Vi kjenner han frå gamle Ungdommens radioavis, vi har hørt han i Petre og sett han på fjernsynet, og nå er det folk i Sør-Afrika som får glede av Herman Baskår.  - Her er det valg og kaos og kriser på løpende bånd. Det er som å leve i midten av et kjempeeksperiment. Kjedelig kan man ihvertfall ikke si at livet i Sør-Afrika er, tastar Herman frå datamaskina si ein stad i Mandela-land.

Etter tolv år i NRK, dei siste tre i Petre-leiinga, meinte Herman at det var på tide å gjera noko nytt. I fleire år har han stått på ei beredskapsliste FN har over folk som kan rykke ut i konfliktområde, som Bosnia og Burundi. Men han hamna i Sør-Afrika. Sia august 1998 har Herman undervist folk på den sørafrikanske landsbygda i kunsten å laga radio.
- Korleis kom du borti denne typen radioarbeid?
- De hvite styresmaktene her nede brukte den statlige kringkastiinga, SABC, som rein propagandamaskin mens de regjerte. Og da ANC overtok, ville de prøve å lage et alternativ til SABC, og dermed ble lokalradioene grunnlagt. Det er over ett hundre av dem som har midlertidig sendelisens, og nye hundre er venta på lufta i løpet av neste år. Problemet for de aller fleste av disse radioene er at kunnskapene om radiodrift er svært manglende, og det er ikke mange plasser som tillbyr noen form for opplæring. Og så tenkte radiodirektør Tor Fuglevik at dette kanskje var noe for meg - og det var det.

Lufta er for alle
Det er ikkje fyrste gong Herman er i Sør-Afrika. På åttitalet reiste han rundt i apartheid-staten, og nå er ein av dei han møtte den gongen høgt oppe i makthierarkiet i det demokratiske Sør-Afrika. Det er Norad som betaler opphaldet til Herman, og nå dreg han frå landsby til landsby i Eastern Cape-provinsen og underviser folk mellom femten og sytti i bruk av mikrofon, cd-spelar og sendeutstyr.
- Selv om mange av disse små plassene ikke har noe radioutstyr, har de likevel grupper som jobber for å få sendelisens og utstyr. Så når jeg reiser rundt, samarbeider jeg med disse radiogruppene som noen steder er på førti personer og andre steder ti. Alle som har lyst til å lære, får lov til å bli med å lage radio.
- Kor lenge varer eit radiokurs?
- Det er så mange forskjellige typer kurs. Noen kurs er til bare for å gi de enkelte radiomedarbeiderne en smak av hva radio er. Da bruker vi tre-fire dager på å planlegge et par to-tre timers sendinger med nyheter, intervjuer, musikk og underholdning.
Andre kurs er mer spesialiserte. I neste uke skal jeg avholde et kurs for de stasjonene i regionen som allerede sender daglig. Det er et ti dagers kurs som skal spesielt handle om demokrati og om det kommende parlamentsvalget,og hvordan man kan dekke det best mulig. Bare det å intervjue politikere - og stille kritiske spørsmål - er en ganske uoverstigelig barriere for mange.

Pengeproblem
Herman fortel at med berre eitt fritt val bak seg, er demokrati framleis ikkje anna enn eit ord i ordboka for mange. Kursa han held er eit ledd i satsinga til dei sørafrikanske styresmaktene i bruk av radiomediet for å byggje opp landet. Neste kurs Herman planlegg, er eit to vekers kurs i korleis ein skal leie og drive ein radiostasjon.
- Problemet med å drive opplæring og utdanning her nede, er å skaffe penger til å gjennomføre kursene. Så veldig mye av arbeide går med til å søke diverse organisasjoner om penger til å avholde samlinger og kurs. Myndighetene støtter ikke slikt med en cent. Open Society Foundation (OSF) er den største giveren, men også andre organisasjoner som Unesco, den svenske Sør-Afrika-foreningen, og den tyske Eberhardt-stiftelsen har gitt penger så langt
- Kva slags programinnhald er det styresmaktene ønskjer seg?
- Det som er avgjørende for myndighetene når de avgjør om en stasjon skal få sin sendelisens, er at stasjonen skal være til for hele lokalsamfunnet, og at lokalsamfunnet skal bestemme over innholdet
- Kva slags program er det kursdeltakarane dine helst vil laga?
- Det er vel omtrent som i Norge; jentene vil lage program om ting som betyr noe, om helse og utdanning, mens gutta vil bli verdens beste platepratere....

Stor interesse for radio
Og platepratar har Herman vore sjølv, mellom anna i Bomlagadafshiboing - ja, det er ikkje sikkert namnet er rett skrivi. Fagleg har Herman eitt år ved Den Reisende Højskole (Tvind) bak seg, norsk grunnfag og to år på medielinje - dei to siste studia tok han ved det som var Distriktshøgskulen i Volda. Etter åra i Volda hamna han i NRK Finnmark, og sia gjekk vegen til Oslo. Etter kanalomlegginga i NRK flytta kragerøværingen (det er det det heiter, fortel Herman) til Trondheim før Grahamstown i Sør-Afrika vart "heime". Han fortel at Open Society Foundation har satsa millionar av kroner på lokale radiostasjonar i, men dei har ikkje pengar til dei minste radiostasjonane.
- OSF har vært den desidert mest interesserte giveren. men ettersom det nå er så stor interesse for å starte nye radioer, mottar de også en ekstrem stor søknadsbunke hvor stasjoner spør etter penger til utstyr. Derfor har de også vært nødt til å prioritere, og ser i første omgang på mulighetene for om de enkelte radiostasjonene etter hvert vil kunne klare seg uten hjelp; - at deres reklameinntekter mm har potensial til å kunne gjøre radioen uavhengig av støtte. Men fortsatt gir de penger til stasjoner som er lokalisert på sånne plasser som gjør at de aldri vil kunne bli noe glitrende forretningsforetak..
- Kva slags utstyr har du med deg når du dreg rundt og held kurs?
- Jeg har nå i over to måneder lånt en discomikser som er ombygd til et lite utendørs studio med to cd-spillere, en kassettspiller og to mikrofon-innganger. Den er perfekt til formålet.
- Kva slags vanskar har du støytt på undervegs?
- Jeg kan ikke komme på noen, men det er mange andre ting å ta hensyn til enn man er vant til. For eksempel sånne ting som at folk mange steder ikke har penger, og da mener jeg virkelig ingen penger. Og da må man styre mye med å ordne med mat og transport under slike kurs.

Spør på xhosa, få svar på engelsk
Språkforholda i Sør-Afrika er noko meir innfløkte enn i Noreg, for å seia det forsiktig. Mellom dei to "kvite" språka engelsk og afrikaans, går det delvis ei kulturell grense. Desse to språka står på si side delvis i ein kulturell, politisk og etnisk opposisjon til dei språka som dei svarte snakkar. Dessutan har Sør-Afrika også eit betydeleg indisk innslag - det var her Mahatma Gandhi voks opp. Språkmylderet fører til at folk blandar til dømes xhosa, sotho og engelsk i radioen, ikkje berre i eitt og same program, men gjerne også i ei setning.
- Folk her nede er flerspråklige, det vil si at alle kan ihvertfall snakke tre-fire språk. Og dermed hopper de mellom disse
språkene hele tida, avhengig av hvem som lytter og det enkelts språks tilfang på ord. Denne blandingen av språk, riktignok ikke i samme setning, er også gjennomført av SABC. Der hender det ofte at intervjueren for eksempel spør på xhosa og intervjuobjektet svarer på engelsk eller omvendt.
- Har du sjølv vore ute for språkproblem?
- Når man ikke kan mer enn fire ord på xhosa har man ikke engang nok forståelse til å oppfatte det som et språkproblem! Engelskkunnskapene er stort sett gode, men på de mest isolerte stedene, er det greitt å ha en som oversetter det grøvste av hva jeg sier til xhosa, sotho eller afrikaans.

SABC har favorittkanalen
I Sør-Afrika blir det produsert opptrekksradioar, enkle radioapparat som ein kan trekke opp, og som går utan batteri. Slike radioapparat har Herman berre sett utstilt, og han kan fortelja at oppfinnaren nå har lansert opptrekkbare datamaskiner (lap-topar), som sikkert kan finne ein marknad blant pengesterke folk i område med strøm- og batterimangel.
- I telefonrapportar til 9-11 på Petre har du fortalt om godveret i Sør-Afrika, og var ikkje misunneleg på oss i Noreg. Men saknar du norsk radio?
- Ikke akkurat. SABC har en glitrende snakkeradio som gir meg alt jeg trenger. Det er en meget populær utgave av Kulturkanalen som dekker alle mine radiobehov. Ellers er radiolandskapet ikke spesielt ok. En bråte stasjoner spiller
60-80-tallshit, og det gjør jo bare at man får frysninger! Men bor man i en by med universitetsradio, noe jeg gjør, får man også med seg det siste av musikk.
- Norske P4 har jo ein stasjon i Sør-Afrika, er den populær?
- Alt jeg vet er at de har en smooth-jazzkanal i Cape Town hvor de måtte si opp en del av dj'ene for et par måneder siden. De har også fått konsesjon til å starte samme type radio i Durban.Men at det er en P4-stasjon, er vel å ta for hardt i. Det er tidligere apartheid-ofre som sitter med majoriteten av aksjene (trur jeg). Men navnet er P4, og logoen er den samme som vi er kjent med fra Norge.
I år 2000 reknar Herman med å vera attende i Noreg, og om det er NRK han går attende til, vil tida vise. Det blir neppe opplæringsavdelinga?
- Og hvorfor ikke det ???

Av Jon Peder Vestad. Intervjuet er lagt ut i desember 1998.