Forskingsprosjekt AHL

DigiHand

Forskingsprosjektet DigiHand er finansiert av Noregs Forskingsråds program FINNUT og er eit samarbeidsprosjekt med forskarar ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Førsteamanuensis Wenke Mork Rogne, AHL, er prosjektleiar for DigiHand.

Førsteamanuensis Siv Måseidvåg Gamlem, AHL, er forskingsleiar for DigiHand.

Prosjektperiode: 2018 - 2020.

Brain power and language learning

A critical investigation with particular emphasis on illiterate learners

Prosjektansvarleg:        

Førsteamanuensis Katrin Lunde, ISL

Fagleg ansvarleg:         

Professor Jorunn Hetland, tidlegare NTNU, no ISL

Samarbeidspartnarar:    

  • Universitetslektor Helena Korp (PhD, pedagogikk), Högskolan Väst, Trollhättan, Sverige
  • Universitetsadjunkt Pantea Rinnemaa, Högskolan Väst, Trollhättan, Sverige
  • Prosjektleiar for prosjektet Meningsfull väntan Ole Guldahl på asylmottaket Restad Gård, Vänersborg, Sverige

Prosjektomtale:

Vi planlegg å parallellteste og samanlikne andrespråksinnlæring etter to radikalt ulike opplegg, Lozanov-metoden og tradisjonell andrespråksundervisning. Vi vil særleg konsentrere oss om språklæring hos analfabetar (dette er ekstremtilfellet, med deltakarar som ofte er oppgjevne av kommunane og NAV), men resultata frå prosjektet vil kunne vise seg å ha mykje å seie også for språklæring hos lesekyndige, både i vaksenopplæringa og på alle trinn i skulen, og truleg for læring generelt.

Prosjektet har også ei sterk teoretisk forankring og eit teoretisk siktemål: Vi vil – ut frå nyare hjerne- og persepsjonsforsking – identifisere faktorar og samspel av faktorar som verkar inn på prosesseringa av språk i hjernen og systematisk teste ut verknaden av desse faktorane i praktisk språklæring. Målet er, ved sidan av å bidra til å forbetre praksis i språklæringa, å vidareutvikle kognitiv språkteori og pedagogisk teori.

SPEED

Hovudsaka i prosjektet er å studere innhaldet i og utbytet av spesialundervisninga. Hovudproblemstillinga er formulert slik: Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den?

For å svare på dette forskingsproblemet har vi fleire delproblemstillingar, mellom anna:

  • Korleis er spesialundervisning forstått i praksis?
  • Kva går spesialundervisninga ut på?
  • Kva skil spesialundervisning frå ordinær opplæring?
  • Kva slag elevar får spesialundervisning, og kva elevar får ikkje?
  • Korleis er spesialundervisninga organisert?
  • Kva samband er det mellom spesialundervisning og ordinær opplæring?
  • Kva er resultatet av spesialundervisninga?

Les meir om prosjektet

HERA Travelling TexTs: 1790-1914 (EU-prosjekt)

HERA er eit felles-europeisk program for humaniora og samfunnsfagforsking (Humanities in the European Research Area), finansiert av dei deltakande landa og av EUs rammeprogram for forsking (Horisont 2020). Prosjektet ‘Travelling Texts 1790-1914: The Transnational Reception of Women’s Writing at the Fringes of Europe (Finland, the Netherlands, Norway, Slovenia, Spain)’ var eit av dei høgst rangerte i søknadsrunden, som nummer to av om lag seks hundre. Høgskulen i Volda var ein av fem partnarar i prosjektet, saman med University of St Andrews (seinare flytta til University of Glasgow), Turku University, University of Nova Gorica (SL) og Huygens ING Research Institute for History and Culture (NL). Prosjektet gjekk frå 2013-16, og er no i oppfølgingsfasen. Det er HVO sitt første EU-prosjekt.

 

Les meir om prosjektet

Meistring av førskulelærarrolla (MAFAL)

Hovudmålet med prosjektet er å auke den forskingsbaserte kunnskapsstatusen på barnehageområdet. Prosjektmedarbeidarane vil gjennomføre ei landsomfattande spørjegransking på barnehagefeltet ut frå to overordna problemstillingar:

  • Korleis forstår og meistrar førskulelærarane yrket sitt? Dette vil dels bli studert i lys av grunnutdanninga og kvalifiseringa til yrket, og del i lys av arbeidsdelinga med assistentane.
  • Kva innhald og arbeidsmåtar finn vi i barnehagen?

 

Les meir om prosjektet