Forskingsprosjekt

Førsteamanuensis Andreas Brandsæter (Institutt for realfag) er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Universitetet i Agder, NTNU, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Skaparhuset er partnerne i forskingsprosjektet. Prosjektet er finansiert av NFR, og total tildeling er kr 9,7 millioner.

Forskingsprosjektet undersøkjer korleis programmering kan bli ein integrert del av matematikkundervisninga i grunnskulen og vidaregåande skule, brukt til å støtte utviklinga til elevane av matematisk kompetanse. Prosjektet utvikler undervisningspraksis og materiale retta mot spesifikke matematiske kompetansar. For å sikre relevans for lærarprofesjonen skjer utviklinga i nært samarbeid mellom lærarar, lærarstudenter og forskarar. Ved å bruke eit utforskande design med blanda metodar vil prosjektet teste undervisningspraksisen grundig og evaluere dei i praksis. Forskingsprosjektet har som målsetting å bli eit leiande kompetansesenter for programmering i matematikk i grunnskulen og vidaregåande skule. 

Les meir om prosjektet her.

Professor Kjartan Leer-Salvesen (AHL) er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR, og det er tildelt kr 12, 0 mill. på prosjekt.

Det overordna målet med MANREPORT-IPV er å undersøkja «Kva erfaringar, medvit og haldningar har fagpersonar og IPV-hjelpesøkjarar i Noreg når det gjeld rapporteringsplikt om vald i nære relasjonar?». MANREPORT-IPV vil analysera og samanlikna data frå legar, sjukepleiarar, omsorgsarbeidarar for vald i heimen, barneverntenester, psykologar, politi og IPV-hjelpesøkjarar. Å studera desse gjer oss i stand til å analysera horisontale interaksjonar mellom tenesteleverandørar med ulike ansvarsområde rundt IPV.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til Forskingsrådet eller her.

Høgskulen i Volda er partnar i forskingsprosjektet "Non-formal faith education, the public school, and religious minorities in Norway" under NFR-programmet for Forskerprosjekt for fornyelse. Prosjektleiar er professor Anders Aschim, Høgskolen i Innlandet. Prosjektdeltakarar ved Høgskulen i Volda er førstelektor Bente Afset (AHL), førsteamanuensis Hildegunn Valen Kleive (AHL) og dosent Lars Julius Halvorsen (AMF). Det er tildelt kr 11,9 mill. på prosjekt. 

FAITHED-prosjektet skal gjennomføra komparative studiar av trusopplæring innanfor religiøse samfunn som tilhøyrer romersk-katolisisme og islam, dei to mest talrike religiøse minoritetane i Noreg, både i urbane og landlege omgivnader, og studium i offentlege skular med ein mangfaldig studentpopulasjon i same setting.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til Forskingsrådet.

Professor Siv Måseidvåg Gamlem (AHL) er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR, og totalt tildeling er kr 11,2 millioner.

Målet med prosjektet Kunstig intelligens for vurdering for læring for å styrkja læring og undervisning i det 21. hundreåret er å utvikla kunstig intelligens-teknologi som kan analysera elevars tekstar og gi semantiske, syntaktiske og sentimentale tilbakemeldingar tilpassa kvar einaste elev.

Sjå prosjektbeskrivinga

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til forskingsrådet eller her.

Høgskulen i Volda er partnar i forskingsprosjektet ``Read to me``, Førsteammanuensis Bente Rigmor Walgermo ved Universitetet i Stavanger er prosjektleiar. Prosjektet er finansiert av Forskingsrådet, og det er tildelt kr 12, 0 mill. på prosjekt.

Forskingsprosjektet har som mål å utvikla eit verktøy for lærarar til å følgja nøyare med på leseprogresjonen til elevane. Eit anna mål er å engasjera elevane medan lesinga blir vurdert. Eit av måla med prosjektet er også å finna ein metode for akkurat kva elevane slit med når dei les høgt tekstar som er ukjende for dei.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til Forskingsrådet.

Ålesund kommune er prosjekteier og leder hele forskningsprosjektet. Høgskulen i Volda er ansvarlig for arbeidspakke 3 som skal studere kollaborative planprosesser og hvordan bruken av digital tvilling kan utvikles som et beslutningsstøtteverktøy i planprosessen. Professor Bjarte Folkestad (ASH) er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR, og det er tildelt kr 7,0 mill. på prosjektet.

Målet med SMART PLAN er å utvikla eit datadrive avgjerdsstøtteverktøy for berekraftig samfunnsutvikling i samskapende planprosessar.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til Forskingsrådet.

Forskingssjef/PhD Henriette Hafsaas er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR, og det er tildelt kr. 1,0 mill på prosjektet.

Formålet med «Kvinneløftet» er å doble talet på kvinnelege tilsette med toppkompetanse og å få fram fleire kvinnelege forskingsleiarar. HVO har utfordringar med kjønnsbalanse på fleire avdelingar, og deltakinga i BalanseHuben vil vere med på å sette fokus på korleis HVO skal arbeide for å nå måla om kjønnsbalanse gjennom å motivere og støtte kvinner til å satse på ein forskarkarriere gjennom eit nytt kvinnenettverk ved HVO. 

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til forskingsrådet eller her.

Professor Nathalie Homlong (ASH ) og seniorrådgivar Bjørn Gunnar Tafjord (ASH) er prosjektleiarar for Erasmus+ prosjektet.

EASIP COMP-prosjektet tek sikte på å styrkja entreprenørskapkompetansen blant studentar gjennom arbeidsplasslæring, i tråd med den europeiske strategien for dette emnet. Konseptuelt E.A.S.I.P. COMP legg spesiell vekt på å ytterlegare styrkja entreprenørskap som ein av nøkkelkompetansane i læreplanane for høgare utdanning og gir meir effektive arbeidsbaserte høve til å tileigna seg entreprenørskapkompetanse blant universitetsstudentar. Prosjektet vil auka arbeidsmarknadsrelevansen av læringstilbod og kvalifikasjonar og styrke koplingane mellom utdanning, opplæring og arbeidslivet, fordi opplæringsmodellen for entreprenørskap vil inkludera tett prosjektbasert samarbeid mellom universitet og lokale bedrifter.

Les meir om prosjektet her.

Prosjektansvarlege vera professor Jorunn Hetland som er prosjektleiar, og førsteamanuensis Katrin Lunde, HVO/ISL. 

Første del av prosjektet Language learning and its neural correlates vart avslutta 31.12.2022. Forskingsarbeidet som vart utført innanfor rammene av prosjektet, var todelt: det gjennomførte hausten 2019 ei empirisk undersøking, der forskar samanlikna ei gruppe andrespråkinnlærarar med lite eller ingen skulegang som fekk ‘standard' undervisning ved Oslo Voksenopplæring Helsfyr, med ei gruppe andrespråkinnlærarar som fekk Lozanov-undervisning på LIN-senteret i Oslo. Parallelt med det empiriske arbeidet hadde prosjektet eit viktig teoretisk siktemål å jamføra gjeldande kunnskap frå disiplinane nevrologi, psykologi og språkvitskap – om læring generelt og språklæring spesielt – og drøfta resultata frå den empiriske undersøkinga i lys av kunnskap frå nevrologisk, psykologisk og lingvistisk forsking.

Resultata frå prosjektets første del er grundig dokumentert i nettpublikasjonen Hetland, Jorunn og Lunde, Katrin (2021): Nytt perspektiv på andrespråklæring. Ei kritisk undersøking av Lozanov-metoden. Rapport nr. 109/2021, Høgskulen i Volda. I 2022 vart ei oppdatert omsetjing av rapporten publisert som bok i Sverige: Nytt perspektiv på andraspråkslärande. Ein kritisk undersökning av Lozanov-metoden. Mariefred: Alla Sinnen Förlag.

Forskingsprosjektet Language learning and its neural correlates vil bli vidareført under namnet Language learning and its neural correlates, del 2. Prosjektet er for tida under utforming.

Forskingsprosjektet DigiHand er finansiert av Noregs Forskingsråds program FINNUT og er eit samarbeidsprosjekt med forskarar ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Førsteamanuensis Wenke Mork Rogne, AHL, er prosjektleiar for DigiHand. Professor Siv Måseidvåg Gamlem, AHL, er forskingsleiar for DigiHand.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til Forskingsrådet eller her.

Prosjektleder for A2F er Stig A. Borgvang ved NIBIO. Høgskulen i Volda er partner i forskningsprosjektet, og Kristian Fuglseth ved Avdeling for mediefag er arbeidspakkeleder i WP9 Dissemination and Communication. Det er tildelt kr 40,2 mill. på prosjektet.

Med mikroalgar som utgangspunkt vil NFR-prosjektet undersøkja potensialet algane har til å produsera høgkvalitets protein, fleirumetta feittsyrer og karbohydrat til matfatet i framtida. Prosjektet vil kombinera fagkunnskap om dyrking og optimalisering av mikroalgars biomassekomposisjon i lab- og pilotskala, med erfaringa til m.a. profesjonelle bakarar, ølbryggjarar og fiskefôrprodusentar. Slik legg me grunnlaget for ei felles innovasjonsplattform for den berekraftige norske algeindustrien i framtida.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til forskingsrådet eller her.

Professor Peder Haug (AHL) er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR. 

Prosjektansvarlige være Professor Paul Bjerke, Associate professor Idar Flo og Associate Professor Burcu Peksevgen in Volda University College.

Prosjektet «Barnevern i media» handlar om korleis denne viktige offentlege tenesta blir presentert i media og i kva grad denne dekninga kan påverka tilliten til denne institusjonen.

Les meir om prosjektet her.

Professor Nathalie Homlong (ASH) er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR. 

Prosjektansvarlige være professor Atle Døssland som er prosjektleder, Direktør Knut Sprauten i Norsk lokalhistorisk institutt, førsteamanuensis Arnfinn Kjelland, Professor Brynjulv Gjerdåker og dosent Birger Løvlie. Det er tildelt kr 6,0 mill. på prosjekt.

Prosjektet fokuserer på ei etablert førestilling: at det i perioden ca. 1660–1870 fanst ei enkel kulturell todeling i det norske samfunnet – ein elitekultur (der embetsmannsgruppa dominerte) og ein folkekultur (der bondegruppa dominerte). Prosjektet vårt set spørsmålsteikn ved eit slikt essensialistisk syn, eller vil i det minste nyansere denne todelinga. For det første var både elitesjiktet og bondesjiktet langt meir mangfaldige enn denne tokulturlæra tilseier. Dei var også gjennomskorne av vertikale band (patron-klient-band). For det andre er det vår hypotese at det fanst vesentlege regionale kulturskilnader, og dermed også skilnader i korleis kulturmøta arta seg. Prosjektet vil difor ha eit regionalt fokus. Teoriar og typologiar kring disiplinering, samfunnsorganisering og, ikkje minst, patron-klientrelasjonar vil vere viktige reiskapar under tilnærminga.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til forskingsrådet eller her.
 

Professor Peder Haug er prosjektleder. Det er tildelt kr 10,5 mill. på prosjektet.

Organiseringa av spesialundervisning varierer mykje. Mest utbreidd er at denne opplæringa skjer i smågrupper eller individuelt (gjeld 75 prosent av alle som får spesialundervisning). Samstundes er det ei målsetting at skulen skal vere inkluderande, noko det er stor tilslutnad til. Utbytet av spesialundervisninga er også omstridt, og den varierer truleg mykje. Derfor er hovudsaka i prosjektet å studere innhaldet i og utbytet av spesialundervisninga. Hovudproblemstillinga er formulert slik: Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den?

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til forskingsrådet eller her.

