No skal det skrivast bok om Thor Heyerdahl (1914-2002), og det skal lagast film om han. Denne store, norske eventyraren sette i gang mange spennande prosjekt, og han kom med dristige idear. Det fekk han både ros og blest for, kanskje såpass mye at ein del kritiske spørsmål og innvendingar ikkje har sloppe til i Noreg.

Når Thor Heyerdahl nå blir minna på ulike måtar, lurer somme på om det er glansbildet eller eit nyansert bilde som kjem til å bli vist. For han var kontroversiell, ingen tvil om det, og han var beundra. Og somme av teoriane og påstandane hans har vorte grundig tilbakeviste, utan at det nødvendigvis vil vere det viktigaste for dei som ønskjer å heidre han. 

I dei seinare åra vart Heyerdahl kritisert for det arbeidet han sette i gang med for å påvise at den norrøne guden Odin opphavleg var ein konge som stamma frå område ved Svartehavet. Det er ein spennande idé, som mange syntest det var fint at Heyerdahl undersøkte. Likevel var det lett å sjå, også for lekfolk, at Heyerdahl og samarbeidspartnaren Per Lillieström hadde eit slumsete forhold til kjeldene dei brukte. Dette er det skrive mye om, og eit argument mot kritikken dei to møtte, var at dei trakka vitskapsfolk på tærne. Det vart liksom ein kamp der to modige, frie vitskapsfolk sto mot ei mengd fastlåste og overlegne ”skriftlærde”. 

Per Lillieström og Thor Heyerdahl gav ut to bøker saman, og båe vart slakta frå vitskapshald. Det vart tydeleg dokumentert at arbeidet til Lillieström og Heyerdahl ikkje heldt vitskaplege mål på mange punkt, men det kom også fram noko meir: Den mest kjende av dei, Thor Heyerdahl, skal visstnok ikkje ha dei vitskaplege papira sine i orden.

I ein grundig kritikk av Jakten på Odin. På sporet av vår fortid, skriv meldarane (Even Hovdhaugen, Christian Keller, Else Mundal, Anne Stalsberg og Gro Steinsland) mellom anna dette: 

"I Hs (Heyerdahls) og Ls (Lillieströms) verden har de selv og Snorre felles motstandere i forskerne, og de kommer som tapre riddere for å redde Snorre: “…jeg har aldri vært redd for å utfordre den minoriteten av vitenskapsmenn som aldri yter noe selv. De som i dekning av en villedende professortittel, eller krav på ekspertise, bare lever trygt av å forsvare dogmene…”, sier H (s. 244). Men nå sitter ikke H og L akkurat i posisjon til å vurdere hvem som har fortjent sine professortitler eller ikke. Slike titler blir gitt etter bedømmelse av vitenskapelige arbeider av kompetente komiteer. I alle fall har de som har fått disse titlene, ikke tildelt seg slike titler selv. På bakgrunn av den forakt forfatterne legger for dagen for det akademiske forskningsmiljø, virker det påfallende at H til stadighet ordlegger seg slik at leserne skal tro han ikke bare har æresdoktorgrad, men har fullført en akademisk utdannelse og disputert for graden doctor philos. I et tidligere verk, Fatuhiva. Tilbake til naturen (1974) forteller H om sine planer for studiene ved Universitetet i Oslo. Der sier han bl. a. : “Jeg skulle etter eget valg studere zoologi og geografi …valget av zoologi som hovedfag var en fortsettelse av barndommens begeistring for naturen” (s. 15). I Jakten på Odin er planene blitt realisert, her sier Heyerdahl: “Selv var jeg utdannet realist med zoologi og arvelighetslære som hovedfag, geografi som bifag” (s. 15). I I Adams fotspor. En erindringsreise (1998) nevner han sine lærere Broch og Bonnevie, og sier: “Broch støttet Bonnevies plan om at jeg kunne ta doktorgraden på et studium av artenes opprinnelse på Marquesasøyene” (s. 78). I Hvem er hvem er H også oppført med tittelen dr.philos. Omtalene i dette verket er bl. a. forfattet på grunnlag av et skjema der den omtalte selv fører opp opplysninger om utdannelse, yrkeskarriere o.l. Men i følge eksamensprotokollen ved Universitetet i Oslo synes H verken å ha bifag eller hovedfag. Hvor, når og på hvilket verk han tok doktorgraden, må også være en meget godt bevart hemmelighet."

Sidetala viser til boka som er meldt. Resten av bokmeldinga kan lesast i Maal og Minne nr. 1 2002, på nettet på http://www.samlaget.no/maalogminne/heyerdahl.PDF. I Hvem er hvem? 1994 (Kunnskapsforlaget) står han oppført som ”etnograf, dr.philos”, og det blir fortalt at han har studert zoologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og har etnografiske studium i Europa og USA. I 1958 vart han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og det var i 1961 UiO skulle ha gitt han dr.philos-graden (h.c.).

Det ville tene ettermælet til Thor Heyerdahl om også denne sida ved virket hans vart granska, slik at vi kan få sannferdige forteljingar om denne store eventyraren. Om det skulle finnast hol eller feil i det som blir laga om Heyerdahl nå, tener det slett ikkje minnet hans. Da kan vi vente oss minst ein omgang til for å finne ”sanninga”, og det vil truleg  gjere ettermælet verre enn å ta opp det vanskelege ein gong for alle.

Jon Peder Vestad    

P.S. Eg har prøvd å ta opp dette med eitt av forlaga som står bak den nye biografien om han, men har ikkje fått noko svar. Men - andre kan ha interesse av det.

Lagt ut på nettet 9. oktober 2002