MGL5-10KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk

Emnekode: 
MGL5-10KRLE
Varighet: 
1 semester
Studiepoeng: 
30
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Rapporteringsprogram: 
Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Krav til forkunnskapar

Ingen

Om emnet

KRLE1 gir historisk og aktuell kunnskap om kristendom, religionar, livssyn, filosofi og etikk. Emnet er didaktisk vinkla retta mot KRLE-undervisning på 5.- 10. årssteg. KRLE1 gir studentane nødvendig kultur- og religionskompetanse i møte med elevar, heimar og i samarbeid med kollegaer. Oppøving i kritisk tenking samt forståing av dagens globale og digitalt samanvevde samfunn er eit viktig perspektiv i emnet. Gjennom litteratur, arbeidsmåtar og arbeidskrav i emnet vil studentane også få kunnskap om og ferdigheiter i tilpassa undervisning, vurdering og grunnleggande ferdigheiter. 

Kristendomskunnskap gir kunnskap om Bibelen, forteljingar frå kristen tradisjon, kristen truslære og kristne praksisar. Denne delen gir også innblikk i ulike kyrkjesamfunn og kristendomens historie frå og med reformasjonen og framover.

Religions- og livssynskunnskap gir kunnskap om tekstar, lære, praksisar, etikk, estetikk og historisk utvikling i jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, nyreligiøsitet og ikkje-religiøse livssyn.

Etikk og filosofi gir kunnskap om grunnlagsetiske teoriar med fokus på elevorientert områdeetikk og lærarens yrkesetiske rolle, om nyare filosofihistorie, filosofisk og religiøs etikk, menneskesyn og filosofisk samtale.

Fagdidaktikk gir kunnskap om religions- og livssynsundervisning i dagens fleirkulturelle samfunn, og om KRLE-fagets eigenart og historie. Fagdidaktikken gir kunnskap om og ferdigheiter i eit variert spekter av arbeids- og vurderingsmåtar i faget med tanke på undervisning på 5.-10. årssteg. Gjennom emnet drøftast samanhengen mellom ungdom sine oppvekstvilkår og danning. Den fagdidaktiske refleksjonen speglar dei kulturelle tilhøva som elevane veks opp i.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Studenten:

• har kunnskap om religionar og livssyn, deira mangfald og ulike retningar, trusinnhald, praksis, etikk og estetiske uttrykk, med særleg vekt på kristendomen 

• har kunnskap om religionar og livssyn sine roller i det globale samfunnet

• har kunnskap om religionshistorie, med vekt på kristendomens historie frå og med reformasjonen og framover

• har kunnskap om modernitet, pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk

• har kunnskap om humanisme som livssyn i historisk og aktuell kontekst, og ulike sekulære menneskesyn

• har kunnskap om heilage tekstar: hovudinnhald, historisk bakgrunn og sentrale forteljingar, med særleg vekt på Bibelen

• har kunnskap om ungdom sine oppvekstvilkår og danning 

• har kunnskap om nyare filosofihistorie og om etiske teoriar

• har kunnskap om grunnskulefagets historie, grunngjeving, innhald, føremål og didaktiske utfordringar

• har kunnskap om reglement for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag

• har kunnskap om samanlikningar av religiøse tradisjonar og sekulære livssyn

• har kunnskap om sentrale arbeidsmåtar og vurderingsformer i faget relevante for 5.-10. årssteg

• har kunnskap om nyare forsking og forskingsmetodar knytt til KRLE-faget i praksis 

Ferdigheiter

Studenten:

• kan planleggje og gjennomføre KRLE-undervisning på ein sjølvstendig og fagleg gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og dei globale og fleirkulturelle utfordringane

• kan reflektere kritisk over fag, læremiddel, undervisning og vurdering i faget på ein måte som fremjar læring hos elevane og eiga utvikling i yrkesutøvinga

• kan setje seg inn i unge sine tankar og førestellingar om religiøse og filosofiske spørsmål og ha dialog med dei om dette

• kan integrere dei grunnleggande ferdigheitene i undervisninga og kombinere objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i KRLE med varierte, elevaktive og engasjerande arbeidsmåtar

• kan samarbeide og ha dialog med andre lærarar, med elevar og heimar og lokalmiljøet og gjennomføre tilpassa opplæring i KRLE, mellom anna med omsyn til trus- og livssynsbakgrunnen til elevane

• kan nytte etiske teoriar i høve til aktuelle profesjonsetiske og elevorienterte problemstillingar 

• kan kritisk vurdere digitale læremiddel og digitale arenaer med fokus på etikk og læring i faget 

• har ferdigheiter i akademisk skriving og kan nytte nokre grunnleggjande forskingsmetodar i møte med KRLE-faget i praksis 

Generell kompetanse

Studenten:

• kan drøfte individuelle og samfunnsmessige sider ved religion og livssyn, samt reflektere over regionale skilnader

• har grunngjevne synspunkt om læraren som verdiformidlar i eit fleirkulturelt samfunn

• kan gjere greie for og ta stilling til etiske spørsmål som gjeld skulen og elevane

• kan reflektere kritisk over skulefaget og formidle forsking om barn, religion og livssyn

Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Undervisninga består av forelesingar i klasserom og ulike typar studentaktivitet, som gruppearbeid, munnlege framlegg, seminar og ekskursjonar. Det er obligatorisk frammøte (80%), jf. §4-6 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda. Midt i semesteret tilbyr vi studietur til London. Der vil vi besøke ulike trussamfunn og gudshus og bli kjent med engelsk religionsundervisning i multikulturelle skular.

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Frammøtekrav: Det er obligatorisk frammøte (80%), jf. §4-6 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda. 

 

Arbeidskrav:

For å kunne gå opp til eksamen i emnet må studenten

  • ha fått godkjent to kunnskapsprøver innen fastsatt frist
  • ha fått godkjent fire innleveringar innan fastsett frist. Ei av desse innleveringane skal vere knytt til observasjon og refleksjon over praksiserfaringar og ei skal vise digitaldidaktisk kompetanse

 

Sensorordning
Minimumstal: 
5
Maksimumstal: 
50
Emneansvarleg: 
Kristin Hatlebrekke
Emnet inngår i følgande studieprogram
Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
OppgaveIndividuell1SemesterA-F, der A er best og E er siste ståkarakter50%2500 ord.
Munnleg eksamenIndividuell30minuttA-F, der A er best og E er siste ståkarakter50%
Vurderinger:
Vurderingsform:Oppgave
Gruppering:Individuell
Varighet:1
Varighetstype:Semester
Karakterskala:A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Andel:50%
Kommentar:
Hjelpemidler:
Omfang:2500 ord.
Vurderingsform:Munnleg eksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:30
Varighetstype:minutt
Karakterskala:A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Andel:50%
Kommentar:
Hjelpemidler:
Omfang: