«Kompetanse for framtida»

Avisåret 2014

Publisert: 23.06.2015 09:55 av Geir Tangen

Avisopplaget har falt gjennom mange år, og annonseinntektene faller mer enn opplaget. Annonseinntekter fra Internett er vanligvis ikke nok til å kompensere for nedgangen på papir. Derfor har avisene gjort mye de siste årene for å finne frem til nye inntektskilder.

Aviser på leting etter en fremtid

I de årlige rapportene Avisåret gir Sigurd Høst en oppdatert oversikt over de norske avisenes situasjon. Årets utgave gir mest plass til den digitale utviklingen. Avisene har innført betalingsordninger på nettsidene, de har laget brukervennlige e-aviser, og de har innført nye opplegg for digitalt abonnement. De legger også ut flere videoer på nettsidene. Rapporten viser status på disse områdene, og vurderer hvilken betydning de nye tiltakene har for avisenes fremtid.

Den offentlige diskusjonen er dominert av folk som forteller at papiravisene snart vil forsvinne. Derfor er det viktig å merke seg at avismønsteret fremdeles er stabilt. Ved forrige årsskifte hadde vi 229 aviser. Med en avis i avgang og to nykommere, er tallet steget til 230. Dette er det høyeste tallet siden mellomkrigstiden.

I 2014 har avisene gått over til et nytt system for opplagsberegning. I stedet for ett enkelt tall har de nå tre: Papir total, digital total og totalt nettoopplag. Hensikten med det nye systemet er å vise hvor mange som har tilgang til avisenes digitale utgaver (dvs. digital total). Totalt nettoopplag likner mye på det gamle opplagstallet, men er ikke identisk. Derfor kan man ikke beskrive opplagsutviklingen fra 2013 til 2014 helt nøyaktig.

Totalt nettoopplag for alle aviser var 2 150 000. Det betyr sannsynligvis at det har vært en nedgang på omtrent 100 000 (4,5 prosent) fra 2013. Dette er en litt sterkere nedgang enn i årene fra 2008 til 2013. På samme måte som de foregående årene, har nedgangen vært mest dramatisk for løssalgsavisene. Små lokalaviser og noen av nisjeavisene har klart seg best.

Selv om salget går ned, har avisene fortsatt å øke prisene. I 2014 var den gjennomsnittlige økningen i abonnementsprisen omtrent seks prosent for aviser med seks eller syv utgaver per uke. Dette var betydelig mer enn den generelle prisstigningen, som var 2,0 prosent. Løssalgsprisene har økt enda mer enn abonnementsprisene. Sommeren 2014 var det 58 aviser som kostet 30 kroner eller mer i løssalg. Ved begynnelsen av 2012 var det bare fem.

Digitalt opplag og digital brukerbetaling

Nesten 190 aviser hadde et registrert digitalt opplag i 2014. Samlet digitalt opplag for disse avisene var 903 000. Tidligere var det bare de som betalte separat for en digital utgave som ble regnet med. Nå telles også alle som har tilgang gjennom et komplett-abonnement, dvs. et abonnement som omfatter både papiravisen og en digital utgave. I 2013 og 2014 har mange aviser gått over til et slikt opplegg. De har laget en moderne digital utgave (e-avis), og samtidig gitt sine gamle papirabonnenter gratis tilgang.

Høsten 2014 var det 63 aviser som hadde innført et komplett-abonnement. Disse avisene hadde et samlet digitalt opplag på 841 000, dvs. 93 prosent av den digitale totalen. Bare 60 000 av det digitale opplaget kom fra de avisene som bare solgte de digitale utgavene separat. Mesteparten av dette salget gikk til personer som befant seg utenfor avisens dekningsområde, dvs. et spesialisert nisjemarked. Arbeidere i Nordsjøen og pensjonister i Spania er typiske kundegrupper.

187 aviser (81 prosent) hadde egne nyheter på Internett ved utgangen av 2014. Andelen aviser med egne nyheter var aller høyest (87 prosent) i 2009, deretter har den gått litt tilbake. Blant de som legger ut nyheter, er det blitt litt flere som legger ut minst seks egenproduserte nyhetssaker per dag og som oppdaterer sidene regelmessig. 80 aviser la ut egne videoer på nettsidene en gang per uke eller oftere, mot 45 aviser to år tidligere.

55 aviser hadde innført en betalingsordning for nettsidene ved utgangen av 2014. Dette er en fordobling siden forrige årsskifte. Litt mer enn halvparten hadde valgt en restriktiv ordning der alle eller de fleste artiklene var forbeholdt abonnenter, litt under halvparten hadde en pluss-ordning der mesteparten av nettnyhetene var åpne for alle. Bare Aftenposten brukte en meter-modell med et visst antall saker per uke som var gratis. De avisene som brukte et restriktivt betalingsopplegg, hadde en bedre opplagsutvikling i 2014 enn gjennomsnittet for sammenliknbare aviser.

Selv om avisene har gjort mye de siste årene for å skaffe seg nye digitale inntekter, tyder resultatene i denne rapporten på at de digitale inntektene ikke blir store nok. Det aller meste av avisenes inntekter kommer fremdeles fra papirutgavene, og vil gjøre det i mange år fremover.

Om rapporten

Avisåret 2014 er den tjuende rapporten i rekken. Rapportene har to deler – en statistikkdel der det er lagt stor vekt på å vise utviklingen over tid, og en kommentardel. Kommentarene beskriver langsiktige trender i opplagsutvikling og antall aviser, men tar også opp andre aktuelle temaer. Noen av opplysningene er hentet fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for Lokalaviser (LLA), men det er også mye som er samlet inn spesielt. Alle opplysningene om aviser på Internett og om digitale betalingsordninger bygger på egne registreringer.

En del av de opplysningene om digital betaling som ble samlet inn høsten 2014, er beskrevet mer inngående i rapporten Aviser og digital betaling (Rapport nr. 64/2015 fra Høgskulen i Volda).

For nærmere opplysninger om rapporten og om avisenes utvikling, ta kontakt med Sigurd Høst på tlf. 913 45 172 eller email sigurdh@hivolda.no