Disputas: Kim André Stavenæs Refvik (Oslo)
Torsdag 18. juni 2026 forsvarer Kim André Stavenæs Refvik avhandlinga si for ph.d.-graden ved OsloMet i Oslo. Avhandlinga har tittelen Elevar sin konstruksjon av problemløysingskunnskap i skjeringspunktet mellom matematisk problemløysing, algoritmisk tenking og programmering.
Kim André Stavenæs Refvik. Foto: HVO / Tone Solhaug.
Kim André Stavenæs Refvik er høgskulelektor ved Institutt for realfag på Høgskulen i Volda. Han har følgt ph.d.-programmet i utdanningsvitskap ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Refvik held først prøveforelesing kl. 10–11 og forsvarer deretter doktoravhandlinga si under disputasen kl. 12–15. Temaet for prøveforelesinga er formulert slik: «Hvordan kan ulike typer programmering legge til rette for ulike former for matematisk forståelse og diskusjon? Kontekstualiser, eksemplifiser og diskuter.»
Doktoravhandlinga hans har tittelen Elevar sin konstruksjon av problemløysingskunnskap i skjeringspunktet mellom matematisk problemløysing, algoritmisk tenking og programmering.
- Arrangementet kan strøymast her (direktesending via Zoom).
Om doktorgradsarbeidet
Avhandlinga undersøker korleis elevar på 8. trinn konstruerer kunnskap i skjeringspunktet mellom matematisk problemløysing, algoritmisk tenking og programmering. Det overordna forskingsspørsmålet er «How and to what extent do Norwegian Grade 8 students construct problem-solving knowledge at the intersection of mathematical problem solving, CT, and programming?»
Avhandlinga er artikkelbasert og består av fire artiklar. Den første er ein systematisk litteraturgjennomgang av sju fagfellevurderte studiar om algoritmisk tenking i matematisk problemløysing. Dei tre andre artiklane byggjer på data frå norske ungdomsskular: resultat frå pre- og posttestar med problemløysingsoppgåver frå PISA 2003, elevløysingar og intervju der elevar forklarer eiga oppgåveforståing, strategival og vurdering av eigne løysingar.
Eit hovudfunn er at valfaget programmering ikkje i seg sjølv gir ein statistisk signifikant utviklingsfordel i matematisk problemløysing. Avhandlinga viser likevel at algoritmisk tenking og programmering får betydning når elevar koordinerer matematiske ressursar med ressursar frå algoritmisk tenking og programmering, strategisk kontroll og grunngjeving. Dette kjem til uttrykk når elevane bruker desse ressursane til å strukturere problem, overvake eigne løysingsprosessar og forklare matematiske samanhengar.
Omfanget av denne kunnskapskonstruksjonen er likevel ujamt; han må forståast som ein variasjon i attbruk, tilpassing og omorganisering av problemløysingskunnskap, og ikkje berre som ei endring i testskår.