| Ymseposten | Mål og middel | Bokinnsynet | Privaten | Lesarbrev |
 
Vegane bør vere ulike

Vegane folk tek inn i journalistikken bør vere forskjellige. For somme passar frilansing i ungdomsåra eller attåt andre studium godt, for andre gjer det ikkje det. Vi modnast også på ulike måtar, og er ikkje alle like frampå eller sikre på oss sjølve.

Eg arbeider ved Avdeling for mediefag i Volda, og har gjort det sia 1995. Eg vart også utdanna radiojournalist her sist på 1980-talet. Og eg var ikkje av den typen som arbeidde meg inn i media via lokalavisa, eg var rett og slett ikkje den typen.

Dei åra eg har undervist journaliststudentar, har eg sett at studieåra også er modningsår. Mange av studentane våre har arbeidd i media før dei kjem til oss, og skulle kanskje da vere fiks ferdige journalistar viss det er slik at livets skule er den beste skulen. Men - bakgrunn frå lokalavis eller nærradio styrkjer ikkje nødvendigvis den etiske vurderingsevna, det gjev ikkje automatisk eit godt mediespråk eller mot til å gå kritisk til verks. Dei som har erfaring, er på den andre sida meir formsikre enn dei utan, naturleg nok, og dei sit med mye kunnskap om handverket - men oftast med kunnskapshol.

I ei journalistutdanning er vi ute etter blant anna å lære bort eit handverk, øve folk i kritisk refleksjon, og gje dei eit teoretisk fundament for handverket sitt. Vi driv ei praktisk-teoretisk utdanning, og gjennom studietida her håper vi at studentane eit stykke på veg finn seg sjølve som journalistar. Lange periodar med praksis sørgjer for kontakta med den norske verkelegheita, og det er nødvendig å ha skal ein arbeide i det norske samfunnet. Likevel kan utalandsstudium vere gode å ha.

Dei fem store norske journalistutdanningane (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Volda, Bodø) har ikkje satsa særleg på det som blir kalla bindestreks-journalistikk, og det å studere spesielle journalistiske emne i utlandet kan sikkert vere ein styrke. Og for unge menneske med utferdstrong, sterkt ønske om å bli journalist og/eller ikkje studieplass på dei fem nemnde studia, må det sjølvsagt vere flott å få seg ei journalistutdanning utalands. Eg trur ikkje det gjer dei til betre utariksjournalistar (da ville eg heller ha satsa på språk og eit relevant universitetsfag attåt journalistikk), men dei vil kunne tilføre norsk journalistikk nokre nye blikk og tankar. For alle, anten dei er utdanna i Australia eller i her heime, er det den daglege gangen i eit redaksjonsmiljø som gjer journaliststudenten til ein stø handverkar.

Av Jon Peder Vestad

Lett redigert utgåve av innlegg på mediekritikk.no, oktober 2003. Lagt ut på nettet 28.10. 2003.

     
 
| Ymseposten | Mål og middel | Bokinnsynet| Privaten | Lesarbrev |