Stor! Det er ordet Kamilla Aslaksen bruker om interessa for Noreg i Nederland. Sia hausten 1994 har ho arbeidd som universitetslektor i norsk ved Universiteit van Amsterdam. Kvart år fullfører mellom fem og ti studentar hovudfag i norsk her.

- Jeg underviser hovedfagsstudenter i både språk og litteratur. Min kollega Tanja Bouwman underviser i språkinnlæring. Min egen interesse er mest rettet mot litteratur, og jeg gir derfor mest undervisning i det, også for svensk- og dansk-studerende, fortel Kamilla Aslaksen.

Norsk som fyrste fag
Kamilla kjem frå Arendal og gjorde seg ferdig med hovudfag i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo våren 1994. Dei fleste studentane hennes i Amsterdam kjem rett frå vidaregåande skule og tek norsk som sitt fyrste - og ofte einaste - fag. I Nederland er det meir vanleg å gå i djupna enn i breidda i universitetsstudium, men somme tek norsk attår fag som jus, medisin og liknande, fortel Kamilla. Fleire av studentane har gått på folkehøgskule i Noreg, og nokre "modne" norske damer har komme til Nederland med kjærleik som drivkraft, og har fått hug til å studere norsk i det nye heimlandet.
- Kva vil dei med kunnskapane sine om norsk språk og litteratur?
- Ja, det er så ymse, og for det meste spør jeg ikke direkte om det. Det er lite arbeidsledighet blant tidligere norskstudenter i Nederland, men ikke alle kan regne med å jobbe med faget sitt. Arbeid med oversettelse og undervisning, samt jobbing innen media, forlag og reiseliv er vanlig. Noen få er så "heldige" at de får gå videre og forske, men vi har ikke mange forskningsstipendiater. Og noen studerer norsk fordi de har forelska seg i Norge eller en nordmann/-kvinne.
- Kva synst studentane dine er vanskeleg ved norsken?
- Etter det første året, som mest består av språkinnlæring, og som stort sett går greit, strever de generelt med å lære seg å tenke analytisk ("akademisk"). Det er jo ikke lett å uttrykke seg nyansert og avansert på et fremmed språk, men det er altså en del av læringskravet. De skal nemlig skrive hovedoppgava si på norsk, og den er omtrent på størrelse med ei norsk hovedoppgave. Ellers strever de fælt med syntaksen, men det varierer fra år til år.
Kamilla fortel at dei fleste liker godt å lesa Hamsun, men også Ibsen og Garborg står høgt i kurs. Elles er det mest moderne litteratur som interesserer.

Mange norsk-nederlandske foreiningar
Etter eit norskstudium som tilsvarar eit grunnfag i Noreg, kan studentane ved Universiteit van Amsterdam gå vidare til andre fag. På grunnfag er det til vanleg femten-tjue studentar, og ein del av dei held fram på eit fireårig hovudfagsstudium. Mellom fem og ti studentar fullfører hovudfag i norsk kvart år, fortel Kamilla.
- Som sagt, kravene til hovedoppgava er omtrent som de norske, og det gjelder både form og innhold. Mange velger oversettelsesproblematikk, for eksempel knyttet til oversettelsen av et bestemt verk, og det synes jeg er en spennede måte å utnytte toskpråkligheten på. Jeg synes stort sett nivået er høyt, men det er selvfølgelig variasjoner. Jeg har for øvrig studenter som har skrevet (hovedfagsoppgave) om Petter Dass' poetikk; om Jan Erik Vold og Olav H. Hauge; om Jostein Gaarder; om Herbjørg Wassmo; om Torborg Nedreaas med flere, så variasjonen er stor, synes jeg.
- Kor stor er interessa for Noreg, norsk språk og litteratur i Nederland?
- Stor! Nesten hver liten landsby har sin lille norsk-nederlandske forening,og en av de jobbene som står og venter på studentene mine er å undervise i norsk på folkeuniversitetene rundt omkring.
Sjølv har Kamilla lært seg nederlandsk flytande på dei åra ho har budd i Amsterdam. Forutan å bruke språket i dagleglivet, har ho også skrivi bokmeldingar i Tijdsschift voor Scandinavistiek, som er det nederlandske tidsskriftet for skandinavistikk. På norsk skriv ho i andre tidsskrift, for eksempel Agora. På sett og vis er ho ein kulturambassadør for norsk kultur i Nederland.

Saknar ikkje Dagbladet og VG
- Jeg er ikke sendelektor, men universitetslektor, og jeg inngår i et nettverk av norsklektorer i utlandet. Det vil si at jeg er ansatt ved Universiteit van Amsterdam, og blir betalt av dem etter nederlandsk takst. Etter norske forhold er lønna ikke spesielt høy, men heller ikke så lav som for sendelektorer. Du må også regne med at levekostnadene - utgiftene til mat, drikke, bolig, transport, kultur og bøker - kan halveres i forhold til norske forhold. Her er det EU-priser! Det eneste som er billigere i Norge er klær, fortel Kamilla.
- Kva gjer du for å halde deg orientert om Noreg og norsk språk og litteratur?
- Det skjer gjennom bøker, aviser, radio, tidsskrifer, e-post, internett, brevskriving, norgesreiser, gjesteforelesere, venner som kommer på besøk, telefonen osv. For øvrig er det mye ved og i Norge som blir uinteressant når man bor i utlandet. Det jeg ikke har savnet ett sekund, er forsidene til Dagbadet og VG, samt tv. Men jeg merker jo når jeg er hjemme at det er visse ting jeg har gått glipp av. Ting folk er veldig opptatte av og som får meg til å føle meg litt utenfor. Referansene er ikke like oppdaterte som før.

Liker seg - og vil heim
Tre-fire gonger i året er Kamilla i Noreg, og da prøver ho å vera i landet nokre veker, om muleg. Ho ønskjer å vende heim før eller seinare, gjerne for å forske vidare på Henrik Ibsen, som ho skreiv hovudfagsoppgåve om. Men det vil slett ikkje seia at Kamilla mistrivst i Nederland.
- Nederland er et godt land å bo som nordmann, og kulturen likner så på den skandinaviske at det lett å føle seg hjemme her. Jeg trives godt, men som alle steder er det ting å klage på. Noen ganger blir jeg lei av amsterdammerne, som ser ut til å ha gjort uhøflighet til sitt varemerke. Det kan man bli lei av, når det er så trangt om plassen som det er. Men ellers dominerer de positive sidene ved byen.
Kamilla meiner at Amsterdam er veldig kosmopolitisk, så ein kjem i kontakt med menneske frå heile verda. Dessutan ligg byen sentralt i Europa, slik at det er lett å ta turar til andre spennade stader i Europa utan at det kostar for mye tid og pengar. Elles dreg kulturambassadøren vår ved Universiteit van Amsterdam nysgjerrigheita til nederlendarane andsynes fremmende kulturar som eit sympatisk trekk.
- De fleste nederlendere behersker minst tre fremmedspråk, og er raske til å lære seg et nytt dersom de skal ut å reise. Den åpenheten har selvfølgelig lange historiske røtter, siden de alltid har vært et handelsfolk og sett nytten i å åpne opp for andre. Når Nederland i århundrer var fristed for grupper som ellers i Europa ble forfulgt, for eksempel jødene, var også fordi de så at jødene kunne bidra til økonomien. Tror nå jeg da. Og det er ikke noe galt i det, tvert imot. Her har nordmenn mye å lære!, slår ei engasjert Kamilla fast.
Kulturimpulsane går visst andre vegen au. Godt det.

Av Jon Peder Vestad. Lagt ut 2. februar, utvida 19. februar 1999