Studiet i språk og litteratur kvalifiserer deg for yrke der det er behov for språk- og tekstkompetanse, både i offentleg og privat sektor. Dette gjeld mellom anna i undervisning, informasjonsarbeid, presse, forlag, bibliotek og arkiv.
Studiet omfattar språk og litteratur frå dei nordiske og engelske språkområda. Du kan velje å legge mest vekt på norsk (nordisk) eller engelsk, og du har høve til å fordjupe deg i språklege eller litterære tema.
Studiet kvalifiserer for opptak til Master i skriftkulturar eller andre mastergradar ved Høgskulen i Volda. Om du ønskjer å bli lærar og undervise i skuleverket, må du bygge på med ei mastergrad for å få opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som gir undervisningskompetanse.
Innblikk i studiekvardagen
Helene Rødahl Fagermo har studert Bachelor i språk og litteratur ved Høgskulen i Volda. Les hennar erfaringar her.
Vis mer
Foto: Privat
Studieprogrammet Bachelor i språk og litteratur ved Høgskulen i Volda var ei flott moglegheit til å fordjupe meg innan norskfaget.
I jobben min som norsklærar i den vidaregåande skulen har eg hatt god nytte av kunnskapen eg tileigna meg på studiet.
Vi lærte mellom anna om det norske språksystemet, litteraturteori og analysemetodar, noko som var med på å gje meg oversikt over fagfeltet og eit nyttig omgrepsapparat.
Eg er veldig glad i litteratur, og fann derfor emna «Litteratur og sjukdom» og «Livshistorier: biografi og roman» særleg interessante.
Fagstoffet vi lærte om i desse emna har eg hatt god nytte av i undervisninga, og det vil nok berre bli enda meir aktuelt etter innføringa av fagfornyinga LK2020, der «Tekst i kontekst» er eit av kjerneelementa.
Som student opplevde eg å bli tatt på alvor, og det var alltid rom for diskusjonar under forelesingane.
Eg fekk grundig rettleiing på arbeidskrava mine, noko som gav nyttig innsikt i korleis eg kunne forbetre skriveferdigheitene mine.
Eg anbefaler derfor studiet til alle som har ei interesse for nordisk språk og litteratur, og som kunne tenkje seg å utvikle språk- og tekstkompetansen sin.
Kristina Roald har alltid vært interessert i hvordan språk blir brukt og hvordan språket vårt forgreiner seg ut fra det store internasjonale språktreet. Da føltes det naturlig å velge seg en utdanning i språk og litteratur fra Høgskulen i Volda. Som en bonus fikk hun mulighet til å reise utenlands og øve seg på ordentlig britisk aksent!
Vis mer
Spesielt tilrettelagt utvekslingsavtale
På bachelorstudiet i språk og litteratur kan man velge om man ønsker å spesialisere seg i norsk (nordisk) eller engelsk. Kristina valgte engelsk og fikk derfor muligheten til å dra på utveksling til Storbritannia og England. Siden høgskolen har en samarbeidsavtale med Det norske studiestedet ved Universitetet i York, valgte hun å dra dit.
– York ligger nordøst i landet, og det gjør det veldig enkelt å kunne reise rundt på dagstur til andre deler av landet. York er også kjent for å være en del av den gamle vikingbyen Jordvik, så vi har en del nordisk historie, i tillegg til de andre fagene vi går igjennom i løpet av semesteret. Det er også veldig gøy å kunne lære seg norsk vikinghistorie – se stedene hvor de reiste inn, og se hvor de store slagene har vært for nesten tusen år siden, sier Kristina. Hun legger også til at Storbritannia åpnet opp tidligere enn Norge under pandemien, så det har vært veldig bra å kunne gjøre sosiale ting sammen som å kunne gå på bar, kino eller teater når det var nedstengt hjemme.
Frå og med tredje semesteret kan du ta 30 studiepoeng ved ein godkjend lærestad i utlandet. Dersom du ønskjer å spesialisere deg i engelsk språk eller litteratur, er Det norske studiesenteret ved Universitetet i York ein aktuell studiestad. Vi rår også mellom anna til studieopphald ved våre samarbeidsinstitusjonar i Australia, Estland, Frankrike og USA.
Undervisningsmåtar og vurderingsordningar
Undervisninga i studiet varierer mellom førelesingar, seminar og nettbasert undervisning.
Les om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.
Aktuelle yrke og vidare studium
Bachelor i språk og litteratur kvalifiserer deg for jobbar der det er bruk for språk- og tekstkompetanse, både i offentleg og privat sektor. Dette gjeld mellom anna i undervisning, informasjonsarbeid, presse, forlag, bibliotek og arkiv. Studiet kvalifiserer for opptak til Master i skriftkulturar eller andre mastergradar ved Høgskulen i Volda og ved andre høgskular og universitet.
Vil du bruke utdanninga i skulen, må du no ha ei mastergrad og bygge på med eittårig Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
Tidspunkt for oppmøte og samlingar
Studiestart for alle nye studentar er tysdag 19. august 2025.
Studieprogrammet tilbyr utdanning i språk og litteratur frå dei nordiske og engelske språkområda, og gjev innsyn i språk og kultur frå notid og fortid. Studenten kan velje å leggje mest vekt på norsk (nordisk) eller engelsk, og har høve til å fordjupe seg i språklege eller litterære tema. Studieprogrammet har ulike kompetansemål alt etter dei emnevala studenten gjer.
Spesialisering innanfor norsk (nordisk) eller engelsk kvalifiserer for opptak til Master i skriftkulturar ved Høgskulen i Volda og andre relevante masterstudium ved høgskular og universitet i Noreg og i utlandet. Mastergrad med eit undervisningsfag (som norsk eller engelsk) er grunnlag for opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som gjev undervisningskompetanse i skuleverket. Dei som skal undervise i skulefaga norsk og engelsk må ha eit minimum av både litterære og språklege emne.
Studieprogrammet gjev kompetanse til å arbeide der ein treng språk- og/eller tekst- og kulturkompetanse. Dette gjeld mellom anna informasjonsarbeid, arbeid i presse, forlag, bibliotek og arkiv, og arbeid på internasjonalt og tverrkulturelt nivå.
Læringsutbytte
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studium:
Kunnskapar
* Studenten skal ha kunnskap om språket, litteraturen og kulturen i det nordiske og/eller det engelskspråklege området.
* Studenten skal kjenne til sentrale metodar i språk- og litteraturforsking.
Ferdigheiter
* Studenten skal kunne analysere språklege og litterære uttrykk på ein sjølvstendig og kritisk måte.
Generell kompetanse
* Studenten skal kunne utforme fagtekstar på norsk og/eller engelsk språk.
Organisering og arbeidsmåtar
Studenten kan velje mellom nordisk og engelsk fordjuping.
60 studiepoeng frå eit årsstudium på 100-nivå og 30 studiepoeng på 200-nivå (inklusiv bacheloroppgåve) er obligatorisk i det språk- og kulturområdet studenten vel å fordjupe seg i (norsk eller engelsk).
Innføringsemna EXP100 og REL142N er obligatoriske i bachelorgraden i språk og litteratur, og vert tilbodne i haustsemesteret i andre studieår.
Av studiemodellen vil det gå fram kva for emne som er tilgjengelege i studieløpet. Merk at ein ikkje vil kunne ta fordjupingsemne før tredje semesteret på grunn av krav om forkunnskapar. Tilsvarande vil ikkje bacheloroppgåve vere mogleg å skrive før ein har 75 studiepoeng fordelt på fire grunnemne og eitt fordjupingsemne i same fagkrinsen.
Språk og litteratur - bachelor (fordjuping i norsk (nordisk))
Navn:
Språk og litteratur - bachelor (fordjuping i norsk (nordisk))
Informasjon
Under er studiemodellen for fordjuping i norsk (nordisk). Det er fire komponentar i studieplanen:
Grunnemna på 75 studiepoeng – bør takast i dei tre fyrste semestera
Fordjupingsemne – vel blant fire emne, to språklege og to litterære
Støtteemne (til saman 75 studiepoeng). Vi rår til at studentane vel emne innanfor same emnegruppe, t.d. 60 studiepoeng engelsk – sjå oversikt over valbare emne under
Bacheloroppgåve – vel mellom litterær og språkleg oppgåve
Studenten vel sjølv kvar hen vil plassere fordjupings- og støtteemna i studieløpet. Merk at kvart emne anten går haust eller vår, og at det kan vere krav om forkunnskapar til nokre av emna. Dette går fram av den enkelte emneplan.
Alle bachelorstudentar har rett til ein utdanningssamtale kvart semester, og ein oppmodar om å bruke denne til hjelp og støtte for å planlegge studieløpet på ein best mogleg måte.
Emne
25 H
26 V
26 H
27 V
27 H
28 V
Obligatoriske grunnemne (til saman 75 studiepoeng):
Vel fordjupingsemne blant desse valbare emna. Studenten vel sjølv når hen vil ta kvart emne, sjølv om dei i tabellen vises i fleire semester. Det er krav om å velje minst eitt av desse emna i tillegg til bacheloroppgåva.
Støtteemne (til saman 75 studiepoeng). Vi rår til at studentane vel emne innanfor same emnegruppe, t.d. 60 studiepoeng engelsk. Studenten vel sjølv når hen vil ta kvart emne, sjølv om dei i tabellen vises i fleire semester.
Språk og litteratur - bachelor (fordjuping i engelsk)
Navn:
Språk og litteratur - bachelor (fordjuping i engelsk)
Informasjon
Under er studiemodellen for fordjuping i engelsk. Det er fire komponentar i studieplanen:
Grunnemna på 75 studiepoeng – bør takast i dei tre fyrste semestera
Fordjupingsemne – herunder ENG203, ENG207 og ENG200
Støtteemne (til saman 75 studiepoeng). Vi rår til at studentane vel emne innanfor same emnegruppe, t.d. 60 studiepoeng norsk (nordisk) – sjå oversikt over valbare emne under
Bacheloroppgåve – vel mellom litterær og språkleg oppgåve
Studenten vel sjølv kvar hen vil plassere fordjupings- og støtteemna i studieløpet. Merk at kvart emne anten går haust eller vår, og at det kan vere krav om forkunnskapar til nokre av emna. Dette går fram av den enkelte emneplan.
Alle bachelorstudentar har rett til ein utdanningssamtale kvart semester, og ein oppmodar om å bruke denne til hjelp og støtte for å planlegge studieløpet på ein best mogleg måte.
Emne
25 H
26 V
26 H
27 V
27 H
28 V
Obligatoriske grunnemne (til saman 75 studiepoeng):
Vel fordjupingsemne blant desse valbare emna. Studenten vel sjølv når hen vil ta kvart emne, sjølv om dei i tabellen vises i fleire semester. Det er krav om å velje minst eitt av desse emne i tillegg til bacheloroppgåva.
Støtteemne (til saman 75 studiepoeng). Vi rår til at studentane vel emne innanfor same emnegruppe, t.d. 60 studiepoeng norsk (nordisk). Studenten vel sjølv når hen vil ta kvart emne, sjølv om dei i tabellen vises i fleire semester.
Studentar blir oppmoda om å ta eit semester i utlandet, til dømes ved Det norske studiesenteret i Storbritannia eller ein annan partnarinstitusjon i utlandet. Ein bør ha 60 studiepoeng i det faget ein vil studere før ein dreg ut.
Studentar kan velje om dei vil reise i haust- eller vårsemesteret, men vi rår til at ein reiser i semester 5 (som er om hausten). Om ein følgjer den tilrådde planen for bachelorgraden, vil ein då ha 75 studiepoeng i obligatoriske grunnemne, eitt fordjupingsemne og to støtteemne før ein reiser ut, altså til saman 120 studiepoeng.