VRI-programmet er Forskingsrådets hovudsatsing på forsking og innovasjon i norske regionar. Særskilde verkemiddel er stilte til rådvelde for å fremja innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping i regionane.

VRI er eit nasjonalt program som i første omgang skal vara i 10 år (2007-2017). Programmet skal vareta både regionale prioriteringar, behov og fortrinn og nasjonale strategiar for FoU og innovasjon.

VRI i Møre og Romsdal skal fremja kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom samhandling mellom FoU-institusjonar, regionale bedrifter og offentleg sektor, slik at det spesielle fortrinnet til regionen blir styrkt.

Les meir om prosjektet her.

Korleis og i kva grad bidrar Den katolske kyrkja til integrering av arbeidsinnvandrarar frå Aust-Europa i lokalsamfunn, arbeidsmarknad og sivilsamfunn? Dette er det sentrale forskingsspørsmålet i prosjektet «Ora et labora», eit fellesprosjekt mellom Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda og Møreforsking.

Les meir om prosjektet her eller i bloggen.

HERA er eit felles-europeisk program for humaniora og samfunnsfagforsking (Humanities in the European Research Area), finansiert av dei deltakande landa og av EUs rammeprogram for forsking (Horisont 2020). Prosjektet ‘Travelling Texts 1790-1914: The Transnational Reception of Women’s Writing at the Fringes of Europe (Finland, the Netherlands, Norway, Slovenia, Spain)’ var eit av dei høgst rangerte i søknadsrunden, som nummer to av om lag seks hundre. Høgskulen i Volda var ein av fem partnarar i prosjektet, saman med University of St Andrews (seinare flytta til University of Glasgow), Turku University, University of Nova Gorica (SL) og Huygens ING Research Institute for History and Culture (NL). Prosjektet gjekk frå 2013-16, og er no i oppfølgingsfasen. Det er HVO sitt første EU-prosjekt.

Les meir om prosjektet her.

Professor Peder Haug er prosjektleder. Noregs forskingsråd har gjennom programmet "Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning" tildelt Høgskulen i Volda kr 7,3 mill. på prosjektet.

Hovudmålet med prosjektet er å auke den forskingsbaserte kunnskapsstatusen på barnehageområdet. Prosjektmedarbeidarane vil gjennomføre ei landsomfattande spørjegransking på barnehagefeltet. Eit sentralt spørsmål er om høgskulane verkeleg utdannar til kvardagen i barnehagen, og prosjektet spør også om arbeidet i barnehagen samsvarer med dei ideala ein finn i statlege styringsdokument.

Les meir om prosjektet i Prosjektbanken til forskingsrådet eller her.

Forskingsprosjektet «Sårbare menneske – i overgangar frå ungdomstid til vaksenliv» er utgangspunkt for gruppe for Livsløpsforsking ved Høgskulen i Volda.

Les meir om prosjektet 

Dette prosjektet fokuserer på rolla til religionen i den pågåande debatten om grunnleggjande verdiar i to ulike nasjonale kulturar som Noreg og USA. Den startar i innvandringshistoria, med sikte på å forstå kyrkjelivets til innvandrarane innverknad på utviklinga av demokratiet i Noreg på 1800-talet. Me skal også gjennomføra ein komparativ studie av tradisjonar for å læra grunnleggjande verdiar til barn i Noreg og USA. Grunnverdiar blir forstått å vera meir eller mindre universelle; dei kan vera grunnlagde i ei religiøs eller filosofisk overtyding, men behandlast i to ulike skulesystem, det eine i nært samband med ein nasjonal religion, medan det i det andre ikkje er religionsundervisning i det heile. Til slutt vil me fokusera på verdiar i samtidspolitikken til dei to nasjonane.

Forskingssjef/PhD Henriette Hafsaas er prosjektleiar ved Høgskulen i Volda. Prosjektet er finansiert av NFR. Prosjektperiode: 2021-2022.

Les meir om Kvinneløftet på denne nettsida eller i Prosjektbanken til Forskingsrådet.