Kunnskap om avvergeplikten blant personer utsatt for partnervold
I hvilken grad opplever personer utsatt for partnervold at de kan avvergeplikten? I hvilken grad får de informasjon om avvergeplikten når de oppsøker hjelp? Dette er blant spørsmålene stilt i en ny studie som undersøker kunnskap om avvergeplikten blant partnervoldsutsatte.
Øverst fra venstre: Astrid Gravdal Vølstad, Kevin Douglas, Stål Kapstø Bjørkly, Thea Beate Brevik, Christine Nordby og Solveig Karin Bø Vatnar.
Profesjonsutøvere har en plikt til å gripe inn når det er fare for alvorlig eller gjentatt partnervold. Dette kan få store konsekvenser for personer utsatt for partnervold, men vi vet lite om i hvilken grad voldsutsatte har kunnskap om avvergeplikten, og om de får informasjon om den når de søker hjelp.
I denne kvantitative studien ble 86 personer utsatt for partnervold spurt om i hvilken grad de opplevde at de kunne avvergeplikten, og i hvilken grad de hadde blitt informert om avvergeplikten. De fikk også presentert en hypotetisk sak om en voldsutsatt kvinne, og fikk spørsmål knyttet til dette. Omtrent like mange (ca. 40%) rapporterte at de hadde fått og ikke hadde fått informasjon om avvergeplikten, og rundt 20% oppga at de i noen grad hadde fått informasjon. Til tross for at flesteparten i alle fall i noen grad hadde fått informasjon, var det kun 18.6% som oppga at de kunne avvergeplikten. Halvparten rapporterte at de kunne den «i noen grad», og 31.4% at de ikke kunne den. Generelt evaluerte deltakerne den hypotetiske saken i tråd med loven om avvergeplikten, men en utbredt misforståelse var at sannsynligheten for at avvergeplikten gjelder økte fordi kvinnen hadde barn.
Studien undersøkte også hvilke faktorer som henger sammen med de ulike målene på kunnskap. Det var høyere odds for å ha blitt informert om avvergeplikten blant personer rekruttert fra Alternativ til Vold (ATV), og lavere blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Deltakere som i større grad hadde blitt informert om avvergeplikten eller hadde personlig erfaring med at avvergeplikten hadde blitt brukt hadde høyere odds for å kunne avvergeplikten. Studien fant ingen faktorer som konsistent hang sammen med spørsmål knyttet til den hypotetiske saken.
Funnene indikerer at hjelpeapparatet er en viktig kilde til kunnskap for personer utsatt for partnervold, men også at informasjonen som gis kanskje ikke er tilstrekkelig for at partnervoldsutsatte skal få en god forståelse for avvergeplikten. Det kan tyde på behov for endringer i informasjonspraksiser rundt taushetsplikt og avvergeplikt.
Les artikkelen her: https://link.springer.com/article/10.1007/s10896-025-01042-5
