BLUPRA2 Praksis 2. årssteg, 40 dagar.

Varighet: 
2 semester
Emnekode: 
BLUPRA2
Studiepoeng: 
*
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Undervisningssemester: 
2019 Haust
2020 Vår
Rapporteringsprogram: 
Barnehagelærarutdanning
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav, emneliste
BLUPRA1 Praksis 1. årssteg, 35 dagar.
Om emnet

Praksis er ein integrert del av alle kunnskapsområda i barnehagelærarautdanninga. Emneplan for praksisopplæring i barnehagen 2. studieår er samordna med emneplanane for kunnskapsområda lagt til 2. studieår. Desse er: Kunst, kultur og kreativitet (BLUKKK) og Språk, tekst og matematikk (BLUSTM). Praksis skal sikre heilskap og samanheng mellom studia til studentane på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom dei ulike læringsarenaene. Studentane skal oppleve ei integrert opplæring som gjer at dei utviklar kunnskapane og ferdigheitene sine fram til yrket som  barnehagelærar. Studenten skal gjennom planlegging, leiing og evaluering av pedagogiske aktivitetar få utvikle sine faglege, pedagogiske og didaktiske kunnskapar. Praksisopplæringa, saman med kunnskapsområda, vil utfordre studenten til å utvikle sin profesjonelle identitet. Praksis skal vere rettleidd og vurdert, og bidra til kontinuitet, samanheng og progresjon.

Praksisopplæringa skal heile tida ta omsyn til heilskapen i læringa for barna i barnehagen, dei skal ta omsyn til det barnegruppa har arbeidd med før praksis når dei skal planlegge og gjennomføre sine aktivitetar. I praksis 2. studieår skal ein ha fokus på å legge til rette for at alle barna kan få estetiske opplevingar, leiing av barne- og personalgrupper, og leiing av prosjektarbeid i praksis. I denne praksisen introduserer vi studentane for å samle inn empirisk datagrunnlag til bruk i eigne oppgåver. 

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne: 

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om

  • foreldresamarbeid
  • kreative prosessar og om å tilrettelegge for estetiske opplevingar for alle barn
  • planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjektarbeid
  • samanheng barnehage og skule
Ferdigheiter

Studenten kan

  • utvikle gode relasjonar til alle barn der relasjonane ber preg av omsorg, innleving og anerkjenning av kvart einskilt barn
  • vise at han har oversikt over barnegruppa
  • vise at han har oversikt over barnehagen sin struktur
  • ta aktivt del i læringsrike opplevingar med barn og viser evne til å tilrettelegge barns leikemiljø
  • ta omsyn til barns ulike bakgrunnar og føresetnader
  • nytte ulike observasjonsmetodar og skrive utfyllande didaktiske planar
  • leie og rettleiie ei personalgruppe gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av eit prosjekt og leiardagar
  • bruke IKT som pedagogisk verktøy i dokumentasjonsarbeidet
  • samle inn empirisk datagrunnlag
Generell kompetanse

Studenten  

  • kan i didaktisk arbeid og faglege refleksjonar knytte teori til erfaringar frå praksis
  • viser at han har relasjonskompetanse og kan sikre medverknad frå personalet 
  • kan skape gode relasjonar til dei føresette
  • har fått ei god innsikt i kva det vil seie å utvikle ein profesjonell identitet og ha gode profesjonsetiske haldningar, og kan kritisk vurdere eigen pedagogisk leiing og praksis
Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Praksisopplæringa 2. studieår omfattar 40 dagar, fordelt på tre praksisbolkar. Som ein del av førebuinga til praksis er det krav om at studenten møter på generell praksisførebuing og til praksisførebuande møte.

I samråd med styrar i praksisbarnehagane får studentane tildelt ein praksisbarnehage for heile andre studieår. Som hovudregel skal kvar praksislærar ta imot to studentar. Praksislærar har ansvar for kvalitet og heilskap i praksisperioden. Han/ho skal framstå som ein tydeleg rettleiar og rollemodell. Praksislærar skal gi kvar student munnlege og skriftlege tilbakemeldingar og vurderingar med framovermeldingar undervegs og til slutt i praksis. Det er ein føresetnad at det går føre seg rettleiiande samtalar i det daglege arbeidet mellom praksislærar og student.

Arbeidsmåtane i praksis varierer mellom observasjon, refleksjon, dokumentasjon, skriftleg og munnleg framstilling av fagkompetanse, didaktisk arbeid, deltaking og rettleiing med praksislærar. I første praksisbolk skal studentane ha vekt på tilrettelegging av estetiske opplevingar. Den andre praksisbolken skal ha vekt på prosjektarbeid.Tredje praksisbolk skal ha fokus på samanhengen mellom barnehage og skule. Studenten skal gjennomføre leiardagar i praksis.

I praksis skal studenten gjennom aktiv deltaking gjere seg kjend med barnehagen sin struktur, og med barn, foreldre og personale. Studenten skal ta aktivt del i barnehagen sine arbeidsoppgåver og vise initiativ og engasjement i høve barn, foreldre og personale. Studenten skal vere aktiv i rettleiingstimane og reflektere over eige barnesyn, barnehagelæraryrket og profesjonell identitet. Alle dokument som omhandlar praksis og praksisbarnehagen, samt studenten sine skriftelege oppgåver, skal samlast i ei praksismappe. Tidleg i praksis skal studenten gjennomføre ein forventningssamtale med praksislærar, der forventningar til seg sjølv og praksislærar, medstudentar, praksisbarnehagen og praksisperioden blir klargjort. Studenten skal gjere oppsummering/konklusjon med framovermelding frå praksis året før kjent for praksislærar i forventingssamtalen. 

Vi viser til praksishefte for barnehagelærarutdanninga ved HVO for meir informasjon.

 

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Frammøtekrav:

Det er krav om 40 dagar frammøte for å få karakteren stått i praksis.

Arbeidskrav:

Det kan forekomme at det praktiske arbeidet vil ha innhald frå meir enn eit av Kunnskapområda.

  • Studenten skal gjennomføre praktisk arbeid i tilknyting til emne BLUKKK i bolk 1
  • Studenten skal gjennomføre praktisk arbeid i tilknyting til emne BLUSTM i bolk 2
  • Studenten skal gjennomføre praktisk arbeid i tilknyting til emne BLUSTM i bolk 3
  • Studenten skal planlegge, leie og evaluere leiardagar med utgangspunkt i barnehagen si dagsrytme og overordna planar.
Sensorordning

Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrit om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11.

I praksis skal det skje ei kontinuerlig vurdering av studenten si evne til å meistre si framtidige rolle som barnehagelærar. Praksislærar skal i løpet av praksis gje studenten tilbakemeldingar og ei munnleg, rettleiande undervegsvurdering av arbeidet frå dag til dag. På slutten av første praksisbolk skal kvar student i tillegg motta ei skriftleg undervegsvurdering. Etter andre praksisbolk skal studenten motta ei skriftleg vurdering, før endeleg sluttvurdering med karakteren stått/Iikje stått blir gitt etter tredje praksisbolk. Dei skriftlege vurderingane skal leggjast fram for studenten, og studenten skal saman med praksislærar signere for at informasjon om vurderinga er gitt. Vurderingane skal vere læringsfremjande, og vere studenten sitt grunnlag for vidare utvikling. Praksislærar har hovudansvar for å gje vurderinga. Faglærar og styrar skal trekkast inn i vurderinga.Praksislærar skal gjere løpande skikkavurdering, og gi tilbakemeldingar dersom  studenten viser manglar. Manglar på dette område kan vere grunnlag for karakteren ikkje stått. Alle arbeidskrava i praksis skal vere gjennomførte og godkjente for å få karakteren stått i praksis. I tillegg må kravet om 100% frammøte vere stetta.

Følgjande retningsliner skal praktiserast i samband med karakteren ikkje stått i praksis: Dersom ein student får karakteren ikkje stått i praksis eitt av studieåra, må studenten gjennomføre ein ny praksisperiode etter avtale med praksiskoordinator. Studenten skal få særskild rettleiing av ein annan praksislærar på det området/dei områda studenten har vist manglar. Praksislærar skal vere kjend med vurderinga frå perioden med ikkje stått, for å rettleie mest mogleg spesifikt på det studenten treng øving i. Får studenten ikkje stått også i denne ekstra praksisperioden, må studenten avbryte studiet.

Maksimumstal: 
100
Emneansvarleg: 
Hanne Elin Harnes
Emnet inngår i følgande studieprogram
Barnehagelærarutdanning
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
PraksisIndividuell-Stått eller ikkje ståttDet vert utarbeid eige vurderingsskjema i samband med praksisgjennomføringa. Sjå meir utfyllande informasjon i praksishefte for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda.
Vurderinger:
Vurderingsform:Praksis
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:Stått eller ikkje stått
Andel:
Kommentar:Det vert utarbeid eige vurderingsskjema i samband med praksisgjennomføringa. Sjå meir utfyllande informasjon i praksishefte for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda.
Hjelpemidler:
Omfang: