E
effekt
Verkemiddel; musikk, replikk, blanding av dette eller noko anna
lydleg; blir brukt for å få oppmerksamheit eller for
å skape ei bestemd stemning
effektlyd
Lyd som blir brukt som verkemiddel for å forsterke lydbildet;
eks på e. er bremselyd br i ei trafikksak, barneskrik i ei
sak om foreldrerett
ego/ego-mik
Mikrofonen til avviklar i sjølvkøyrsstudio; er
gjerne på øyretelefon-sett
egosending > sjølvkøyrssending
eigenreklame egenreklame
Omtale av program/programinnslag i eigen kanal el andre delar
av drifta til sendarselskapet
eigenprodusert egenprodusert
Sjølvlaga, t d demo el plate som er spelt inn og gitt
ut av ein radiostasjon
einetale enetale
Monolog; programleiar el intevjuobjekt/gjest snakkar utan avbrot
ekko
Gjenlyd, atterljom, lyd(bølgje) som blir reflektert frå
noko hardt, t d ein vegg. I eit rom er det mange slike refleksjonar,
og til saman dannar dei >romklang. Eit e.inneheld lyd som blir
repetert med fallande styrke over tid (klangtid), det kan lagast
elektronisk og bli br til å skape kunstig romverknad til eit lydbilde.
ekspansjon
Utviding av lydspekter, det å gjere spenn mellom høgaste
og lågaste lyd større. E. er det motsette av >kompresjon
emfatisk trykk
Trykk som framhevar eit ord/ei ordgruppe som ber kjensler/haldningar
enkét, enquete
Rundspørjing; mini-intervju der ein oftast stiller same
spørsmål til tre el fleire (tilfeldige) personar; spørsmålet
blir teke opp att med ujamne mellomrom slik at lyttaren får
med seg emnet
ep
Plate med få spor/melodiar på kvar side; plate som
er midt imellom single og lp
equalizer
Lydfilter
eter
Øvre luftlag; atmosfære, staden luftborne signal
formidlar kringkasting; eig stoff som ein før i tida trudde
fylte himmelrommet
etermedium
Kringkasting, medium som br radiobølgjer for å sende,
dvs radio og fjernsyn
etterklang
1 Uttoning, avslutningstone, lyd som "heng att" att etter siste
akkord; e. skal ikkje kuttast for brått, men klinge litt før
han blir >feida/fjerna. 2 Akustisk inntrykk av rom; lang e.
blir oppfatta som stort rom, liten e. som lite rom
etterklangstid
Uttoningstid, tid det tek før lyd døyr i eit rom. Lang
e. fortel at eit rom er stort, og det kan vere lett for den lyden
ein vil formidle ikkje blir tydeleg nok. Kort e. kan komme av at eit rom
er lite, og passar godt for å få tydeleg tale, men ikkje til
musikk. Utforming og innreiing av eit studio påverkar e., men ein
kan også justere dette vha miksebordet
F
faderstart > fjernstart
fake
Jukse, late som, t d som om eit banda intervju går på
direkten
fake-intervju
Liksomintervju, uekte intervju; intervju der ein har dikta opp/tenkt
seg ein situasjon el prøver å gjenskape eit intervju.
F. blir ikkje berre brukt i underhaldning, men au som bilde på
mulege hendingar og haldningar, jf >høyrebilde
faktaprogram
Opplysningsprogram, sending som legg vekt på sakleg formidling
av kunnskap om eit emne. Omgrepet f. bør brukast om
>dokumentarar som behandlar stoff på ein
sakleg, "vanleg" journalistisk måte
faktaspørsmål
Spørsmål som opnar for svar som inneheld reine faktum,
ikkje meiningar: Kor mange bilar er innblanda i kjedekollisjonen?
Kva finst i acetylsalisylsyre?
falle ut
Ikkje vere høyrbar, miste kontakten, eksempelvis når
studio ikkje lenger høyrer reporter som er ute med VHF- el
UHF-sendar (el omvendt), el at telefonisk kontakt blir borte
fanfare
Kjenningsmelodi; musikksnutt som fortel at eit bestemt program(innslag)
kjem
fantom-mating
Måte å gje kondensatormikrofon arbeidsspenning på
fast post
Innslag som støtt skal vere med i eit program el som blir
sendt til faste tider; jf >knagg, >stolpe
feature
Sjanger som gjev programskaparen friheit til å bruke sine
eigne opplevingar av el oppfatningar om eit emne. F. kan vere meir
prega av skaparen enn >dokumentaren, men her er omgrepsforståinga
noko vaklande. Sjå merknaden om skiljet f./dokumentar under
>dokumentar. Jf også >faktaprogram, >montasje
feedback
1 Rundgang, akustisk tilbakekopling; kjem av at mikrofon og høgttalar
er slått på samstundes i same rom. Lyden går inn i mikrofonen
gjennom forsterkar/miksar til høgttalar, og så til mikrofonen
att. F. fører til >hyl 2 Elektrisk tilbakekopling.- lyd blir
henta frå avspelingsmaskin via miksebordet samstundes som maskina
står i opptak og får sitt eige avspelte signal i retur. Dersom
ein gjer dette varsamt, kan det vere ei naudløysing for å
lage >ekko på opptak 3 Tilbakemelding, respons
feidbar, fadbar
Muleg å feide, tone ned; om lyd som gradvis kan reduserast
i styrke; t d om melodi som berre inneheld refreng og oppatt-taking
av vers etter 2`20" - fadbar frå 2`20"
feide, fade
Eig. tone opp el ned, men oftast minske styrke på lyd;
gjerne etter kvart fjerne lyden heilt frå lydbildet
feiding, fading
Opp- el nedtoning av lyd i lydbildet. Rask f. på 1-2 sekund
gjev rask rytme, lang f. på fem sekund og meir gjev roleg rytme.
Innfeiding skjer raskare enn utfeiding
feit
God, fin - om lyd(opptak) som er spesielt god
ferdigredigert
Heilt tillaga, fullført, sendeklar - om innslag som kan
sendast
ferdigsydd
1 Reportasje, tittelprogram el l som er redigert ihop med alle
innhaldsdelar (blokker, intervjubitar osv) der dei skal vere; >finredigering
kan stå att 2 Køyreplan/program(skjema)
som er tillaga
fiberoptikk
Teknikk for overføring av bølgjer/signal ved hjelp
av syntetiske fibrar
filter
Tonekontroll, lydjusterar, innretning som kan endre lydbilde
noko
filtrere
Endre/justere lydbilde
finredigering
Etterredigering der ein tek vekk unødvendige pauser el
anna smårusk som ikkje absolutt må vekk, men som gjerne
kan fjernast. Jf >råredigering
fjernstart
Spakstart, fader start; innstilling som gjer det muleg å starte
ei avspelingsmaskin vha spaken/kanalregulatoren på miksebordet
flak
Ark med programopplysningar
flate
Del av sendedøgn/-tid, t d ettermiddagsflate
fleirsporsopptakar flersporsopptaker
Bandspelar som kan spele av (minst) to spor på eit lydband,
dvs at ein kan snu eit band og spele inn/av "baksida". Sjå
elles >fullsporsopptakar
flying (start)
Redigering der ein kopierer delar av råopptak el andre lydkjelder
til eit sendeband (masterband). Eit bestemt >lydstrekk på ei avspelingsmaskin
er lagt klart, og ein set i gang sendebandet på opptaksmaskina nokre
sekund før denne delen av råopptaket skal inn. Når
masterbandet har spelt av det som skal liggje før det nye lydstrekket
og altså nådd staden der neste del av opptaket skal inn, trykkjer
ein først ned play-knappen på avspelingsmaskina og deretter
opptaks-knappen på opptaksmaskina. Ved hjelp av f. unngår
ein "hol" mellom det som fanst på masterbandet frå før
og den nye delen som no er redigert inn. Dette gjev mjuke overgangar, i
motsetning til dei harde overgangane ein får når ein >klipper
flyktig
Ustadig, skiftande; karakteristikk av etermedium, der det sende
forsvinn for publikum når det blir sendt ("sendt er glemt"!)
i motsetning til avismediet, som er varig el bestandig
flyt
Samanheng, glid, driv. Ein avviklar som snakkar lett og har god
språkføring og/el stemmebruk, har god f., ei sending
kan ha god el dårleg f.
FM
Frekvensmodulasjon/-modulering, kringkasting på meterbølgje.
Eig endring av frekvens i berebølgje i takt med lydsvingingar, -
i sendingar på FM avgjer styrka på lydsignalet det avviket
radiosignalet har frå ein senterfrekvens. FM blir br til satellittoverføring,
i motsetning til >AM. FM-bandet ligg på frekvensområdet mellom
87og 108 MHz (ultrakortbølgje); i Aust-Europa har frekvensområdet
mellom 66 og 73 MHz vore brukt. UKW - Ultrakurzwelle - er den tyske nemninga
for FM
forlytting/FL/PFL
Det å kunne høyre på noko frå ei lydkjelde
(cd-spelar, bandspelar osv) utan å opne spaken på miksebordet.
F. gjer det altså muleg å høyre på programinnhald
medan sending går, utan at det ein høyrer, kjem over eteren.
F. blir forkorta FL og PFL (Pre Fader Listening); jf >cue
format
Programform, sjanger
formatering
1 Profilering, målgrupperetting; det at musikkval og sendingsinnhald
i større el mindre grad er bestemt av ein overordna programpolitikk
2 Klargjering av diskett til bruk ved å leggje inn styredata
formidlingsradio
Allmennradio, radioverksemd som er uavhengig av særinteresser/spesielle
lyttargrupper. Ordet f. har vorte br om nærkringkasting med utgpkt
i pressemiljø
forspel/fsp forspill
Del av melodi før song/verbalinnslag kjem igang; fsp. er forkortinga
i køyreplaner og på plateomslag. F. er mye brukt til å
prate oppå og blir merka av som t d 15" fsp; fsp 11/24" vil seie
at det er taktskifte el noko anna (nynning, song) som gjer at det tek seg
best ut å prate anten 11 el 24 sekund uti melodien.
forsterkar forsterker
Apparat som gjer elektriske signal sterkare, særleg så
ein får sterkare lydsignal
forsterkarstøy forsterkerstøy
Brumming el annan ulåt frå forsterkaren
forteljar forteller
Ein som fortel, t d i barneprogram; jf også >opplesar
forteljarstemme fortellerstemme
Ein som har rolle som forteljar, t d i radioteater; jf
> kommentatorstemme
fortaum fortom
"Blank" bandsløyfe, del av lydband utan magnetoksydbelegg
på. På f. kan ein ikkje gjere opptak
forvrengje forvrenge
1 Endre lydkvaliteten for å gjere ei stemme ugjenkjenneleg
2 Spele inn noko med for sterkt lydnivå 3 Dra eit saksinnhald
for langt, behandle sanning for fritt
fullsporsopptakar fullsporsopptaker
Bandspelar som er laga for å bruke heile bandbreidda ved
inn- og avspeling. På ein f. kan ein ikkje snu eit band og
spele inn/av "baksida". Jf >fleirsporsopptakar
frakk
Klistrepapir til bandeske; papiret blir festa på bandeska,
slik at ein kan skrive programopplysningar som inn- og ut-stikkord,
lengd på innslag osv der
framføring
Formidling, framstilling; t d brukt om avvikling av nyheiter
og det å medverke i eit program med eit musikkinslag; f. kan
vere god el dårleg
frekvens
1 Tal på periodar/svingingar per sekund 2 Sende-"stad"
på meterband, innstillingspunkt for mottak av ein radiostasjon
føljetong
Framhaldsforteljing, serie; helst om ein opplesningsserie, men
også brukt om ei sak som går att over fleire dagar el
lengre tid; av fr feuilleton `lite blad`
førehandsomtale forhåndsomtale
Opplysning om innslag, program el tilstelling på førehand
førehandsreklame forhåndsreklame
Annonsering for noko i forkant, er gjerne meir likt reklame i
form enn førehandsomtale
førehandssak forhåndssak
Programinnslag om noko som skal hende, eksempelvis ei tilstelning el
ein film. Føremålet er å skape blest el
fortelje om førebuingar, nerver o l
førehandssamtale forhåndssamtale
1 Prat med intervjuobjekt for å klargjere gangen el innhaldet
i eit kommande intervju 2 Førehandssak
førstelyttar førstelytter
Den første som høyrer og kan gje tilbakemelding
på ei sak el sending , ofte teknikar el kollega som høyrer
noko før/medan det blir sendt
førstesak
>Toppsak, oppslag, det innslaget som kjem først i sendinga
og som blir sett på som den viktigaste
G
gain
Forsterking
gje teikn gi tegn
Varsle, seie frå utan ord. Programleiar gjev f eks teikn om at
han er klar, vil inn på lufta el l; frå kontrollrommet blir
det gitt teikn om at ein telefon er "inne", ei plate er klar o l
- fingerspråk og hovudbruk er flittig br til å gje teikn
gjenferd
Melodi som har vore på ei speleliste, har falle ut og så
komme inn att
gjengangar gjenganger
Menneske, emne el musikk som stadig vekk dukkar opp i sendingar
gjengje gjengi
Sitere, referere; dersom dette skjer ordrett, er det vanleg å
seie frå om det, elles er det i norsk journalistikk nok å
g. innhald/meining
gjennomlytting
Høyre gjennom råopptak, innslag el program, oftast
før det blir sendt (sjølvsagt for råopptak!)
gjennomgangsmusikk
Melodi som går att i ein reportasje innslag el eit program
gladsak
Innslag som skal underhalde el more; spesielt br om "lett" nyheit
gram
1 Grammofonplate; forkorting br på køyreplan vsa
pl om vinylplate som lydkjelde i motsetning til t d bandinnslag
2 Forkorting for inngang (kontakt) på teknisk utstyr gratisreklame
Omtale som det ikkje blir betalt for; når noko blir kalla
g. er omtala ofte vel rosande og ukritisk
graut grøt
Dårleg lyd
gruggen
Uklar, hås, grumsete - helst om stemme
gruppeintervju
Intervju med fleire deltakarar
grønt lys
1 Ikkje på lufta, ikkje sending; klart for prat mellom
t d studio og kontrollrom utan at samtala blir send over eteren
2 På lufta, sending i gang - ved sjølvkøyr
grå
Uopplagd, ugod, trøytt - om stemme som t d sprekk lett;
jf >gruggen
gå i opptak
Bandleggje, ta opp
gå oppå
Snakke over noko anna som blir sendt, som regel musikk
gå på øyret
Gje opplysning over regilinja, slik at beskjeden ikkje kjem på
lufta; i somme tilfelle kan øyretelefonane >lekke, slik at
publikum høyrer det
gå ut
1 Slutte, avrunde, vere ferdig; gjerne knytt til tidspunkt: Vi
går ut fem sekund over tida 2 Sende, vere på lufta:
No går vi ut!
H
hakk
Snitt, ripe i overflate på ei plate; fører ofte
til at delar av eit musikkstykke blir spelt om att og om att
hakkete
1 Oppstylta, stakkato - om framføringsmåte
2 Oppripa, med hakk i
handmik, handmikrofon håndmik, håndmikrofon
Mikrofon til reportasjebruk, ofte >dynamisk mikrofon som toler
ein støyt
handstøy håndstøy
Skurring el annan ulyd pga at ein kjem borti mikrofonen
halvdød
Emne som ikkje er brennaktuelt lenger, men som ein kan lage sak
om seinare
hallodame/-mann
Programannonsør, presentatør; person som m a har
ansvar for å snakke i overgangane mellom ulike program og for
å fylle >hol i sendeskjema
hann
Plugg med piggar/pinner; motsett av >hoe
hardcue
Avtale sluttstikkord
harddisk/HD
Elektronisk lagringsstad og kjelde; lyd og teikn blir teke opp, lagra
på og avspelt frå magnetplate i datamaskin ved hjelp av datateknologi.
HD er forkortinga br i køyreplaner
harddiskredigering
Ferdiglaging av innslag ved hjelp av datamaskin
hastigheit hastighet
Inn- og avspelingsfart; 3 3/4 >tps er minste h., 7 1/2 er den
mellomste (br på Nagra-band), 15 er største h. (br på
studiomaskiner)
hastigheitsregulator
Knapp på studiobandspelar der ein kan stille inn den bandhastigheita
ein ønskjer
head > topp
headlines
"Overskrifter", toppar; korthogde og innhaldsmette setningar
som innleier mange nyheitssendingar; kan au opne andre programtypar
headset
>Øyretelefon med mikrofon
heavy rotation
Det at ei plate blir spelt så og så mange gonger om dagen;
ein slags >formatering; jf også >a-liste
hengjekontakt hengekontakt
Straumkontakt for lause leidningar
hertz/Hz
Svinging per sekund, eining for frekvens; etter den ty fysikaren
H. Hertz, 1857-94
HF
High frequency, forkorting br om trådlaust reportasjeutstyr
som br >VHF- og >UHF-frekvensar. HF blir br til m a direkterapport
el direkteopptak frå ein opptaksstad til kontrollrom Ein reporter
som br HF-utstyr, kan kallast ein HF- reporter, eit innslag som kjem via
HF eit HF-innslag, osv
HF-sett
Berbart reportasjeutstyr, med sendar, mottakar, batteri og antenne
i ei eining
HK
Hovudkontroll, sentralt kontrollrom for teknisk avvikling (kringkasting)
hoe hunn
Plugg som >hann skal inn i
hol hull
1 Pause, tid utan programinnhald - i programplanlegging om tid ein
ikkje veit kva ein skal fylle med, el under sending om tid utan tale
el musikk, som kjem av at ei plate er for stutt, at ein ikkje greier å
>dra ut eit >studiostikk el l 2 Tomrom, "svupp" i eit programinnslag
- pga dårleg redigering
hopp
Sprang i lydstyrke
hosteknapp
Knapp som koplar vekk studiomikrofonen frå "lufta". Må
ein hoste el kremte medan ein avviklar, kan ein trykke ned h., som stengjer
studiomikrofonen medan ein held knappen nede
hovudoppslag hovedoppslag
Emne/hending ein legg mest vekt på i ei sending, oftast
førstesak; eig avisuttrykk
hovudsak hovedsak
Emne/hending ein gjev mest tid og oppmerksamheit i ei sending;
ikkje nødvendigvis dss hovudoppslag
hovudtelefon hodetelefon
Høyretelefon, ofte festa i bøyel over hovudet;
>headset
hunn > hoe
Huset
Hovudkontoret, sentralredaksjonen; ofte br om NRK-senteret på
Marienlyst
husradio
Sending som går over lukka nett og ikkje over eteren, t
d h. send ved Høgskulen i Volda
hybrid > telefonoverdrag
hyl
Høg ulyd, kan komme av >rundgang
høyrebilde hørebilde
Stutt høyrespel, sketsj; h. kan brukast for å vise
ein tenkt situasjon, t d som eit >oppspark til eit emne som skal
behandlast
høyrespel hørespill
Radioteaterstykke, radiodrama
høyrespelpause hørespillpause
Sceneskifte, "lang"-pause på to-tre sekund. Ei h. fortel
at ein flyttar seg i tid, kanskje også i stad og emne. Ein
liknande effekt kan ein få ved full utfeiding og rask innfeiding