| Håndvåpen
til plage
I Oslo har det vært
holdt en verdenskonferanse om eller mot håndvåpen. Nyhetsmediene
har ivrig diskutert mulighetene for et globalt forbud mot håndvåpen.
I tilfelle et slikt forbud blir vedtatt og skal settes ut i livet, blir
det viktig å få klart for seg hva dette egentlig handler om.
Av Bjarte Alme
Jeg oppfatter to eller tre
alternativer:
Dersom en med håndvåpen
mener rett og slett håndvåpen i tradisjonell norsk forstand,
sier ordboka: «Fellesord for håndskytevåpen og blanke
våpen.» Det betyr med andre ord at «håndvåpen»
omfatter både sverd og kniv, stridsøks og sabel osv.,
i tillegg til alle slags «håndskytevåpen». Å
forby sverd ville være uproblematisk fra min synsvinkel.
Det er imidlertid en mulighet
for at en med håndvåpen i dette tilfellet bare tenker på
det som på norsk altså kalles «håndskytevåpen».
Ifølge norske ordbøker er dette «skytevåpen som
kan bæres og betjenes av en person». Håndskytevåpen
omfatter med andre ord alt fra pistoler, revolvere, maskinpistoler, karabiner,
geværer (fra munnladnings- til automat-), maskingeværer og
til hagler og luftgevær. Mange ville nok være med på
å forby alt dette. Men det betyr da vel i praksis også et forbud
mot militær forsvarsvirksomhet.
Kanskje mener en med håndvåpen
det samme som engelsk «handgun», som er et våpen «held
in one hand when fired». Da gjelder det plutselig bare pistoler
og revolvere, men det er altså ikke det håndvåpen har
brukt å bety på norsk. Her gjelder det altså å
sikte godt også språklig. Ellers risikerer vi vel at Nato og
sånt blir nedlagt ved en misforståelse.
*
Etter at det ovenfor var
skrevet, fant jeg i en Oslo-avis ordet «småvåpen»,
visstnok i en slags oppfølging av «håndvåpen-konferansen».
«Småvåpen» (small arms?) ser nå ut til å
bety noe slikt som «håndskytevåpen».
Av Bjarte Alme.
Lagt ut på nettet
28.2. 2000. Artikkelen er publisert tidlegare.
|