A
ADC
Eining som omformar >analog lyd til >digital lyd; av eng Analog
to Digital Converter
ad lib, ad libitum
Fri tale, improvisasjon - om studiostikk el direkteinnslag der berre
emnet er klart på førehand, og ein seier det som fell
seg
A4-sak
1 Innslag som er laga på ein enkel måte, kanskje
fordi det bør vere enkelt i
form 2 Sak som det er lett å lage noko om, t d at
det er lett å få klare svar frå intervjuobjekt
aktivitetsradio
Hobbyradio, stasjon der sjølve radiodrifta er det viktige;
ein type nærradio
aktualitet
Emne som ikkje nødvendigvis er noka nyheit, men som (alltid)
kan liggje i nyheitsbildet. Ei aktualitetssak kan vere lengre enn
ei vanleg nyheitssak, og kan brette ut emnet ved hjelp av t d diskusjon
og/eller utdjuping
akustikk
1 Lydforhold i eit rom 2 Lære om lyd, særleg
br om korleis romutforming og
-inventar verkar på lyd
a-liste
Liste over melodiar som skal spelast oftare enn andre; jf >heavy
rotation
a-låt
Melodi som er på den mest aktuelle spelelista
allmennkringkasting
Stasjonsprofil der det blir lagt vekt på å gje programtilbod
som nyheiter, kultur, opplysning og underhaldning. I a. har ein ei brei
målgruppe, dvs at ein også skal gje programtilbod til mindre
målgrupper. Ordet dekkjer om lag det same som eng `public service`.
Både NRK og P4 driv a.
allmennradio
Stasjon eller program som er redaksjonelt uavhengig av statsmakt,
mulege eigarinteresser el særskilte grupper i samfunnet, og
som har til føremål å spreie informasjon, kultur
og underhaldning til eit breitt publikum; jf allmennkringkasting
AM
Eig amplitudemodulasjon, lydsignalet avgjer styrken på
det utsende radiosignalet. Forkortinga AM blir på eng br om
>mellombølgje, 520 - 1608 kHz, men også på lang-
og kortbølgje br ein amplitudemodulasjon
analog lyd
Lyd som er representert ved spenningsvariasjonar som følgjer
styrka til lyden som blir send frå kjelda, i motsetning til
>digital lyd. Analog tyder `som samsvarer`, `liknande`, `tilsvarande`
annonsere
1 Fortelje kva som kjem av program eller programinnslag 2 Reklamere
annonsør
1 Ein som har meldingsteneste, hallomann/-dame, programannonsør
2 Verksemd som har kjøpt reklametid
anmeldelse, melding
Kritikk av bok, plate, konsert osv; ikkje dss >omtale
anrop
Standardfrase som fortel kva stasjon som sender, gjerne i følgje
med ein kjenningsmelodi. I amatørradio er a. frasen eller
morsesignalet som blir brukt for å få kontakt med andre
radioamatørar
anslag
1 Opning av ei sending eller ei sak. A. skal ved hjelp av lydsnuttar
(replikkar eller annan lydbruk) skape interesse for det som kjem, el på
andre måtar vere særmerkt for innhaldet. A. kan vere skilt
frå sjølve saka i tid (>oppspark) 2 Dei første tonane
i ein melodi
anton
Forfallsarkiv, arkivskuffe som er inndelt etter dato og månad.
A. inneheld tips som bør sjekkast til bestemde tider, invitasjonar
til pressekonferansar, utklypp som inneheld interessante datoar osv.
A. er oppkalla etter NRK-mannen Anton Blom
antonette
Ressursliste/arkiv over kvinner som sit på kunnskap innan
ulike fagfelt
aproposmusikk
Musikk som høver til eit emne som blir teke opp. A. kan
lett bli platt dersom musikken er for opplagt til emnet, el at musikkvalet
slett ikkje høver til emnet
arkiv
Samling av eldre meldingar, innslag, program osv. I a. kan ein
også ha artiklar, råopptak osv som ein kan hente fram
for å bruke i arbeidet med ei ny sak
arkivnummer
Registreringsnummer for plater, band, bøker osv
arkivopptak
Opptak som er henta frå >arkivet. Når ordet a. blir brukt
i annonsering, er det ofte eit teikn på at ein eller fleire
som vi høyrer i opptaket, er døde
arm
Stong med påsett stift brukt til avspeling av vinylplatter,
pickup på platespelar
artikulasjon
Det å artikulere; måte å uttale lyd el ord
på
assigne
Velje kjelde til ein bestemt kanal i ein Select-miksar
asynkron
Ulik i tid; sendar og mottakar er ikkje tidssynkronisert
augevitneskildring øyenvitneskildring
Fråsegn frå ein som har sett ei hending, t d ein
brann eller bilkrasj
autentisk
Ekte, uforfalska, pålitande
aux
Ekstra ut-/ inngang, tapning på lydforsterkarar og -miksarar.
A. kjem av eng `auxiliary`, hjelpe-, tilleggs-
avrunding
Avslutning av eit innslag eller ei sending
avviklar avvikler
Programleiar, den som ut- og innannonserer (i) eit program, programvert
avvikling
1 Programleiing 2 Teknisk gjennomføring av ei sending
avspelar avspiller
Band-, cart-, CD-, DAT-, kassett-, minidisc- eller platespelar.
Også avspelingsfunksjonen på ei harddiskmaskin kan ein
kalle a.
avspelingshovud avspillingshode
Del av bandspelar som "les av" lyd på opptaksband. Eit
a. omformar magnetfelta på lydband til elektroniske signal.
Jf >lydhovud
B
back-up > kopi
bake inn
Leggje inn t d bakgrunnsinformasjon i ei sak, få noko til
å høyre ihop
bakgrunn
Opplysning om det som ligg før eller rundt ei hending;
grunnlaget, årsakssamanhengen eller føresetnadene for
ei hending
bakgrunnslyd
Lyd som er med på eit opptak, men som ikkje er hovudbodskap.
B. skal vere svakare enn t d stemma til intervjuobjektet, og er ofte
stemningsskapar
balanse
1 Fordeling av lyd mellom ulike kanalar/høgttalarar
2 Styrkeforhold mellom ulike lydkjelder, god/dårleg b.
3 Jamvekt mellom ulike syn i ei sak
band bånd
Det ein gjer eller lagrar opptak på, som t d magnetofonband
eller kassettband
bandbreidde båndbredde
1 Breidd på lydband. B. på spoleband er til vanleg
1/4" (kvarttoms) 2 Frekvensområde avgrensa av ein nedre
og øvre grensefrekvens.. >SSB utnyttar berre halve b., medan
ein i mono- og stereo-kringkasting bruker heile b. på frekvensen
bande bånde
Gjere opptak (på bandspelar)
bandeske båndeske
Papp- eller plastomslag til >band. På >frakken på
b. står opplysningar om det bandet inneheld, og arkiverte band
har >arkivnummer
bandhastigheit båndhastighet
Farten eit band skal spelast av i; 3 3/4 >tps er minste fart,
7 1/2 er mellomste (farten Nagra-band blir spelt inn i) og 15 er
største b. (br på bandspelar i studio)
bandleggje båndlegge
Gjere opptak
bandsalat båndsalat
Band som har vikla og vasa seg ihop i el utanfor bandspelar
bandslave båndslave
Teknisk assistent, ein som har til hovudoppgåve å
leggje band på bandspelarar, >cue band og spole av etter bruk
bandsløyfe båndsløyfe
Samanskøytt lydband, "endelaust" lydband. Ei b. er stutt
både i lengd og i opptaksmengd, er utan start el slutt, og
kan t d vere brukt til jingleavspeling frå >cartboks
bandspelar/bsp båndspiller
Opptaks- og/eller avspelingsmaskin. Til vanleg kallar ein dei
store bandspelarane (som Studer-maskiner) i studio for b., medan
dei slepbare maskinene blir kalla >Nagra. Tidlegare vart b. kalla
>magnetofon. I køyreplaner blir forkortinga bsp br om b.
bandspole båndspole
Kjerne som band ligg på
bandstøy båndstøy
Ulyd som kjem frå eit band attåt det som er spelt
inn på bandet
bandverkstad båndverksted
Stad der folk kan eksperimentere med lyd og opptak
barneintervju
Samtale/intervju med ungar
BASYS
Datasystem brukt i NRK, jf >bayse
bass
Djupaste del av eit tonespektrum
basskutt
Fjerning av dei djupaste tonane
batteritest
Kontroll av at batteri i t d ein Nagra verkar
bayse
Å skrive meldingar til andre via BASYS-systemet til NRK
begrensar begrenser
Innretning som gjer det muleg at lydstyrka ikkje blir høgare
enn det ho skal vere
berebølgje bærebølge
Høgfrekvente svingingar i form av ei konstant elektronisk
bølgje som går ut frå antenna på ein radiosendar.
B. blir oppfanga som informasjonsbølgje som ikkje inneheld
anna enn "luft"-lyd, dvs som fortel at ein sendar er på frekvensen,
utan å sende program
berøringsstøy
Ulyd som kjem av at noko/n kjem borti mikrofonen
bestemmelsesstad bestemmelsessted
Mål for lyd; destinasjon
beste sendetid
Tidspunkt da ein når flest - for NRK og P4 sin del er det
mellom 7 og 9 om morgonen og ca 15 til 17 om ettermiddagen
betoning
Trykk, vektlegging i uttale av ord
bimedial
Med to medium som arbeidsområde, oftast brukt om det å
arbeide i/for både radio og fjernsyn
bisitter
Sidekommentator, medprogramleiar; om ein som ikkje har programleiaransvar,
men som er med og kommenterer t d overføring av ei idrettstevling.
Ein b. er ofte ikkje journalist til dagleg
blindteip, blindtape
>Skiljeband, lydband som ein ikkje kan gjere opptak på.
Ein b. blir br til å lage skilje mellom ulike innslag på
eit spoleband
blinklåt
Melodi som finst på >A-lista, og som blir spelt spesielt
ofte. Også kalla powerplay, >a-låt, >susar; jf også
>heavy rotation
blokk
Gjenforteljing, faktaformidling, samandrag, framført av
ein journalist. Ei b. blir ofte br til å gjenfortelje
innhaldet frå eit intervju, slik at det blir kortare, faktametta
og tydelegare. Intervjudelar kan leggjast t d før/etter ei
b., men ho kan også stå åleine. I b. kan journalisten
ordleggje seg slik at saka lettare flyttar seg frå eitt emne
til eit anna, og ho kan brukast til å dekkje over dårleg lyd,
eit kronglete spørsmål el eit innfløkt svar.
Det er sjeldan noko anna enn studiolyd i ei b. Ei kortare utgåve
av b. er >bru 2. Jf også >direkteblokk
blokke
1 Gjenfortelje noko på ein (stutt og) faktametta måte
2 Å skrive ei blokk
blåse
1 Gjere kjent, kringkaste noko for fyrste gong, f eks å
avsløre namnet på ei kjelde 2 Gjere ei sak stor
i omfang
blåse ut
Bruke for mye pust i mikrofonen, slik at det blir ein skjemmande
lyd av det
bobler
Melodi(ar) som ligg godt an til å bli populær
bodskapsradio budskapsradio
Stasjon eller program som har til føremål å
formidle spesielle politiske, kulturelle eller religiøse verdiar,
og som er drive av tilsvarande organisasjonar
boke, booke
Tinge, gjere avttale, t d om >studiotid
boksemusikk
Musikkinnspeling med særordning for betaling
boksmat
Innslag som er bandlagt, eller som ikkje er heilt nylaga
bom
Arm til å feste mikrofonen på, slik at ein kjem nærare
lydkjelda
bordmik
Mikrofon som står på studiobord
break > reklameblokk
bru
1 Stutt overgang som skil mellom to delar av ei sending eller
eit innslag, kan vere >lydsnutt med tekst el >jingle. Jf også
>skiljar 2 Overgangssetning(ar) som bind ihop to delar av eit
innslag, og som er framført av journalisten. Jf også >blokk
brum
Støy, ulyd som kjem frå lydkjelde; utgjer vanlegvis
100 Hz på sterkstraumsanlegg
brå (slutt)
Plutseleg avslutning av ein melodi eller innslag; kan vere avmerka
på køyreplaner
bullebur
Studio som nyheitsbulletengar blir sende frå
bulleteng/bull, bulletin
Stutt nyheitssending, i hovudsak sett saman av meldingar. B.
blir forkorta bull
bulletengredaktør
Ansvarleg for nyheitsbulleteng, bulleteng-avviklar
bunke
1 Knippe >nyheitsmeldingar, >mellomstikk o l 2 Samling
kort eller brev frå lyttarar
Buret > bullebur
butt i butt
Rett på, kant i kant - om å leggje eit nytt innslag rett
etter eit anna, utan studiostikk mellom, eller starte musikk straks innanonsering
er ferdig (ikkje feide inn/snakke på forspel)
bygderadio
Nærradio i bygde-Noreg; også brukt for å karakterisere
radiosendingar som ikkje passar med profesjonelle krav, jf >nærradio.
byråstoff
Artikkel el notis frå nyheitsbyrå, jf >nyheitstelegram.
Er noko b., er det spreidd til mange redaksjonar, og ein sit ikkje
med emnet åleine
bølgjelengde bølgelengde
Frekvens, stad i frekvensområde på t d kortbølgja
der ein stasjon sender; eig kortaste avstand mellom to punkt som
har same svingetilstand
C
cannonkontakt
Kontakt på (lyd-)leidning, har namn etter tilverkaren
capstan
Drivveksling, innretning på bandspelar som sørjer
for at band blir spelt av i rett fart
cartboks
Avspelar for små bandsløyfer med t d jinglar og reklamesnuttar.
Ein c. slår seg av av seg sjølv når eit opptak
er ferdig
cart, cartridge
8-spors kassettband, kassetthus med endelaus bandsløyfe.
På ein c. er det spelt inn opptak opp til eit par minutt. Når
eit opptak er ferdig, ligg det klart til bruk på ny
cd
Kompaktplate; plate som blir spelt av digitalt ved hjelp av laserstråle
chassiskontakt
Fastskruvd straumkontakt for koplingsfelt
contemporary (music)
Listepop, musikk som er aktuell for tida, i motsetning til t
d >oldies. C. betyr eig `samtidsmusikk`
cover
1 Omslag på kassett eller plate 2 Melodi framført
av ein annan enn den som fyrst spelte han inn
credit > kreditt
cue
1 Leggje klar eit innslag på avspelingsmaskin; jf også
>forlytt 2 Gje teikn, f eks at teknikar gjev beskjed på
øyret om at eit intervjuobjekt er klart på telefon, blinkar
med raudt lys el l
cuehøgttalar cuehøyttaler
Høgttalar på avspelingsmaskin som ein kan forlytte
på, utan at det ein høyrer blir sendt på lufta
cueknapp
Knapp ein held ned for at ein lettare skal kunna lytte til ei
lydkjelde før lyden blir send på lufta
D
DAB
Digital lydkringkasting, av Digital Audio Broadcast; digitalt
sendesystem
DAC
Omgjering av digitale signal til analoge; av eng Digital to Analog
Converter
dagen derpå-stemme
Rå el rusten stemme som lett kan sprekke; jf >gruggen
dagsordensak
Emne som ein ikkje kan unngå å lage sak om; det som
blir sett på som den viktigaste saka om dagen. Ei d. er ein
aldri (el sjeldan) åleine om
Dalet
Datasystem brukt ved medieutdanningane til Høgskulen i
Volda
dampradio
Radiokringkasting, fleipenamn på det gammaldagse radiomediet
i motsetning til det meir moderne og dynamiske fjernsynsmediet
DAT
Digitalt opptaks- og avspelingssystem som bruker band; tilhøyrer
den tekniske generasjonen etter >Nagra. DAT kjem av eng `Digital
Audio Tape`
dataredigering
Bearbeiding og ferdiglaging av innslag vha datamaskin
DAVID
Datasystem brukt i NRK
DCC
Lagringsutstyr for lyd, samkøyrbart med vanleg lydkassett.
DCC står for eng Digital Compact Cassette
dekkje dekke
1 Sende til, nå fram til, bli motteke i 2 Ta for
seg eit emne, sende noko om
dekningsgrad
1 Oppslutning hos publikum eller ei bestemd målgruppe
2 Nedslag/mottaking i eit landområde
dekningsområde
Nedslagsfelt, område eller gruppe(r) ein når eller
ønskjer å nå
delay
Forseinking av lydsignal
demo
Prøveinnspeling av musikk, musikk som ikkje er gitt ut,
men som kan spelast
desibel/dB
Måleeining for lydtrykk/lydstyrke
dialog
Samtale, replikkveksling mellom to; gjerne mellom partar som
er ueinige, og med programleiar i bakgrunnen som den som "uhøyrleg"
styrer d., ev med journalist og intervjuobjekt som deltakarar
DIGAS
Dataprogram laga av produsenten David, som også står
bak Newspalyer
digital lyd
Lyd lagra som to-talskode og formidla av elektroniske impulsar
(`0` og `1`, kontakt/ikkje-kontakt), i motsetning til >analog lyd.
Digital lyd kan vere analog lyd som er spelt inn vha digitalt utstyr
som >ADC
diksjon
Måte å seie fram replikkar eller songtekstar på,
stemmeføring, uttalemåte
direkte
Ikkje i opptak, utan omvegar, samstundes som noko skjer
direkteblokk
>Blokk framført i studio el ute under sending, ikkje lesen
inn/teken opp på førehand: tilsvarar fjesing og standup
på fjernsyn
direkteradio, direktesending
Sending der ikkje noko av det verbale ligg på band
direkterapport
Innslag på direkten
direktiv mikrofon
Mikrofon med "sikte", mikrofon som blir retta mot ei spesiell
lydkjelde og kan gjere opptak av denne kjelda på god avstand
disc operating system/DOS
Operativsystem som gjer det muleg for brukaren å flytte
data og program til og frå ein harddisk
discman
Berbar cd-spelar
diskant
Øvste, lysaste og/eller spissaste del av stemme- og toneleiet
diskantkutt
Fjerning av dei øvste (lysaste, spissaste) lydane
display > teiknrute
distriktskontor, DK
Redaksjon i NRK utanfor kanalsentra på Tyholt og Marienlyst.
Medarbeidarane på d. lagar først og fremst program for
lyttarar i sitt eige fylke, men nokre er også knytta til sentralredaksjonar/har
eigne program el faste postar på riksnettet. DK er NRK-forkortinga
for distriktskontor
distriktssending
Program som blir sendt frå distriktskontor
dobbelannonsere
Seie det same i innannonseringa som først i eit innslag
el program; det å d. er noko ein prøver å unngå
dobbeltpust
To inn- eller utpustingar frå to lydstrekk som er redigert saman.
Når ein redigerer, må d. fjernast
dobbeltspørsmål
Spørsmål som i grunnen inneheld to ulike spørsmålsstillingar
og krev to svar: Kva er det viktigaste i denne saka for dykk, er
det å tape minst muleg?
dok. > dokumentasjonsband
dokumentar
1 Sjanger som byggjer på faktum, intervju, dokument og andre
kjelder som let seg identifisere 2 Programform der ein legg vekt
på korleis verkelegheita kan opplevast eller bli forstått,
anten av den som har laga programmet, eller av intervjuobjekt/folk som
medverkar
Merknad: Dette omgrepet er vanskeleg, m a fordi at sjølve
ordet d. signaliserer det som ligg i pkt 1 over, dvs at d. er ein slags
>faktaprogram. Oppfatninga vi finn i pkt 2 blir brukt av ein del d.-skaparar,
og det ligg nærare >feature. Både d. og feature kan formidle
uomstridde faktum, men dei kan ikkje kallast faktaprogram pga at dei har
ei klart personleg/subjektiv vinkling på stoffet. Feature er den
sjangeren som er mest og tydelegast prega av programskaparen, og står
friast i forhold til "verkelegheita" og "allmenne sanningar". Medan feature
spelar på kjensler og assosiasjonar, talar d. til intellekt og fornuft
(jf Røe: Radio 2 s 35). Omgrepet d. bør brukast om ei verkelegheitsbunden
formidling av subjektive inntrykk, jf pkt 2 over
dokumentasjonsband dokumentasjonsbånd
Opptak av sending(ar) for ettertida. Ein er pålagt av Statens
Medieforvaltning å lagre d. i tre månader
dokumentasjonsopptak
Opptak som blir bevart for ettertida, til dømes >råopptak
med innhaldsbolkar som ikkje er brukte, men som kan vere bevis for
at noko er sagt
dokumentasjonsspørsmål
Spørsmål ein stiller for å få noko heilt
klart eller bevist, sjølv om ein gjerne veit svaret på
førehand
dolby
Støyreduksjonssystem, finst i ulike variantar
dra ut
Gjere noko lenger enn nødvendig, f eks for å få
tid til å leggje klar ei plate, få inn ein telefon el
l
driftsteknikar driftstekniker
Teknikar som har ansvar for samordning av utlån av teknisk
utstyr, samordning av HF-frekvensar mm i NRK
drodling
Det å drive med tankespinn el >idemyldring for å
finne saker og innfallsvinklar
dubbing
Det å prate oppå annan prat, t d ved omsetjing/attforteljing
av noko som blir sagt på eit fremmendspråk; jf
>kommentar 2
dynamikk
1 Spenning, driv 2 Spenn mellom svakaste og sterkaste lydtrykk
t d eit instrument kan få til
dynamisk mikrofon
Mikrofon der lyd (vibrasjonar i lufta) lagar det elektriske signalet.
Omforminga frå akustisk til elektrisk lyd skjer ved at ein
spole fest til membranen i mikrofonen rører seg i eit magnetfelt.
Ein dynamisk mikrofon er utan eiga straumforsyning og forsterkar
Jf >kondensatormikrofon
død
1 Emne som det viser seg det ikkje er verdt å laga sak
om, ev at det ikkje nokon grunn til å sende ei ferdiglaga sak.
Ein grunn kan vere at andre alt har teke for seg saka 2 Utan
utslag, ute av funksjon - om lydkjelder/teknisk utstyr