MGL1-7MA1B Matematikk 1B: Begynneropplæring og statistikk, sannsyn, geometri og funksjonar

Varighet: 
1 semester
Emnekode: 
MGL1-7MA1B
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Undervisningssemester: 
2019 Haust
Rapporteringsprogram: 
Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7
Eksamenssemester: 
2019 Haust
Undervisningsspråk: 
Norsk
Krav til forkunnskapar

Ingen

Om emnet

Dette emnet er andre del av matematikk 1, den obligatoriske matematikkdelen av grunnskulelærarutdanninga for 1-7. Gjennom emnet får studentane eit didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, tilpasse, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar i matematikk for elevar på barnesteget, med særleg fokus på begynnaropplæring.

Emnet er erfaringsbasert og forskingsbasert, og har difor ei tett kopling til praksisfeltet og høgskulen sine prosjekt knytt til klasseromforsking. Innhaldet er basert på retningslinjene for Matematikk 1 i grunnskulelærarutdanninga for 1-7, og matematikkfaglege tema vil vere sannsyn, statistikk, geometri og funksjonar. Det blir lagt vekt på korleis ein i begynnaropplæringa kan legge grunnlaget for vidare læring.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Studenten

  • har kunnskap om begynnaropplæring i matematikk med vekt på at elevane får utvikle rike omgrepsinnhald og ei funksjonell talforståing 
  • har kunnskap om  matematiske lærings- og utviklingsprosessar i tema som geometri, statistikk, sannsynsrekning og funksjonsomgrepet og korleis legge til rette for at elevar på 1. til 7. steg kan ta del i slike prosessar 
  • har kunnskap om representasjonsformer, interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring av matematikk 
  • har kunnskap om  bruk og vurdering av ulike læremiddel, som til dømes konkretiseringsmateriell, spel, læreverk, rekneark, dynamisk geometriprogram og andre digitale verkty 
  • har kunnskap om  matematikkfaget sitt innhald i barnehagen og barnetrinnet, og overgangen frå barnehage til skule.
Ferdigheiter

Studenten 

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elevar med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankra i forsking, teori og praksis 
  • kan bruke arbeidsmåtar som fremmar elevane si undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskande aktivitetar, grunngjevingar, argument og bevis 
  • kan kommunisere med elevar, lytte til, vurdere, gjere bruk av elevar sine innspel og stimulere elevane si matematiske tenking
  • kan legge til rette for tidleg innsats og tilpasse opplæringa til elevane sine ulike behov, gjennom val og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåtar 
  • kan analysere og vurdere elevane si måloppnåing, grunngi vurderingane og gi læringsfremjande framovermeldingar ut frå ulike perspektiv på kunnskap og læring 
  • kan førebygge og oppdage matematikkvanskar og legge til rette for meistring hos elevar med ulike typar matematikkvanskar 
  • kan legge til rette for at alle elevar får tilstrekkelege faglege utfordringar 
  • kan bruke digitale verkty i eiga undervisning og i eige studium. 
Generell kompetanse

Studenten 

  • kan bruke både matematikkfaglege og -didaktiske kunnskapar og ferdigheiter på ein sjølvstendig måte  
  • har innsikt i matematikkfaget si rolle knytt til andre fag, kvardagslivet og samfunnet elles 
  • har innsikt i kva matematikkfaget har å seie for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse.
Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Studiet legg opp til varierte arbeidsformer, mellom anna sjølvstudium, individuell rettleiing, didaktisk refleksjon, utforsking, problemløysing og forelesingar. Arbeidsformene i emnet skal gi studentane høve til å utvikle kompetanse knytt til ulike læringsutbytteformuleringar både munnleg og skriftleg. Det vert kravd aktiv deltaking frå studentane, gjennom engasjement og initiativ, for å fremje eiga og medstudentar si læring.

Emnet har ei tett kopling til praksisfeltet ved at det blir arbeidd systematisk med studentane si praksiserfaring. Vidare vert studentane introdusert for arbeidsmåtar som krev innsamling og analyse av datamateriale frå praksisfeltet. Resultata frå slike studentarbeid skal nyttast i erfaringsdeling mellom studentar, høgskulen og praksisskulane.

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Frammøtekrav:

  • Det er obligatorisk frammøte til dei timeplanfesta aktivitetane. 

Arbeidskrav:

  • Tre didaktiske refleksjonsoppgåver. Omfanget på kvar oppgåve skal vere på 700-1000 ord.
  • Ei skriftleg prøve på 3 timar i matematikkfaglege tema. 

Arbeidskrava vert presiserte og tidfesta i semesterplanen.

Sensorordning
Maksimumstal: 
60
Emneansvarleg: 
Frode Opsvik
Emnet inngår i følgande studieprogram
Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
Munnleg eksamenIndividuell40minuttA-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Vurderinger:
Vurderingsform:Munnleg eksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:40
Varighetstype:minutt
Karakterskala:A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Andel:
Kommentar:
Hjelpemidler:
Omfang: