Mastergrad

Barnehagekunnskap-ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø

Deltid

Masterstudiet er profesjonsretta og set søkjelys på ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø, der perspektiv på både samfunn, profesjon og barn vert lagt vekt på. 

I fokus er den profesjonelle barnehagelæraren som skal utvikle miljøet i barnehagen for å gi gode vilkår for barns trivsel, utvikling og læring. Denne utfordringa vert sett i både ein historisk og notidig samanheng. 

Studiet har oppstart 23.november 2020 med emnet Utforsking i barnehage og nærmiljø

Søk studieplass!

Søknadskode : 4541

Info og frister

Varigheit 9 semester

Studiepoeng 120

Start Haust

Søknadsfrist 01.11.2020

Opptakskrav

Fullført grunnutdanning ved universitet eller høgskule av minimum tre års omfang (180 stp.) innanfor følgjande utdanningsvegar:

• Førskulelærarutdanning/barnehagelærarutdanning
• Allmennlærarutdanning /grunnskulelærarutdanning
• Faglærar med praktisk-pedagogisk utdanning med relevant fagkrets

Søkjarar med fullført utdanning som barnevernspedagog eller anna minimum treårig relevant profesjonsutdanning, kan takast opp etter særskild vurdering.

Søkjarar må ha snittkarakter C frå opptaksgrunnlaget for å verte opptatt på studiet.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Den organiserte undervisninga er lagt til Høgskulen i Volda og gjennom digitale plattformer.

Studentaktive læringsformer og digitale læringsplattformer som Canvas, Zoom og Teams vil bli nytta. Det vert gjennomført arbeid i grupper, seminar med presentasjonar og tilbakemelding på tekst, case m.m. Knytt til arbeidet med masteroppgåva vert det gjennomført oppstartsseminar, midtvegsseminar og sluttseminar.

Alle emna er obligatoriske og må gjennomførast for å få godkjent mastergraden. Studentar tek til på masteroppgåva semesteret etter at dei har teke emnet Vitskapsteori og forskingsmetode. Masteroppgåva kan ikkje leverast før ein har fått godkjent resultat på dette emnet.

Aktuelle yrke og vidare studium

Mastergraden gir relevant og etterspurd kunnskap til barnehagelælarar, og har ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø der perspektiv på både samfunn, profesjon og barn vert lagt vekt på.

Kontakt

For meir informasjon, ta kontakt med fagansvarleg Bente Vatne

Studieplan

Mastergradsstudium i barnehagekunnskap - ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø

Studieprogram: 
Mastergradsstudium i barnehagekunnskap - ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø
Studienivå: 
Master
Studiepoeng: 
120
Studielengd: 
9 semester
Kull: 
2020
Studieplassar: 
20
Studietype: 
Mastergradsstudium
Organisering
Deltid
Opptakskrav

Fullført grunnutdanning ved universitet eller høgskule av minimum tre års omfang (180 studiepoeng) innanfor følgjande utdanningsvegar:

• Førskulelærarutdanning/barnehagelærarutdanning
• Allmennlærarutdanning /grunnskulelærarutdanning
• Faglærar med praktisk-pedagogisk utdanning med relevant fagkrets

Søkjarar med fullført utdanning som barnevernspedagog eller anna minimum treårig relevant profesjonsutdanning, kan takast opp etter særskild vurdering der ein legg vekt på institusjonsrelevant kompetanse og praksis. Søkjarane må ha snittkarakter C frå opptaksgrunnlaget for å verte opptatt på studiet.

Om studiet

Masterutdanninga er på 120 studiepoeng og går over ni semester. Profilen til studiet er ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø der perspektiv på både samfunn, profesjon og barn vert lagt vekt på. Studiet er profesjonsretta og legg vekt på at den profesjonelle barnehagelæraren skal utvikle miljøet i barnehagen for å gje gode vilkår for barns trivsel, utvikling og læring. Denne utfordringa blir sett inn i ein historisk og notidig samanheng der, studentane skal utvikle evne til kritisk fagrefleksjon og profesjonsforståing.
 

Studiet er delt inn i fire barnehagefaglege emne, kvart på 15 studiepoeng. Til saman gir emna eit utvida og utdjupa perspektiv på arbeidet i barnehagen. Emne BLUMG301 Utforsking i barnehage og nærmiljø handlar om utforsking, natur og miljø, og tek føre seg utforsking saman med barn gjennom ulike opplevingar i barnehagen og nærmiljøet. Emnet tek utgangspunkt i utvalde case med basis i berekraft og utforsking knytte til barn sine sanseerfaringar. I emne BLUMG302 Barnehagelærarrolla i eit profesjonsperspektiv vert studentane kjende med overordna organisatoriske og strukturelle perspektiv på arbeidet i barnehagen. Desse vert så vidare konkretiserte og operasjonaliserte til utfordringar knytte til profesjonalitet i emne BLUMG303, Barnehagen som lærande organisasjon og til læringsmiljø i emne BLUMG304, Barnehagens læringsmiljø. Alle emna er forskingsbaserte og studentane møter lærestoff med perspektiv på både metode og vitskapsteori i emna. Dette er spesielt lagt vekt på i emne BLUMG301 der studentane gjennomfører designbasert forsking og i emne BLUMG303 der studentane skal gjennomføre eit feltarbeid. I tillegg er emne BLUMG305 Vitskapsteori og metode, eit eige emne på 15 studiepoeng siste studieår. Dette gir studentane innføring som skal gi dei grunnlag for å gjennomføre eigne forskingsarbeid på masternivå. Emne BLUMG306 Masteroppgåva er på 45 studiepoeng og avsluttar studiet. Innhaldet i emna blir presenterte i emneplanane.

Studentane skal planlegge og gjennomføre eit individuelt og sjølvstendig vitskapleg arbeid og dokumentere dette i ei masteroppgåve med krav om vitskapleg framstilling. Oppgåva skal ha ein klar relevans til arbeidet i barnehagen. Vesentlege deler av
kunnskapsgrunnlaget skal vere henta frå barnehagen, eller ha tilknyting til innhaldet i dei faglege emna. Arbeidet med masteroppgåva stiller høge krav til metode og forskingsetikk, og studentane skal vidareutviklar den metodiske spisskompetansen dei treng gjennom dette arbeidet. Emna går i hovudsak over eitt semester, med  4-5 samlingar per emne i Volda. Kvar samling er på to-tre dagar. BLUMG306 (masteroppgåva) har færre samlingar og går over tre semester.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet må sjåast i samanheng med innhald og arbeidsmåtar i emna. I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram.

Kunnskapar

Kandidaten

• har avansert kunnskap om sentrale og utvalde tema om barn og det barnehagepedagogiske fagområdet og spesialisert innsikt i barnehagens læringsmiljø
• har inngåande kunnskapar om relevant forsking, vitskapleg tenkemåte, forskingsmetodar og etikk med relevans for det barnehagefaglege området
• kan anvende kunnskap på nye område og om korleis møte nye utfordringar knytte til profesjonalitet og barns oppvekstmiljø
• kan analysere faglege problemstillingar ut frå perspektiv knytt til barnehagens historie, tradisjon, eigenart og samfunnsoppdrag

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan analysere og vere kritisk til ulike informasjonskjelder som ulike program, litteratur og debattinnlegg, og anvende desse til å strukturere og formulere faglege resonnement
• kan analysere sentrale teoriar, metodar og tolkingar innan barnehagefeltet og arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing
• kan anvende relevante metodar frå forskingsarbeid og fagleg utviklingsarbeid, åleine og i samarbeid med andre, for kontinuerleg utvikling av eigen og barnehagen sin kollektive praksis
• kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- og utviklingsprosjekt under rettleiing i samsvar med forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante fag, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar
• kan anvende kunnskap og ferdigheiter på nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt knytte til barnehagefeltet
• kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og meistre barnehagefagleg terminologi
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, uttrykksformer, analysar og funn innan barnehagefeltet, både til fagfolk, andre samarbeidspartnarar og allmennheita

Organisering og arbeidsmåtar

Det organiserte læringsarbeidet vil gå føre seg på Høgskulen i Volda og gjennom digitale plattformer.

Alle emna er obligatoriske og må gjennomførast for å få godkjent studiet master i barnehagekunnskap.

Studentar tek til på masteroppgåva semesteret etter at dei har teke emnet Vitskapsteori og forskingsmetode. Masteroppgåva kan ikkje leverast før ein har fått godkjent resultat på Vitskapsteori og forskingsmetode. 

Ut frå ei vurdering av den faktiske kompetansen til kvar einskild søkjar vil det bli gjeve fritak frå enkelte emne, eventuelt kombinert med arbeidskrav som må fyllast for å supplere opptaksgrunnlaget. Etter ei individuell vurdering er det mogleg å få godskrive emne frå andre høgskular/universitet som delar av studiet. Studentar med til dømes vidareutdanning i rettleiing/mentorutdanning (30 stp) og styrarutdanning (30 stp) etter tidlegare ordningar, eller med anna relevant utdanning kan søkje om slik godskriving.

Studentane vil møte varierte arbeidsmåtar gjennom studiet. Studentaktive læringsformer og digitale læringsplattformer som Canvas, Zoom og Teams vil bli nytta. Det vert gjennomført arbeid i grupper, seminar med presentasjonar og tilbakemelding på tekst, case m.m. Knytt til arbeidet med masteroppgåva vert det gjennomført oppstartsseminar, midtvegsseminar og sluttseminar. Av andre arbeidsmåtar er litteraturstudiar, rettleiing, feltarbeid og anna datainnsamling, og arbeid med kronikk og akademisk poster. 

På eit mastergradsstudium vil ein vesentleg arbeidsmåte vere knytt til individuell oppgåveskriving med rettleiing. Det krev sjølvstende og sjølvdisiplin å gjennomføre eit slikt studium, og særleg gjeld dette arbeidet med masteroppgåva.

Navn: 
Mastergradsstudium i barnehagekunnskap - ei heilskapleg tilnærming til barnehagens læringsmiljø
Informasjon

Det vert lagt til rette for eit utanlandsopphald 2 semester 2. studieår.

Emne20 H21 V21 H22 V22 H23 V23 H24 V24 H
7.57.5
BLUMG302 Barnehage-lærarrolla i eit profesjons-perspektiv
15
BLUMG303 Barnehagen som lærande organisasjon
15
BLUMG304 Barnehagens læringsmiljø
15
BLUMG305 Vitskapsteori og metode
15
BLUMG306 Masteroppgåve
151515
Internasjonalisering

Det vert lagt til rette for eit utanlandsopphald 2 semester 2. studieår.

Evaluering og kvalitetssikring

Avsluttande vurdering blir gjort etter kvart emne. Alle emna har ekstern sensor i tillegg til ein intern sensor. Vurderingsordningane varierer frå emne til emne og skal fange opp ulike arbeids- og dokumentasjonsformer. Dei konkrete ordningane går fram av omtalane for kvart einskild emne. 

Kvart emne vil verte vurdert fortløpande på fleire måtar:

  • samlingsevalueringar
  • sluttevaluering
  • møte i kvalitetsutvalet for studiekvalitet
  • tilbakemelding frå sensor

Studiet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssystem.

Ansvarleg
Bente Vatne bente.vatne@hivolda.no . tlf. 7007 5356