferdigheiter: 

Etter fullført emne skal studenten

  • anvende konserveringsmetoder som sylting, safting, tørking og hermetisering av frukt, bær og grønsaker
  • planlegging og gjennomføring av mataktiviteter med barn og voksen der formidling, praktisk arbeid eller demonstrasjons står sentralt
  • forstå prosessen med heimelsakting som gamal tradisjon og vite korleis slakting, partering, salting og tørking av kjøt går føre seg
  • utføre arbeidsprosessen med koking av søst, baking av lefser og flatbrød på takke
  • utføre og løyse oppgåver knytt til tradisjonell norsk julemat, som konserverte kjøtrettar, lammerull, syltaflesk, leverpostei og ulike slag spekemat
  • produsere ulike mjølkeprodukt som smør, ferskost, kvitost og brunost
  • produserer tradisjonell fiskemat som skreimølje, kams, fiskeboller, fiskekaker, blandaball
  • utføre jødisk påskemåltid med jødiske matrettar og måltidsrituale
  • forstå og utføre iransk matkultur med Nowroz nyttårsfeiring og «Haft sin» bord
  • konstruere og bruke kokegrop til matlaging og organisere måltid ute

 

Generell kompetanse: 

Etter fullført emne skal studenten

  • i samarbeid med andre utføre praktiske undervisningsaktiviteter knytt til mat og matkultur
  • sammenligne og stille spørsmål ved mat og matkultur før og no
  • reflektere, stille kritiske spørsmål og bedømme kjelder rundt ulike matkulturelle tema
  • utforme og utvikle blogg og matformidlingsaktivitet om handlingsborden og teoretisk kunnskap knytt til matkulturelle tema
  • i samarbeid med andre utføre praktiske undervisningsaktiviteter knytt til mat og matkultur
  • sammenligne og stille spørsmål ved mat og matkultur før og no
  • reflekterer, stille kritiske spørsmål og bedømme kjelder rundt ulike matkulturelle tema
  • planlegge, utforme og utvikle eit sjølvvalt og individuell semesteroppgåve kring eit matkulturelt tema
Organisering og arbeidsmåtar: 

Studieprogrammet består av dei to emna Mat, kultur og konservering 1 (MKK101, haust) og Mat, kultur og konservering 2 (MKK102, vår) på kvar 15 studiepoeng. Undervisninga er i hovudsak organisert i samlingar med undervisning torsdag ettermiddag/kveld og fredag. I tillegg kjem eksamensdagar og frammøte i samband med arbeidskrav. Sjå emneplanane for meir informasjon om innhald og organisering.

Navn: 
Mat, kultur og konservering
Praksis: 

Ei rettleidd og vurdert praksisperiode inngår som integrert del for studentar som tek studiet som del av ei grunnskulelærarutdanning. Studentar som ikkje skal ha praksis må gjennomføre eit kompensatorisk arbeid, sjå emneplanane.

Kostnader: 

Studentane må betale materialpengar i faget, kr. 900,- per emne, totalt kr. 1800,-. Delar av undervisninga kan verte lagt utanfor høgskulen. Studentane må sjølv syte for transport til og frå undervisningsstad.

Ansvarleg: 
Kari Ryslett, 700 75272, karir@hivolda.no / Ammar Ali Hassan, 700 75496, hassana@hivolda.no