Disputas: Emmy Elizabeth Langøy disputerer ved NTNU

Tidspunkt for prøveforelesning og disputas er fredag 23. november 2018, kl. 10.15 og 12.15.                              

Prøveforelesningen og disputasen blir avholdt i aud. AA101 på Tunga campus, NTNU.

Sammendrag:

Avhandlingens kvantitative og kvalitative studier har undersøkt hvordan det gikk videre med personer som fikk spesialundervisning i videregående skole. Bidrog skole og seinere hjelpeapparat til sjølstendighet og mestring? Dette er viktige spørsmål for dem det gjelder, men det er også viktige samfunnsspørsmål. Resultatene viser at både skolens spesialundervisning og tiltak i hjelpeapparat som NAV, ikke økte sjansen for et sjølstendig liv, men heller trakk mot trygdeavhengighet og marginalisering.

Datamaterialet springer ut fra det longitudinelle ‘Sårbar ungdom’-prosjektet hvor personene ble fulgt fra videregående skole og tjue år framover. Denne avhandlingen undersøker situasjonen til personer med generelle lærevansker eller psykososiale vansker. Flertallet hadde vanskene i mildere grad. Skoletiltakene var opplæring i smågrupper (utenfor ordinærklassen), én-til-én-undervisning eller bruk av assistent/ekstralærer.

Vi undersøkte risikoen for å være trygdeavhengig, eller å være i avhengig bosituasjon (å bo i foreldrehjemmet/institusjon), eller å mangle fulltidsjobb i tjueårene. Personenes situasjon ble sammenlignet med situasjonen til andre tidligere særvilkårselever med andre typer vansker. Resultatene viser at personer med psykososiale vansker og/eller generelle lærevansker erfarer større utfordringer enn andre tidligere særvilkårselever. Å ha vært i smågruppe eller hatt lærerassistent økte risikoen for å være trygdeavhengig i tjueårene, særlig hos menn med psykososiale vansker. Blant de tidligere særvilkårselevene hadde kvinnene generelt høyere risiko for å være uten fulltidsjobb i tjueårene enn mennene. Intervju av 21 personer tjue år etter videregående skole avdekket variasjoner både i individenes opplevelse av skoletida og i deres livssituasjon som voksne. Noen oppnådde varig fotfeste i ordinært arbeidsliv, mens andre trengte hjelp, men erfarte et lite treffsikkert hjelpeapparat. Kvinnene kunne møte særlige utfordringer i krevende omsorgsyrker.
Skoletiltakene kunne bidra til, eller forsterke, mobbing. Mange hadde psykiske problemer i voksenlivet som de relaterte til skoletidas mobbing og 'annerledesgjøring'. De benyttet ulike strategier for å håndtere annerledesheten og passe inn. Men mens individene strevde for å bli inkludert i det ‘normale' fellesskapet, satte skolens eller hjelpeapparatets tiltak dem i situasjoner hvor de risikerte eksklusjon. Dilemmaet sto mellom å ta imot hjelp og risikere en 'annerledeshet på utstilling', eller å ikke ta imot hjelp med de konsekvenser det kan ha for skolegang og tilpasning til arbeidslivet.

Du kan lese mer om disputasen her.

 

Del på