Bachelorgrad

Barnehagelærarutdanning

Heiltid

Dyktige og engasjerte barnehagelærarar er etterspurde arbeidstakarar over heile landet. Det er eit meiningsfylt yrke med eit stort ansvar, der du får brukt deg sjølv og evnene dine på å rettleie barn på ein positiv måte.

Stengt for søking

Søknadskode : 223 130

Innblikk

Peder Sanne - Barnehagelærar

Vi besøkte vår tidlegare student på jobb i ein barnehage i Oslo. 

Kaja Moa

Kaja Moa er mest oppteken av at alle skal bli sett og følgt opp. Vi besøkte vår tidlegare student i Isfjorden der ho arbeidar som pedagogisk leiar. 

Peder valgte barnehagelærerutdanning

Peder valgte barnehagelærerutdanning

Noen tilkallingsvakter i en barnehage var alt som skulle til for at Peder Sanne ble student i Volda. Nå er han sikker på at han har valgt riktig studieretning og høster lovord for engasjementet sitt.

Info og frister

Varigheit 6 semester (3 år)

Studiepoeng 180

Start Haust

Søknadsfrist 15.04.2019

Studieinnhald

Barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda, har som mål å gi studentane kunnskapar og ferdigheiter, som kvalifiserer for utøving av barnehagelæraryrket i eit samfunn prega av mangfald og endring. Å arbeide som barnehagelærar inneber å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid  i barnehagen, og å leie og rettleie medarbeidarar. Pedagogikken i barnehagen handlar om å kunne legge til rette for at alle barn, uansett alder og bakgrunn skal oppleve å leike, undre seg og lære, ut frå eigne føresetnader.

Utdanninga sitt innhald er strukturert i seks kunnskapsområde, saman med ei fordjuping og ei bacheloroppgåve. Dei to første åra er bygt opp einskapleg nasjonalt, noko som gjer det mogleg for studentar å søkje seg over til andre utdanningsinstitusjonar etter andre studieår.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for at studenten kan velje eit semester i utlandet i 5. semester. Det internasjonale semesteret kjem i staden for fordjupingseininga. Høgskulen i Volda har avtalar med fleire institusjonar i Europa (ERASMUS) og andre land (bilaterale avtalar). Studentar ved barnehagelærarutdanninga kan søkje om studieopphald ved ein av våre partnarinstitusjonar eller ein annan godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet.

Undervisningsmåtar og vurderingsordningar

Undervisning i alle kunnskapsområda, dei to første studieåra, går gjennom eit heilt studieår. Kvart kunnskapsområde har ulike dagar i veka med undervisning. Vi har prøvd å legge til rette for at det skal vere ei blanding av kunnskapsområde, der det inngår ein del praktisk arbeid, i alle studieåra. Alle kunnskapsområda skal vere profesjonsretta, og skal integrere relevant pedagogisk, fagleg og didaktisk kunnskap, som er tilpassa barnehagen sine fagområde. Undervisningsmåtar og vurderingsordningar er nærare omtala i emneplanen for dei einskilde emna.

Studentane har eit medansvar og skal kunne påverke studiet. Av studentane vert det stilt krav om at dei har stor grad av eigenaktivitet og sjølvstendig innsats slik at dei er godt førebudd til samarbeid med andre studentar, faglærarar og elles barn, personale og foreldre i praksis. I tillegg til  forelesingar og anna lærarstyrt aktivitet må studentane ta ansvar for å tileigne seg innhaldet i studiet gjennom eigenstudium, arbeid i basisgrupper og arbeid med arbeidskrav og oppgåver. Det blir forventa at studentane møter opp til undervisning og at dei er tilgjengelege for medstudentar i samband med basisgruppearbeid, også utanom den timeplanlagde studietida.

Aktuelle yrke og vidare studium

Utdanninga kvalifiserer til arbeid som pedagogsk leiar og styrar i barnehagar. Andre aktuelle arbeidsplassar er døgninstitusjonar for barn, skulefritidsordningar og offentleg administrasjon. Med 60 studiepoeng vidareutdanning i fag innretta mot undervisning på småskulesteget, eller minst 60 studiepoeng spesialpedagogikk er barnehagelærarar kvalifiserte til arbeid i 1. til 4. klasse i grunnskulen.

Barnehagelærarutdanninga gir grunnlag for opptak til Masterstudiet i undervisning og læring ved Høgskulen i Volda.

Kontakt

For spørsmål om opptak:
Studentsørvis, tlf. 70 07 50 18
eller e-post 

For faglege spørsmål:
Elisabeth Welle

Studieplan

Barnehagelærarutdanning

Studieprogram: 
Barnehagelærarutdanning
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Studiepoeng: 
180
Studielengd: 
6 semester
Kull: 
2019
Studieplassar: 
100
Studietype: 
Bachelorgradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller tilsvarande realkompetanse. For opptak med realkompetanse må ein ha minimum 5 års yrkeserfaring, inkludert minst 3 års relevant erfaring.

Om studiet

Barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda er ei profesjonsutdanning med bachelorgrad (180 studiepoeng) over tre år. Gjennom utdanninga skal studenten tileigne seg kunnskapar og ferdigheiter som kvalifiserer for utøvinga av barnehagelæraryrket i eit samfunn som er prega av mangfald og endring.

Å arbeide som barnehagelærar inneber å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid i barnehage, og å leie og rettleie medarbeidarar. Pedagogikken i barnehagen handlar om å kunne legge til rette for at alle barn i barnehagen, uansett alder og bakgrunn, skal oppleve å leike, undre seg og lære ut frå eigne føresetnader.

Utdanninga sitt innhald er strukturert i seks kunnskapsområde, saman med ei fordjuping og ei bacheloroppgåve. Dei to første åra er bygt opp einskapleg nasjonalt, noko som gjer det mogleg for studentar å søkje seg over til andre utdanningsinstitusjonar etter andre studieår.

Pedagogikk er eit sentralt og samanbindande fag som inngår i alle kunnskapsområde og har eit særleg ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanninga.

I utdanninga har vi valt nokre gjennomgåande tema som skal vere integrert i alle kunnskapsområde.:

  • Profesjonell identitet - dette avspeglar den einskilde si utvikling fram mot rolla som barnehagelærar og er påverka av teori og relevant erfaring. Alle kunnskapsområde i utdanninga er profesjonsretta gjennom integrering av teori og praksis. Kunnskapsområda bidreg med ulike aspekt til barnehagelæraren sin mangfaldige profesjonskompetanse, som mellom anna byggjer på eit integrert syn på omsorg, leik, læring og danning. Undervisninga er praksisnær og set teoretisk undervisning i eit anvendt og profesjonsretta perspektiv. Dette er med på å hjelpe studenten si evne til kritisk refleksjon over praksis og evne til å nytte kunnskap i eiga profesjonsutøving.
  • Mangfald og likeverd- utdanninga skal etter forskrifta legge vekt på det aukande mangfaldet i barnehagen. Utdanninga skal vektlegge tydinga av samarbeid, forståing og dialog med heimen til barna, og med andre instansar med ansvar for barns oppvekst. Også arbeid med likestilling fell under mangfaldsomgrepet. Alle kunnskapsområde skal fremje eit reflektert syn på likestilling. Likestilling handlar om relasjonar, og om å sjå og legge tilhøva til rette for pedagogisk verksemd som ikkje reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønster. Vi inkluderer også dei yngste barna som ein del av mangfaldet i barnehagen. 
  • Urfolksperspektivet og samisk kultur: Barnehagelæraren skal ha kjennskap til urfolk sine rettar generelt og til samisk kultur og språk spesielt. Dette er integrert i utdanninga ved at det i dei to første studieåra er sett av ei veke med tema "Fleirkulturell veke med vekt på samsik språk og kultur"
  • Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging: Barnehagelæraren har ansvar for heile barnegruppea, også dei barna som har behov for særskilt omsorg og oppfølging.  Barnehagelæraren skal vite når og kvar ein skal samarbeide med eksterne ressursar.
  • Barns livsmeistring og helse: Barnehagen skal ha ein helsefremjande og førebyggjande funksjon og bidra til å jamne ut sosiale forskjellar. Utdanninga skal hjelpe studenten til å bli ein trygg barnehagelærar som kan fremje barnas fysiske og psykiske helse, bidra til at barna trivst, opplever livsglede og meistring og har ei kjensle av eigenverdi. Det er óg viktig å førebyggje krenkingar og mobbing. 
  • Profesjonsfagleg digital kompetanse, herunder digital dømmekraft: Dette tyder at utdanninga skal hjelpe studenten slik at han som barnehagelærar kan innhente og handsame informasjon, vere kreativ og skapande med digitale ressursar, og kunne kommunisere og samhandle med andre i digitale omgjevnader. Det vil også innebære å kunne nytte digitale ressursar på ein tenleg og forsvarleg måte til å løyse praktiske oppgåver. Digitale ferdigheiter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tileigne seg kunnskap og gode strategiar for nettbruk.
  • Berekraft: Berekraftig utvikling omfattar natur, økonomi og sosiale forhold og er ein føresetnad for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Utdanninga skal støtte studenten til å kunne fremje verdiar, haldningar og praksis for eit meir berekraftige samfunn. I dei ulike kunnskapsområda vert det fokusert på at berekraftig utvikling handlar om at menneske som lever i dag får dekt dei grunnleggjande behova sine utan å øydeleggje framtidige generasjonar sin sjanse til å få dekt sine behov. Det handlar om å tenkje og handle lokalt, nasjonalt og globalt. 

    Rettleidd og vurdert praksisopplæring er integrert i alle kunnskapsområde i utdanninga, og er eit samarbeid mellom faglærar på høgskulen og praksislærar. Det er praksisopplæring i alle tre studieåra, med praksis tidleg i første semester. Undervisningsaktivitetar på høgskulen vil førebu studenten til god profesjonsforståing. Erfaringar frå praksis vil vere utgangspunkt for teoretiske refleksjonar. Praksisopplæringa omfattar 100 dagar. 75 dagar er lagt til dei to første studieåra og 25 dagar til siste studieår.

Utdanninga bygger på forskingsbasert kunnskap og er i kontinuerleg utvikling, og skal bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståing. Utdanninga gir både eit historisk, aktuelt og framtidsretta perspektiv på yrket og barnehagen si rolle som ein del av utdanningsløpet.

Utdanninga kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage og med barn på tilsvarande alderssteg i andre institusjonar. Studiet gir bachelorgrad og grunnlag for opptak til mastergradstudium.

Nasjonale føringar

Studieplanen er utarbeidd i tråd med lov om Universiteter og høgskoler av 1. april 2005 og studieplanen byggjer på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærarutdanninga fastsett 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet med heimel i Lov om universitet og høgskoler av 1. april 2005. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04-475 Det er også tatt omsyn til nasjonale retningslinjer for barnehagelærarutdanning vedtatt av UHR-lærerutdanning 17.oktober 2018. https://www.uhr.no/_f/p1/i8dd41933-bff1-433c-a82c-2110165de29d/blu-nasjonale-retningslinjer-ferdig-godkjent.pdf 

I følgje formålsparagrafen i forskrifta skal den "...sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt”.

Det er krav om politiattest, jf. Forskrift om opptak til høgare utdanning, kap. 6.

Studentar ved barnehagelærarutdanninga er underlagt teieplikt, jf forvaltningsloven §13, universitets- og høyskoleloven §4-6. og barnehageloven §20 Ved studiestart får studenten utlevert eit skjema for teieplikt som dei skal signere.

 

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studium:

Kunnskapar

Kandidaten

  • har kunnskap om barnehagen i Noreg, mellom anna barnehagens eigenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokument.
  • har brei kunnskap i pedagogikk og om barnehagens fagområde, om leiing og tilrettelegging av pedagogisk arbeid, og om barns leik og læringsprosessar.
  • har brei kunnskap om korleis barns danning skjer, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i eit samfunn prega av språkleg, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfald.
  • har brei kunnskap om barns språkutvikling og fleirspråklegheit, om sosial, fysisk og skapande utvikling, og om gryande digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheiter.
  • har brei kunnskap om barns rettar og om kva som kjenneteiknar eit inkluderande, likestilt, helsefremjande og lærande barnehagemiljø.
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forskings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærarprofesjonen, og kan oppdatere kunnskapen sin innan fagområdet.
Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan bruke fagkompetansen sin og relevante resultat frå FoU til å leie og legge til rette for barns leik, undring, læring og utvikling og til å grunngje vala sine.
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med heimen og andre relevante instansar.
  • kan bruke fagkompetansen sin til improvisasjon i leik, læring og formidling.
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta omsyn til barns ulike bakgrunn og føresetnader.
  • kan fremje kreative prosessar og kultur- og naturopplevingar, med fokus på barns skapande aktivitet, heilskapleg læring og oppleving av meistring.
  • kan nytte relevante faglege verktøy, strategiar og uttrykksformer i eigne læringsprosessar, i pedagogisk arbeid, i samhandling med heimen og relevante eksterne instansar.
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og med bakgrunn i faglege vurderingar raskt kunne sette i verk tiltak.
  • kan leie og rettleie medarbeidarar, reflektere kritisk over eigen praksis og justere denne under rettleiing.
  • kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser ei problemstilling.
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillingar, særleg knytt til ansvar, respekt og maktperspektiv.
  • kan planlegge, leie, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knytt til barnehagens innhald og oppgåver i tråd med etiske krav og retningsliner, og med utgangspunkt i forskings- og erfaringsbasert kunnskap.
  • meistrar norsk språk, både bokmål og nynorsk på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng.
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og fleirkulturelle perspektiv, prega av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan leie pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenking og innovasjonsprosessar for framtidas barnehage.
  • kan formidle sentralt fagstoff munnleg og skriftleg, kan delta i faglege diskusjonar innanfor utdanninga sine ulike fagområde og dele kunnskapar og erfaringar.
Organisering og arbeidsmåtar

Bachelorgraden på 180 studiepoeng er fordelt over tre år med 60 studiepoeng per år. Arbeidsmengda skal vere omlag 1.600 arbeidstimar per 60 studiepoeng, fordelt over ca. 40 veker.

Dei seks kunnskapsområda i utdanninga er sett saman av desse ti lærarutdanningsfaga: Pedagogikk, norsk, naturfag med miljølære, matematikk, RLE, samfunnsfag, fysisk fostring, drama, forming og musikk. Pedagogikk skal sikre eit felles integrert barnehagefagleg fundament i alle kunnskapsområde, og slik ivareta ei gjennomgåande profesjonsfagleg og vitskapleg plattform i ei heilskapleg og integrert utdanning. Utdanninga er organisert ved at kunnskapsområda er fordelt på dei tre studieåra. Undervisning i alle kunnskapsområda, dei to første studieåra, går gjennom eit heilt studieår. Kvart kunnskapsområde har ulike dagar i veka med undervisning. Det er prøvd å legge til rette for ei blanding av kunnskapsområde, der det inngår ein del praktisk arbeid og meir teoretiske kunnskapsområde, i alle studieåra. Alle kunnskapsområda skal vere profesjonsretta, og skal integrere relevant pedagogisk, fagleg og didaktisk kunnskap som er tilpassa barnehagen sine fagområde.

I løpet av 2. studieår skal studentane velje ei fordjupingseining. Og i vårsemesteret 3. studieår gjennomføre arbeid med, og skrive ei bacheloroppgåve.

Fordjupingane som studentane ved Høgskulen i Volda kan velje er «Fordjuping i KKK» som bygger på kunnskapsområde Kunst, kultur og kreativitet, «Barn, natur og friluftsliv" som bygger på kunnskapsområde Natur, helse og rørsle, eller "Mangfald og meistring" som bygger på kunnskapsområda Barns utvikling, leik og læring og Språk tekst og matematikk.
Fordjupingsemna eller internasjonalt semester er lagt til 5. semester som er i 3. studieår. Vidare vert det undervist parallelt i  Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid og Bacheloroppgåve der studentane skal gjennomføre arbeid med og skriving av bacheloroppgåve i 6. semester.

Sjå emnetabellar for meir informasjon om studieløpet.

Studentane har eit medansvar og skal kunne påverke studiet. Av studentane vert det stilt krav om stor grad av eigenaktivitet og sjølvstendig innsats slik at dei er godt førebudd til samarbeid med andre studentar, faglærarar og elles barn, personale og foreldre i praksis. I tillegg til forelesingar og anna lærarstyrt aktivitet må studentane ta ansvar for å tileigne seg innhaldet i studiet gjennom eigenstudium, arbeid i basisgrupper og arbeid med arbeidskrav og oppgåver. Det blir forventa at studentane møter opp til undervisning og er tilgjengelege for medstudentar i samband med basisgruppearbeid, også utanom den timeplanlagde studietida.

Arbeids- og læringsformer som studentane kan møte er:

  • forelesing, seminar og gruppeøvingar
  • praktisk arbeid og formidling
  • skriving av reflekterande fagtekstar
  • prøve med multiple choice
  • skriving av gruppeoppgåve, med studentrespons
  • produksjon av multimodale forteljingar
  • skriving av fagtekstar og bacheloroppgåve
  • bruk av nettbasert læringsplattform
  • rettleiing i praksis
  • rettleiing individuelt og i gruppe

Arbeidsformene er gjort meir detaljert greie for i den enkelte emneplan, og i semesterplanane.

Det er obligatorisk undervisning i alle emne. Sjå den einskilde emneplan. Krav om oppmøte er sett fordi læring skjer gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid saman med medstudentar, barn og lærarar. Viser òg til Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-04-1697

Læringsutbytte både overordna og i kunnskapsområda, praksis, fordjuping og bacheloroppgåve vert vurdert. Høgskulen har ulike former for vurdering som skal identifisere at studenten har dei kunnskapane, ferdigheitene og generell kompetanse som studieplanen har sett opp. Slik vurdering skjer ved at studentane gjennomfører arbeidskrav og eksamen.

For å framstille seg til eksamen i eit emne må frammøtekrav og alle arbeidskrav knytt til emnet vere oppfylt. På emne som byggjer på kvarandre må forkravet vere fullført før studenten kan ta eksamen i emnet. Sjå elles Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, Kapittel 4 - Om gjennomføring av studiet.

Studenten må ha karakteren stått i praksis kvart år for å gå vidare i studiet. Sjå meir om dette i emneplanane for praksis.

 Arbeidskrav og eksamen
For å framstille seg til eksamen må studenten ha oppfylt alle arbeidskrav i emnet. Det er to forsøk på obligatoriske arbeidskrav og interne prøver. Dette er i samsvar med Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda. Alle arbeidskrav har vurderingsuttrykk godkjent/ikkje godkjent. Tap av eksamensrett kan medføre forseinking i studiet. For meir informasjon om arbeidskrav sjå den einskilde emneplan. Fristar for arbeidskrav finn ein i oppsett studierute for studieåret og i semesterplan for emnet.
Emna har ulike og varierte eksamensformer. Dei eksamensformene som er i bruk i barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda vil verte nytta kvar for seg eller i kombinasjon: skriftleg skuleeksamen, heimeeksamen, praktisk gruppeeksamen, munnleg eksamen, bacheloroppgåve med vidare. Alle emne har karakter på vitnemålet. Karakterutrykket er ein gradert skala med fem trinn frå A-E for bestått eksamen og F for ikkje stått, eller stått/ikkje stått. Praksis vert vurdert etter skalaen stått/ikkje stått. Nærare opplysningar om grunnlaget for karakteren finn du i den einskilde emneplanen.

 Studentar som søkjer innpass av fag vert vurdert etter gjeldande retningsliner.

Det kan bli gitt fritak frå prøve i ei av målformene for studentar som ikkje har vurdering i begge målformene i norsk frå vidaregåande opplæring. Tilsvarande gjeld for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring i Noreg. Fritaket skal verte ført på vitnemålet.

Søknad om overflytting.

I følgje nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærarutdanningen (KD 2012) kan studentar søkje om overgang frå ein studiestad til ein annan etter andre studieår. Det er ein føresetnad at det er ledig plass på studiet og at det er samsvar mellom studieplanen ved Høgskulen i Volda og den eksterne institusjonen sin studieplan.

Krav til utstyr eller ferdigheiter

Studenten må ha klede til å vere ute i ulike typar vêrtilhøve til alle årstider. Dette er nødvendig på grunn av at praksisperiodane er lagt til ulike årstider, samt at mykje av undervisninga i emne Natur, helse og rørsle skjer ute. Det er også eit krav at studenten kan disponere turski i den veka som er sett av til Barn og snø. Høvelege kle til undervisning i idrettshall og symjehall er også eit krav.

Krav om skikkavurdering og autorisasjon

Å vera skikka som barnehagelærar
Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om ein student er skikka for yrket. Skikkavurdering legg til grunn ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege, pedagogiske og personlege føresetnader. Utskriving av vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert skikka for yrket. Høgskulen har eige reglement for dette: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Både tilsette ved høgskulen, medstudentar, praksislærarar og tilsette i praksisbarnehagen har eit ansvar i denne samanhengen. Studentar som syner svakheiter i høve til å meistre yrket, må så tidleg som mogeleg i utdanninga få informasjon om dette. Alle involverte partar har plikt til å melde frå dersom dei har ei bekymring for studentar i høve til skikkavurdering. Slik bekymring skal meldast til studieleiar, som sender meldinga vidare til institusjonsansvarleg for skikkasaker.

Les meir om skikkavurdering ved Høgskulen i Volda her.

Praksis

Eit mål for praksisstudiet i barnehagelærarutdanninga er at studentane skal utvikle den profesjonelle identiteten sin, og at dei gjennom planlegging, leiing og evaluering av pedagogiske aktivitetar, prosjekt og utviklingsarbeid får utvikle sine faglege, pedagogiske og didaktiske kunnskapar. Vi syner til emneplanar for praksis og Praksishefte del I og II for utfyllande informasjon om gjennomføring og vurdering av praksis. Det vert kravd at studentane set seg nøye inn i desse dokumenta. Praksisopplæringa skal vere rettleidd, variert og vurdert og vere ein integrert del av alle kunnskapsområda og fordjupingsemna. Alle delar av utdanninga skal førebu studenten på barnehagelæraren sine oppgåver, og vi legg stor vekt på eit nært samarbeid mellom praksisbarnehage, studentane og faglærarane ved høgskulen.

Studentane skal få variert praksisopplæring, noko som inneber at studenten får erfaring med ulike sider av barnehagelæraryrket i eit barnehagefelt prega av endring, mangfald og kompleksitet. Studentane skal få høve til å vere både deltakande, utforskande og observerande i pedagogisk verksemd i barnehagen. Studentane skal få erfaring med pedagogisk arbeid knytt til barn med ulike føresetnader og behov, og i ulike aldersgrupper. Studentane skal få variert praksis som omfattar planlegging og gjennomføring av læringsprosessar, pedagogisk leiing, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentane skal få trening i å reflektere kritisk over eigen praksis og etablerte praksisar i barnehagen. Det skal vere tydeleg for studenten at det å bli barnehagelærar inneber å ha pedagogisk leiaransvar.

Å bli barnehagelærar er ein prosess som krev både fagleg kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. Studenten skal derfor få erfaring i å reflektere over korleis teori og praksis spelar på kvarandre og kva etiske utfordringar barnehagekvardagen kan by på. Det er tydelege krav til leiaroppgåver i praksis. Leiaroppgåvene har også ein tydelig progresjon.

Praksisopplæringa skal heile tida ta omsyn til barna i barnehagen. Også når det er studentar i praksis skal barna si kjensle av tryggleik og omsorg vidareførast. Det er viktig at studentar i praksis ser til at det er ein raud tråd mellom innhaldet i barnehagen sin årsplan, det barna har arbeidd med før studentane kom i barnehagen, til dei aktivitetane studentane skal gjennomføre. I tillegg til det barnehagen, i følge barnehagane sine planar, skal arbeide med når studentane er ferdige i praksis.

I løpet av dei tre studieåra skal studentane gjennomføre 100 dagar praksis, og det er ein progresjon både i høve til oppgåver og arbeidskrav. Praksis fordeler seg slik:

  1. semester: 20 dagar i barnehage - observasjon, leie ei barnegruppe i ein planlagt pedagogisk aktivitet.
  2. semester: 15 dagar i barnehage - leie ei barnegruppe og personale gjennom ein pedagogisk aktivitet i barnehagen og to leiardagar.
  3. semester: 15 dagar i barnehage - leie ei barnegruppe og personalgruppe og legge til rette for estetiske opplevingar. Leiardagar og aktivitetar skal gjennomførast samstundes.
  4. semester: 20 + 5 dagar i barnehage - leie ei avdeling gjennom eit prosjektarbed. Gjennom vitskapsteoretiske metoder samle kunnskap om overgang frå barnehage til skule.
  5. semester: 5 dagar i barnehage - arbeidskrav knytt til fordjuping.
  6. semester: 20 dagar i barnehage - leie delar av eit utviklingsarbeid.

Praksis er ein integrert  del av kunnskapsområda, det vil seie at læringsutbyttet i praksis skal henge saman med læringsutbyttet i kunnskapsområda.

Det er progresjon i praksis. Det vil seie at arbeidskrava vert meir komplekse og i vurderinga av studenten vil det bli kravd stadig meir.

1. semester.

  • Studenten viser evne til leiing av seg sjølv i møte med praksisbarnehagen.
  • Studenten greier å skape gode og omsorgsfulle relasjonar med barna.
  • Studenten er ein god rollemodell for barna.
  • Studenten viser begynnande evne til å nytte ulike observasjonsmetodar.
  • Studenten viser begynnande evne til å nytte ein didaktisk modell i arbeidet.
  • Studenten viser ei begynnande evne til leiing av ei barnegruppe .
  • Studenten viser evne til å fange og halde merksemda frå ei barnegruppe og legge til rette for variert leik og godt sampel i barnegruppa.

2. semester.

  • Studenten viser initiativ til kontakt med føresette.
  • Studenten viser ei begynnande evne til å leie både ei personalgruppe og ei barnegruppe.
  • Studenten viser ei begynnande evne til å kritisk reflektere over eigen praksis, og kva pedagogisk leiing har å seie i barnehagekvardagen for barna.
  • Syner ei begynnande evne til å la personale og barna medverke i arbeidet.

3. semester.

  • Studenten har oversikt over barnegruppa og personalet.
  • Studenten har oversikt over barnehagen sin struktur og tek ansvar på leiardagane.
  • studenten viser ei begynnande evne til å kunne rettleie personale i formelle og uformelle aktivetetar
  • Studenten viser at han er ein reflektert pedagogisk leiar  og fagperson.
  • Studenten viser evne til å dokumentere arbeidet på ein god måte.

4. semester.

  • Studenten går aktivt inn i foreldresamarbeidet.
  • Studenten viser at han har relasjonskompetanse og kan sikre medverknad frå personalet.
  • Studenten nyttar ulike observasjonsmetodar som verktøy i prosjektarbeidet.
  • Studenten skriv utfyllande didaktiske planar for prosjektet.
  • Studenten viser evne til å legge til rette leikemiljøet.
  • Studenten viser at han i rolla som pedagogisk leiar er ein fagperson som kritisk kan vurdere eiga leiing og praksis.
  • Dokumenterer  det pedagogiske arbeidet på ein god måte.
  • Studenten meistrar vitskaplege metodar for å samle datagrunnlag.

5. semester.

  • Studenten meistrar å knytte teori frå fordjupinga til praksis.

6. semester.

  • Studenten kan reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvinga.
  • Studenten er sjølvstendig og viser ein tydelig profesjonell identitet.
  • Studenten meistrar endringsleiing.
  • Studenten kan å drive kollegarettleiing.
  • Studenten kan finne, vurdere, vise til og formidle relevant fagkunnskap munnleg og skriftleg.
  • Kan formidle relevant fagstoff slik at det belyser ei problemstilling i utviklingsarbeidet.
  • Studenten skal kunne reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk leiing og dialog med personalet, og balansen mellom å ta omsyn til eigne behov og være andreorientert.

Vi forventar at studenten viser progresjon, og at studenten har kompetanse som er forventa i første studieår når han tek til på andre studieår, med vidare.

Praksisførebuing

Før praksis tek til får studentane praksisførebuing både i kunnskapsområda og av studieleiar og praksiskoordinator. Kunnskapsområda går gjennom arbeidskrav som skal gjennomførast i praksis i sitt kunnskapsområde, og viser studentane samanhengen til arbeidskrav som skal gjennomførast i kunnskapsområdet etter praksis. Praksiskoordinator og studieleiar går gjennom innhaldet i praksis generelt.

Praksisførebuande møte.

Det vert halde praksisførebuande møte før kvar praksisbolk, med unntak av dei to bolkane med 5 dagars praksis. Det første praksisførebuande møte om hausten er det første møte mellom student og praksislærar. Praksisførebuande møte er obligatorisk både for studentar og praksislærarar. Nye praksislærarar vert kalla inn til eit formøte der praksiskoordinator gjer dei kjende med praksis. Det er praksiskoordinator som har ansvar for organiseringa av praksisførebuande møte, og kunnskapsområda deltek med sin del. Den siste delen av møtet er sett av til fagmøte før praksis. Her sitt student og praksislærar saman, utvekslar informasjon og startar planlegging av praksisbolken.

Forventningssamtale.

I ei forventningssamtale avklarar praksislærar og student gjensidige forventningar til kvarandre og den praksisperioden dei skal inn i. Denne samtalen skal student og praksislærar ha ein av dei første dagane av praksis. Studentane skal også ta med, og gjere kjent for praksislærar, tilbakemeldinga den siste praksislæraren gav på punktet som heiter oppsummering/konklusjon.

Fagmøte i praksis.

Målsetjinga med fagmøte er å styrke samarbeidet kring rettleiing og vurdering av studenten, og å drøfte faglege spørsmål som gjeld studenten. Studenten skal på førehand skrive og levere rettleiingsgrunnlag som er utgangspunkt for drøftingane. Dette er eit drøftingsmøte der ein tek opp forholdet mellom teori og praksis og studenten sin utvikling av praksisteori og profesjonelle identitet. Rettleiinga har ei samtaleform og ber preg av refleksjon over eigne og andre sine handlingar i praksis. Fagmøte skal vere ei fagleg kompetanseheving for alle partar som deltek på møte. Deltakarane på fagmøte i praksis er studentar, praksislærarar og faglærarar i ein eller fleire praksisbarnehagar. Det er fagmøte i praksis ein gang kvart studieår. Kvart kunnskapsområde vel kven av faglærarane som skal delta.

Rettleiing i praksis.

Studenten har fått kjennskap til kva rettleing er gjennom undervisninga ved Høgskulen i Volda. Studenten skal ha 1,5 time rettleiing kvar veke. Det meste av rettleiinga går føre seg ved individuelle samtalar mellom praksislærar og student. Når praksislærar har to studentar samstundes, kan noko av tida vere felles, men i tillegg skal det vere individuelle samtalar. Det vert kravd at både student og praksislærar er godt førebudde til rettleiing, og studentane skal alltid levere inn skriftleg rettleiingsgrunnlag på førehand. Dette skal leverast etter avtale med praksislærar minst ein virkedag før rettleiing. Rettleiingsgrunnlaget er ein arbeidsreiskap for praksislærar og student. Det er eit hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Ved å ta utgangspunkt i studenten sitt rettleiingsgrunnlag skal praksislærar hjelpe studenten til å reflektere over barnehagelærarrolla, eigne planar og eigen praksis. Det er også ein føresetnad at praksislærar og student har rettleiande samtalar i det daglege arbeidet.

Praksisoppsummering.

Kvart kunnskapsområde organiserer ei fagleg oppsummering etter praksis, der studentane deler erfaringar med kvarandre. Praksiskoordinator og studieleiar har også ei generell praksisoppsummering, der vi samanfattar praksisperioden generelt.

Andre ting som vedkjem praksis.

Høgskulen har avtalar med eigarar av barnehagane om gjennomføring av praksisopplæringa. Den enkelte praksisbarnehage har, saman med fagmiljøa og leiinga for barnehagelærarutdanninga på høgskulen, ansvar for å legge til rette praksisopplæringa. Heile barnehagen er praksisarena for studentane. Styrar har det overordna ansvaret for praksisopplæringa og praksislærar har hovudansvar for rettleiing og vurdering av den enkelte student, i samarbeid med studenten sin faglærar i praksis. Alle kunnskapsområda er ansvarlege for å følgje opp studenten i praksis. Undervisninga skal ta opp studenten sine erfaringar frå praksisfeltet og også nytte desse erfaringane som ressurs i arbeidet med kunnskapsområda. Høgskulen skal syte for at studentane sine erfaringar og problemstillingar frå praksis vert integrerte i teoretiske og faglege perspektiv i dei einskilde kunnskapsområda. Dette skal medverke til å gi studentane erfarings- og forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvinga.

Praksis er ein obligatorisk del i alle åra i barnehagelærarutdanninga. Det er obligatorisk frammøte til all praksis, praksisførebuing og etterarbeid. Dette gjeld også møta med praksislærar i samband med praksisperiodane og til teoriundervisning, planlegging og etterarbeid knytt til praksisoppgåva. Alt fråvær i praksis må takast att. Dette skjer etter avtale med praksislærar og praksiskoordinator.

Praksislærar skal gi kvar student munnleg og skriftleg rettleiande vurdering av arbeidet undervegs. Studenten skal bli vurdert etter fullført praksisopplæring kvart studieår, og karakteruttrykket er stått/ikkje stått. Praksislærar har hovudansvaret og faglærar tek del i vurderinga under fagmøte i praksis, I situasjonar der det oppstår tvil, skal vurderinga skje i samråd med styrar, studieleiar og praksiskoordinator, og faglærar i praksis. Studentar som syner manglar i høve til å meistre yrket, må så tidleg som mogleg få vite korleis dette vert vurdert opp mot krava til skikkavurdering. Jmf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Vilkår for å gå ut i praksis:

  • Levert politiattest
  • Levert teiepliktskjema
  • Godkjent frammøte til praksisførebuing
  • Godkjente krav frå sist praksis

For å få halde fram påfølgjande studieår er det eit vilkår at studenten har karakteren stått i praksis.

Følgjande retningsliner skal praktiserast i samband med karakteren ikkje stått i praksis: Dersom ein student får karakteren ikkje stått i praksis eitt av studieåra, må studenten gjennomføre eit andreforsøk før studenten får gå opp til neste studieår. Dette organiserer praksiskoordinator. I særskilte høve må studenten vente til neste års praksis for å gjennomføre eit andreforsøk. Studenten skal få rettleiing av ein annan praksislærar der studenten har vist manglar. Praksislærar skal vere kjend med vurderinga frå perioden med ikkje stått, for å rettleie mest mogleg spesifikt. Får studenten ikkje stått også i andreforsøket, må studenten avbryte studiet.

Viser til meir utfyllande informasjon i emneplan for praksis og praksishefte del I og II.

Internasjonalisering

Studentane får tilbod om å vere med på studietur til London i det obligatoriske emne Samfunn, religion, livssyn og etikk. Det er også ein studietur til utlandet i fordjupingseininga Mangfald og meistring. Studieturane har eit omfang på omlag ei veke.

Høgskulen i Volda arrangerer kvart år ei Internasjonal veke med eit stort spekter av aktivitetar.

Det er lagt til rette for at studenten kan velje eit semester i utlandet i 5. semester. Det internasjonale semesteret kjem i staden for fordjupingseining. Høgskulen i Volda har avtalar med fleire institusjonar i Europa (ERASMUS) og andre land (bilaterale avtalar). Studentar ved barnehagelærarutdanninga kan søkje om studieopphald ved ein av våre partnarinstitusjonar eller ein annan godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet. Barnehagelærarutdanninga tilrår studentane på barnehagelærarutdanninga å reise til Stranmillis University College (SUC) i Belfast.

Kostnader

Studentane må rekne med reiseutgifter til og frå barnehagen i praksisperiodene.

Nokre kunnskapsområde krev materialavgift, og nokre legg delar av undervisninga til miljø utanfor høgskulen. Studentane må rekne med kostnader til dette. 

Evaluering og kvalitetssikring

Tiltak for å sikre og utvikle kvalitet i studiet:

  • Individuelle utdanningsplanar med påfølgjande utdanningssamtalar leia av læringsgruppeleiar.
  • Fast studentrepresentasjon (tillitsvalde) i årsstegsgruppene der evaluering av studiet er tema.
  • Fast representasjon frå praksisbarnehagane i årsstegsgruppene for vidareutvikling og samspel mellom dei to læringsarenaene.
  • Fagutval knytt til kvart emne (jfr. eigne retningsliner).
  • Rettleiing og oppfølging i fag og praksis av faglærar.
  • Årlege eller semestervise digitale spørjeskjema knytt til studium og emne.
  • Faste møte mellom tillitsvalde og studieleiar.
  • Semestervise møte mellom barnehagestyrarane i praksisbarnehagane og leiinga ved førskulelærarutdanninga.

Studieprogrammet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssystem.

Ansvarleg
Elisabeth Welle, Tlf. 70075450, Elisabeth.welle@hivolda.no